Får verden se noe som ligner på dette møtet i Reykjavik når Trump og Kim Jong-un møtes?

I 1986 møttes to statsledere på Reykjavik og var svært nære å avskaffe atomvåpen for alltid.

Slik gikk det ikke. Daværende president i USA, Ronald Reagan, og Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov kom ikke helt i mål.

Nå har USAs president Donald Trump takket ja til et møte med den nordkoreanske lederen Kim Jong-un. Det setter et foreløpig punktum for ordkrigen som har vært mellom de to.

Men hvilket utfall kan vi forvente om det historiske møtet blir gjennomført?

– Dette vil bli sammenlignet med Nixons besøk i Kina, men kanskje er Reagans tur til Reykjavik mer treffende, sier Paul Stares til den Hongkong-baserte avisen South China Morning Post.

Han er seniorrådgiver og direktør ved den ideelle tenketanken Council on Foreign Relations i New York.

Ronald Reagans tur til Reykjavik i 1986 var, som møtet mellom Trump og Kim, historisk. Den daværende amerikanske presidenten skulle møte generalsekretær Mikhail Gorbatsjov fra Sovjetunionen for å diskutere nedtrapping av atomvåpenlagre.

Det var første gang tanken om en verden fri for atomvåpen ble lansert på topplan. Men samtalene brøt sammen, og de to statslederne klarte ikke å bli enige om en avtale. Til tross for dette er møtet ansett for å være et vendepunkt.

– De to var svært nære å avskaffe atomvåpen for alltid. Det var et reelt gjennombrudd, sier Stares til den engelskspråklige avisen.

• Les også: Derfor sitter Xi Jinping med svarteper etter sjokknyheten om at Trump skal møte Kim

Professor Jo Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU synes ikke møtet mellom Trump og Kim kan sammenlignes med toppmøtet på Island i 1986.

– Jeg tenker at sammenligningen på sett og vis ikke holder mål. Nord-Korea er i en helt annen liga enn det Sovjetunionen var. Nord-Korea og USA er ikke likeverdige parter, men nordkoreanerne ønsker å fremstå som det, sier Jakobsen.

Jakobsens spesialområder er blant andre atomvåpenpolitikk, amerikansk utenrikspolitikk og stormaktspolitikk.

– Gir Nord-Korea legitimitet

– Sammenligningen er litt problematisk, fordi den gir legitimitet som Nord-Korea som atomvåpenstat. Verdenssamfunnet er enig i at Nord-Korea ikke skal ha atomvåpen. Dette møtet er en måte for Nord-Korea å få anerkjennelse som atommakt. Så det at USA går inn i en forhandlingsprosess på Nord-Koreas premisser og initiativ er på en måte litt ydmykende for amerikanerne, sier han.

Jakobsen sier han ikke er «veldig optimistisk med tanke på løsninger», men fremmer et mulig utfall:

– Det er urealistisk å tro at Nord-Korea går med på å legge ned atomvåpenprogrammet, men det er et snev av mulighet for at de kan presses til å fryse den delen som kan ramme USA, nemlig de langtrekkende rakettene, sier han.

– Samtidig er det all grunn til å være veldig skeptisk. Nord-Korea har stort sett alltid gått tilbake på løftene de har gitt, og de har alt å vinne på å kjøpe seg tid. Det gjenstår bare måneder, kanskje et år, før de har kapasitet til å nå amerikanske byer med rakettene sine.

Jan Arild Snoen skriver om amerikansk politikk i Minerva og har tidligere vært visepresident i USA-interesseforeningen Moncicello Society. Han tror det er stor sannsynlighet for at møtet mellom Trump og Kim blir gjennomført.

– Selv om dette er en spontan greie som Trump finner på, så fanger bordet.

– Hva er beste mulige utfallet av et møte?

– At Nord-Korea avvikler sitt atomprogram. Som motytelse vil de ha en form for garanti for regimet, men én ting er hva man kommer frem til i en avtale, én annen ting er hva det betyr.

– Et forhandlingsgeni

Snoen peker på at Nord-Korea ikke har fulgt opp de to avtalene som tidligere er inngått med USA.

– Dette er et spill som nordkoreanerne har spilt mange ganger tidligere for å få motytelser, mens de ikke endrer adferd selv. Problemet er at Trump ser på seg selv som et forhandlingsgeni som egentlig ikke trenger ikke rådgivere. Han har en voldsom tro på egne ferdigheter, og tror at hvis han setter seg ned i et rom med Kim så vil de få en avtale.

Snoen mener at selve møtet kan bli uberegnelig.

– Trump kan finne på å gå bort fra manus i et slikt møte.

– Hva er verste utfall?

– Det er to mulige, dårlige utfall. Det ene er at de overhodet ikke kommer overens, men det tror jeg er lite sannsynlig. I mindre fora ønsker Trump å være velvillig og de fleste møter han har hatt med utenlandske statsledere har gått bra.

Snoen mener at Trump kan lite om dette og at et annet, negativt utfall er at han spiller dårlig poker og gir nordkoreanerne det de vil ha uten å få noe igjen.

– Altså at han selger seg for billig fordi han egentlig ikke har kunnskap nok til å gjennomføre slike forhandlinger, og har et syn på seg selv som verdensmester.

Når det gjelder toppmøtet på Island i 1986, så mener Snoen at det ikke var mislykket.

– Det var en betydelig avspenningsprosess i årene etter. De kom ikke helt i mål, men det var en positiv prosess.

Snoen vil heller sammenligne en eventuell avtale mellom USA og Nord-Korea med Iran-avtalen.

– En avtale som ikke vil være perfekt og uten smutthull, men som i det store og hele fungerer.

• Les også: USA holdt ikke ord forrige gang, skriver Therese Sollien i denne kommentaren om Trump/Kim-møtet.
• President Trump bærer på et lite plastkort. Det er alt han trenger for å starte atomkrig. Her forklarer ekspertene hvordan systemet fungerer.