Verden

Michelle Obama kaster seg inn i kampen for bortførte skolejenter

Hashtaggen #BringBackOurGirls sprer seg som en farsott på Twitter. Nå går også USAs førstedame ut og sier at hun ber for de nigerianske jentene.

Sammen med dette bildet la Michelle Obama ut følgende melding: «Våre bønner går til de savnede nigerianske jentene og deres familier». Foto: Twitter: @FLOTUS

  • Sofie Gran Aspunvik

Det er tre uker siden 257 skolejenter ble bortført av den ekstremistiske islamistgruppen Boko Haram nord i Nigeria.

Hendelsen har fått bred oppmerksomhet over hele kloden, og en rekke verdensledere har fordømt angrepet på skolen. Boko Haram har truet med å selge 223 av jentene som slaver.

USA har sendt et ekspertteam til Nigeria for å hjelpe til i letingen. Den britiske regjeringen vurderer å sende spesialsoldater til Nigeria for å finne skolejentene.

#RealMenDontBuyGirls

Engasjementet har også nådd kjendisene.

malalatweet-BHJHcz4R1k.jpg Foto: Twitter: @malalafund

Før Michelle Obamas nevnte tweet, har både Malala Yosafzai, Hillary Clinton, rapper Wyclef Jean og hans kollega Chris Brown postet meldinger med taggen #BringBackOurGirls — «hent jentene våre tilbake». I tillegg har organisasjoner som Amnesty International og Unicef gått ut og støttet kampanjen.

En beslektet hashtag - #RealMenDontBuyGirls - er igjen tatt i bruk av skuespillere som Sean Penn, Jessica Biel, Ashton Kutcher, Justin Timberlake og Bradley Cooper i forbindelse med bortføringen.

Startet i Nigeria

Hashtaggen ble først benyttet i Nigeria for rundt to uker siden. I dag er den blitt twitret over 1,5 million ganger.

Det startet med et UNESCO-arrangement i den nigerianske byen Port Harcourt 23. april. Under talen til visepresident Dr. Oby Ezekwesili Verdensbankens Afrika-seksjon twitret en advokat fra Abuja, Ibrahim Abdullahi, et av hans sitater, ifølge The Guardian.

Budskapet Dr. Oby Ezekwesili ropte ut fra talerstolen var følgende: «Bring back the girls!». Dermed var hashtaggen født og kampanjen i gang.

Politiker Hillary Clinton flagget sin støtte til kampanjen med denne meldingen på Twitter.

— Lettere med «like» enn tog

Det er ikke første gang en alvorlig, internasjonal sak blir en «snakkis» i sosiale medier.

I 2012 ble den ugandiske geriljalederen Joseph Kony kjent for mange i forbindelse med kampanjen #kony2012 – også kjent som #stopkony. Den omstridte filmen om ugjerningene hans ble sett og delt av mange millioner mennesker.

- Kony-kampanjen er et strålende eksempel på baksiden av slike farsotter. De genererer stor oppmerksomhet, men ofte få endringer, sier Kjell Terje Ringdal, PR-ekspert og førstelektor ved Markedshøyskolen.

— Det er uendelig mye lettere å trykke på «like»-knappen på Facebook enn å male banner og gå i tog til en ambassade. Samtidig skal vi ikke latterliggjøre øyeblikkets engasjement. En engasjert Twitter-melding eller en «like» er bedre enn null engasjement, sier han.

Les også:

Les også

«Da de begynte å rope at Allah er stor, skjønte vi hvem de var»

«Slacktivism» og flakktivisme

Guardian bruker begrepet «slacktivism» om engasjementet; en bedagelig form for aktivisme der man gir en Facebook-side eller en Twitter-melding «tommel opp» – og sier seg fornøyd med det.

Kjell Terje Ringdal, PR-ekspert og førstelektor ved Markedshøyskolen. Foto: Privat

PR-eksperten mener at vi på sosiale medier også er vitne til det han kaller «flakktivisme».— Engasjementet på sosiale medier er flyktig, vi flakker fra den ene saken til den neste. Plutselig husker vi ikke hvilken sak vi engasjerte oss i for tre uker siden – var det gruppevoldtekter i India, bortførte skolejenter eller Joseph Kony?

Ringdal understreker at det er positivt at samtidsvirkemidler tas i bruk i PR-sammenheng. Han mener sosiale medier danner et «strålende utgangspunkt» for spredning av viktige budskap.

— Engasjementets former og formater endrer seg. Og det er jo ikke slik at det å gå i tog nødvendigvis er den optimale måten å være engasjert på, sier han.

- Skjønner ikke problemet

Generalsekretær Olaf Thommessen i Plan Norge mener det ikke er noe problem at folk engasjerer seg på ulike måter og med ulik styrke.

— Litt engasjement er bedre enn ikke noe engasjement. Jeg hører hva Ringdal sier, men skjønner ikke helt problemet, sier Thommessen.

Han understreker at #BringBackOurGirls-kampanjen krever litt ekstra av den som vil delta.

— Du må faktisk lage deg en plakat, ta et bilde og poste det på Twitter. Det er en fin markering av støtte til denne viktige saken.

Thommessen har på Twitter oppfordret statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende til å delta i kampanjen. Han mener Regjeringen må komme på banen og vise at de ønsker å være en tydelig stemme globalt.

Les også:

Les også

- Storbritannia kan sende spesialstyrker til Nigeria

«Marsjerer» på sosiale medier

Kampen for de bortførte jentene markeres ikke bare på Twitter. I flere store byer har det blitt avholdt demonstrasjoner til støtte for skolejentene.

Etter et privat initiativ har mange tatt i bruk røde t-skjorter som et symbol på fordømmelsen av bortføringen.

Klokken 12.00 torsdag startet en digital «marsj» for jentene. Initiativtagerne oppfordret folk til å spre budskapet om jentene hyppig på Facebook, Twitter, Instagram og lignende sosiale medier i 200 minutter.

Les mer om arrangementet på Facebook.

Les mer om

  1. Boko Haram

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Bortførte jenter på Boko Haram-video

  2. FOTBALL

    Slik engasjerer Molde seg i kidnappingssak

  3. VERDEN

    Skolejenter kidnappet av Boko Haram er sluppet fri

  4. VERDEN

    Hevder at mange av de bortførte skolejentene i Nigeria er døde

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Glem ikke de bortførte jentene i Nigeria

  6. A-MAGASINET

    Boko Harams metoder er så brutale at selv IS tar avstand