Frode Berg-saken: Disse spørsmålene står ubesvart

Hvem er de to nordmennene som angivelig regisserte Frode Bergs tur til Moskva? Var han – bevisst eller ubevisst – faktisk ute på et spionoppdrag?

Noen meter fra inngangen til hotell Metropol i Moskva ble Frode Berg pågrepet av FSB-mannskaper og anklaget for spionasje tirsdag 5. desember. Nå hevder Bergs advokat at han ble ført bak lyset av to nordmenn. Han mener de enten kan ha jobbet for FSB eller utenlandsk etterretning.

Her er noen av de viktigste spørsmålene som fortsatt står ubesvart i saken mot den tidligere grenseinspektøren Frode Berg (62).

Med mulige svar.

Var hele Moskva-turen arrangert?

På et tidlig tidspunkt fikk Aftenposten opplyst at Frode Berg reiste til Moskva for å møte gamle russiske kolleger fra tjenesten ved den norsk-russiske grensen.

Han fløy til Moskva om morgenen 4. desember og hadde returbillett to dager senere. 62-åringen reiste alene.

Bildet er fra en selfie Frode Berg la ut etter et besøk i Moskva i 2015. Pensjonisten var mange ganger i Russland. Nå risikerer han flere år fengsel etter spionanklager.

Til familien skal han ha sagt at han skulle på en kort tur til Moskva for å handle og gå på kunstgallerier.

I Aftenpostens intervju fredag ettermiddag med Bergs russiske advokat, Ilja Novikov, opplyser advokaten derimot at Berg ble overtalt av to nordmenn, en han kjente og stolte på og en han ikke kjente på forhånd, til å reise til Russland akkurat disse to dagene.

Hvor kom dokumentene fra som Berg bar på?

Den russiske sikkerhetstjenesten FSB (tidligere KGB) påstår at Berg var en del av et spionnettverk. Og at han skulle sende penger og instruksjoner til en russisk statsborger, som jobber for en utenlandsk etterretningstjeneste.

En anonym russisk politikilde har uttalt til nettavisen Rosbalt at de tok Berg på fersken da han mottok dokumenter med gradert informasjon. Disse skal være fra en 24 år gamle russisk statsborger, Aleksej Zjitnuk, en tidligere tjenestemann som har jobbet for et selskap som leverte elektronisk utstyr til marinen.

Zjitnuk selv ble arrestert og siktet for spionasje allerede 30. november.

Da Berg ble arrestert, hadde han to brev og 3000 euro (ca. 30.000 norske kroner) i kontanter på seg. Nå gjentar Novikov, slik det tidligere er beskrevet, at Berg hadde både brev og penger med seg fra Norge.

Samtidig sier Novikov at Berg var på vei til et postkontor for å poste brevene da han ble arrestert, kvelden den 5. desember.

Frode Berg arbeidet i mange år som grenseinspektør i Kirkenes.

Hvem er nordmennene som ba Berg reise?

For advokat Novikov spiller de to nordmennene som skal ha påvirket Berg til å reise, en nøkkelrolle i forsvaret av 62-åringen.

Bergs norske advokat, Brynjulf Risnes, konstaterer at Berg visste hvem de var. Novikov sier til Aftenposten at han «ikke kan opplyse om navnene på de to».

Risnes sier til Aftenposten at han ikke kjenner til at det pågår offisielle undersøkelser i Norge for å avklare hvem de to nordmennene er. Han sier at heller ikke han ønsker å bidra til at navnene blir kjent.

Hvorfor mener advokaten at Berg er uskyldig?

Frode Bergs russiske advokat Ilja Novikov. - Jo tidligere vi kan få oppklart og bekreftet hvem de to er som førte ham bak lyset, jo mer sannsynlig er det at FSB kan være villig til å se saken fra et annet ståsted. Å bli ført bak lyset er nemlig ikke straffbart etter russisk lov. Det er den eneste lille sjansen vi har, sier advokaten.

Advokat Ilja Novikov sier han er overbevist om Bergs uskyld. Det bygger han på 62-åringens klønete opptreden etter arrestasjonen, som ifølge Novikov viser at han ikke har vært gjennom opplæring eller gitt kunnskap om hvordan han skulle takle en slik situasjon.

Men Novikov sier han holder det åpent om Berg faktisk ble involvert i en spionoperasjon. Personene Berg har kommunisert med, kan ha hatt ulovlige hensikter i Russland, sier advokaten.

Hvorfor kan det være en felle?

Ifølge Russland-ekspert Julie Wilhelmsen ved NUPI er det ikke veldig usannsynlig eller merkelig om russisk sikkerhetstjeneste har lagt en felle for Frode Berg.

Gitt den spente situasjonen mellom Russland og Norge, som er mer betent enn vi ønsker å snakke om, og som i stor grad dreier seg om Norges økte initiativ for å få et større NATO-fotavtrykk i Norge, er det ikke merkelig at man ønsker en sak der man arresterer en norsk eller NATO-spion, som har opptrådt på vegne av USA.

– Vel å merke hvis det er dette som er tilfellet, sier Wilhelmsen.

– Ved at man har «sluppet løs» sikkerhetstjenesten, ikke bare internt, men også utad, kan arrestasjonen, om den er reell eller ikke, være en form for kommunikasjon. «Se hva vi gjør mot Norge, om dere ikke endrer kurs.» Det er i så fall en form for kommunikasjon og pressmiddel og et mønster Russland tidligere har brukt mot vestlige stater, og som kan være et tegn på at sikkerhetstjenestens paranoide tankegang er satt ut i konkret politikk, sier hun.

Hvorfor kan det faktisk være spionasje?

– På den andre siden er det slik at NATO og Norge driver mye etterretning mot Russland, noe vi alltid har gjort. Og at det er blitt mer fokus på at Norge må yte mer i NATO for at de skal stå oss bi. Norge har vært aktive i det man behandler som en ny russisk trussel, etter annekteringen av Krim.

– Linjen går ut på at det vi ser at russerne gjør, må vi gjøre minst like bra, også på etterretningsfeltet. Slik sett kan det ikke utelukkes at Norge eller Norge som NATO-medlem utfører etterretningsoperasjoner mot Russland, sier Julie Wilhelmsen.

Norsk etterretningstjeneste har så langt ikke ønsket å kommentere Frode Berg-saken.