Krigshelt. Politiker. Maverick.

En av USAs største politikere er gått bort. John McCain døde i sitt hjem i Arizona natt til søndag. Han ble diagnostisert med kreft i hjernen i fjor sommer.

McCain var en egenrådig mann fra begynnelse til slutt. På godt og vondt. Han ble født i Panama i en militær familie og flyttet rundt i hele barndommen. Som ung student endte han opp som en av de dårligste elevene i sin klasse på militærskolen i Virginia, fordi han ikke ville følge ordre.

Hans siste politiske handling av betydning i Senatet var å stemme mot sitt eget parti da det forsøkte å knuse Barack Obamas helsereform. McCain, allerede dødssyk, gikk frem på gulvet i Senatet og vendte tommelen ned. Man kunne høre kollegene gispe i forskrekkelse i kammeret. President Trump ble rasende.

Men det var klassisk McCain. Og det vil bli en del av hans store og betydelige arv i amerikansk politikk.

En lang karriere

John McCain var en USAs mest markante skikkelser de siste årene. Han har vært presidentkandidat to ganger, og ble valgt til Det republikanske partiets kandidat i 2008. Han har dessuten representert Arizona i Senatet i over 30 år.

Den siste tiden var McCain en av president Donald Trumps argeste konkurrenter i Det republikanske partiet.

Han elsket at han ble omtalt som en maverick, en person som av og til brøt med sitt eget parti og «sa ting som de var» – selv om det noen ganger gjorde ham upopulær blant mange.

Under nominasjonskampen i 2000, da han var den fremtidige presidenten George W. Bush’ argeste konkurrent, kjørte han rundt i en buss som ble kalt «The Straight Talk Express» – fritt oversatt til norsk «Rett fra leveren-ekspressen».

Et av de siste bildene som ble tatt av McCain på Capitol Hill, der Kongressbygningen ligger. Her forlater 81-åringen et møte 1. desember i fjor.
J. Scott Applewhite, AP/NTB scanpix

Torturmotstander

Det etter hvert myteomspunne busslagordet ble hentet frem igjen åtte år senere, da McCain lyktes med å bli republikanernes presidentkandidat. Men da var det en ung, uerfaren og karismatisk senator fra Illinois, Barack Obama, som skulle sette en stopper for krigsveteranens presidentambisjoner.

Nederlagene til tross, John McCain vil bli stående i historiebøkene som en av Senatets giganter. Gjennom fire tiår i Kongressen har han først og fremst markert seg som en haukaktig sikkerhetspolitiker, men samtidig en konsekvent og hardnakket motstander av tortur, et standpunkt som hadde dype røtter i hans egne opplevelser som krigsfange under Vietnamkrigen.

John McCain (1936–2018).
Clair Popkin, HBO/AP/NTB scanpix

Torturert i Vietnam

Marinepiloten McCain fløy utallige bombetokt over Vietnam. Han overlevde med nød og neppe en dramatisk brann på dekk på et hangarskip, og noen måneder senere gikk det et virkelig galt i luften over det kommunistkontrollerte Nord-Vietnam.

Etter å ha sluppet bombene sine, traff en luftvernrakett vingen på A-4E Skyhawk-maskinen McCain fløy. Han skjøt seg ut av det styrtende flyet mens det var opp ned. De enorme kreftene fra katapultsetet gjorde at han ble svimeslått, fikk brudd i begge armene og i det ene benet. Litt senere ble han fisket opp av en innsjø av lokale bønder og overlevert til nordvietnamesiske styrker.

McCain var krigsfange i fem år i Vietnam. Han var hardt skadet etter å ha styrtet i en innsjø.
Anonymous/AP

Gjennom sitt opphold i fangenskap ble han torturert gjentatte ganger i fangeleiren som ironisk ble kalt «Hanoi Hilton». Etter måneder med tortur, sprakk han og spilte inn et lydopptak der han «innrømmet», ifølge nordvietnameserne, å ha begått krigsforbrytelser. Det var en stor PR-seier for nordvietnameserne fordi McCains far var admiral John McCain II, en av de øverste sjefen i det amerikanske forsvaret.

President Richard Nixon hilser på den nylig hjemvendte orlogskapteinen John McCain i 1973.
AP

Etter at McCain kom tilbake, fortsatte han i marinen, og han ble etter hvert liaisonoffiser til Kongressen. Det ga mersmak, og noen år senere ble han valgt til kongressrepresentant fra kona Cindys hjemstat Arizona i 1983. I 1987 ble han senator fra samme delstat, et verv han beholdt til det siste.

Bitter primærvalgkamp mot Bush

Det startet bra for McCain første gang han forsøkte seg som presidentkandidat. Han tok en seier i den viktige delstaten New Hampshire. Men George W. Bush slo hardt tilbake i det som skulle bli en usedvanlig skitten valgkamp.

Da primærvalget beveget seg videre til sørstaten South Carolina, ble det satt ut rykter om at McCain hadde fått et barn med en svart kvinne utenfor ekteskap. Et annet rykte sa at McCains kone Cindy var narkoman. Til slutt sto Bush igjen som republikanernes kandidat.

Åtte år senere gikk det bedre i nominasjonskampen, og McCain sto igjen som republikanernes presidentkandidat.

McCain i kjent positur, med tomlene opp, under valgkampen i 2008. På grunn av torturen han ble utsatt for i fangenskap i Vietnam, klarte han ikke å løfte armene høyere enn til skuldrene.
Steve Marcus, Reuters/NTB scanpix

Sarah Palin

I 2008 vant McCain republikanernes nominasjonsprosess, men det ble ingen vellykket valgkamp. Demokraten Barack Obama ble en tøff utfordring.

McCain ville egentlig ha med seg sin gode venn Joe Lieberman som visepresidentkandidat. Men McCain hadde allerede nok problemer med å få det republikanske grunnfjellet med på sin side, og å velge en demokrat som visepresidentkandidat, var det få som mente var en god idé.

I stedet gjorde han et skjebnesvangert valg i Sarah Palin. Den karismatiske og ukjente Alaska-guvernøren ble med sin populistiske retorikk raskt en kjæledegge på partiets høyre fløy. Men det skulle vise seg at hun var dårlig forberedt og ble en hemsko for kandidaten.

John McCain og visepresidentkandidat Sarah Palin under valgkampen i 2008.
Charlie Neibergall, AP/NTB scanpix

– Nei, frue

Valgkampretorikken var skarp og til tider skitten, og McCains kampanje, spesielt Palin, gikk hardt ut mot Obama. McCain viste imidlertid også karakter og integritet. Da en kvinne under et valgmøte sa til McCain at hun «ikke kan stole på Obama» fordi han var «en araber», brøt den republikanske kandidaten inn.

– Nei, frue. Nei, frue. Han er en anstendig familiemann, en samfunnsborger, som jeg tilfeldigvis er uenig med i grunnleggende spørsmål. Og det er det denne valgkampen handler om, sa McCain.

Ved en annen anledning forsikret han sine tilhenger om at «dere trenger ikke være redde for ham som president».

Svanesang som Trump-kritiker

McCains svanesang som politiker ble hans motstand mot partifellen og presidenten Donald Trump. Han har sagt at han ikke ønsker president Donald Trump i begravelsen sin, men har i stedet bedt de tidligere presidentene Barack Obama og George W. Bush om å holde taler, ifølge The New York Times.

En av hans siste viktige stemmer i Senatet kom i fjor sommer. Da McCain gikk frem på gulvet i Senatet midt på natten og holdt tommelen ned, kunne man tydelig høre kollegene gispe av overraskelse.

Krigshelten og den tidligere presidentkandidaten hadde knust sitt eget partis drøm om å fjerne Obamas helsereform. Det ga president Trump, som ved flere anledninger har gjort narr av McCain, et sviende nederlag.

Et gisp gikk gjennom salen idet senator John McCain senket republikanerne og president Donald Trumps forsøk på å erstatte Barack Obamas helsereform.
Reuters/NTB scanpix

Avstemmingen var et kapittel i en langvarig strid mellom de to republikanerne. Under valgkampen angrep Trump McCain gjentatte ganger.

– Han er ingen krigshelt. Han er en krigshelt fordi han ble tatt til fange. Jeg liker folk som ikke blir tatt til fange, sa Trump.

Noe av det siste McCain gjorde, var å gi ut en bok der han kom med sin dystre analyse av tilstanden til USAs politiske liv. Den er full av direkte og indirekte referanser til Trump.

En smilende Hillary Clinton og John McCain fotografert under et to dagers opphold på Svalbard i 2004. De to daværende senatorene var med i en delegasjon som skulle studere klimaspørsmål og møte representanter for norske myndigheter.
Jan Morten Bjørnbakk/NTB scanpix

«Vi isolerer oss i ideologiske gettoer. Vi har våre egne kilder til nyheter. Vi utveksler ideer nesten utelukkende med folk som er enige med oss og troller dem som ikke er det.»

«Jeg håper på å se at vi gjenoppdager at vi er mer like enn forskjellige», skrev han.

McCain markerte sin motstand mot tortur en siste gang da han gikk hardt ut mot nominasjonen av Gina Haspel til å bli CIAs neste direktør. Hans uttalelse oppsummerer det McCain sto for og kjempet for i hele sitt liv:

«Metodene vi bruker for å holde landet vårt trygt, må være like rettferdige og rettskafne som de verdiene vi forsøker å leve etter, og som vi fremmer over hele verden.»

John McCain etterlater seg kona Cindy McCain, syv barn og fem barnebarn.