IS kollapser, men færre krigere enn ventet vender hjem. «Det er et mysterium hvor de er», sier ekspert.

BRUSSEL/ISTANBUL/MOSKVA (Aftenposten): Til Norge er det ikke kommet noen returnerende fremmedkrigere på over ett år, etter det PST er kjent med.

Enarmede Akhmed Tsjatajev var en av verdens mest ettersøkte terrorister.

De siste månedene har han vært på rømmen fra Syria sammen med andre IS-krigere.

Da han dukket opp i den georgiske hovedstaden Tbilisi en stille høstkveld i forrige uke, ble byen forandret til en krigssone.

Flere kvartaler i sentrum ble sperret av, skoler og bygårder ble evakuert og militære kjøretøy og spesialstyrker rykket inn.

Etter 24 timer med skuddveksling og forhandlinger, var fire mennesker drept og minst syv skadet - en av dem var den tsjetsjenske terroristen.

Vil holde merkevaren i live

Hva skjer når tusener på tusener av kamptrente IS-krigere vender tilbake til landene de reiste fra?

Tsjatajevs hjemkomst forklarer hvorfor mange land i Europa og ellers i verden lurer på akkurat det.

Terrororganisasjon har mistet nesten alle sine landområder i Syria og Irak, og de som fortsatt kjemper, drives fra skanse til skanse.

«Det er svært sannsynlig at mens kalifatets territorium krymper, vil lederskapet lete etter støttespillere andre steder, inkludert returnerende fremmedkrigere, for å holde merkevaren i live», konkluderer tankesmien Soufan i en fersk rapport.

Ingenting i landene krigerne kommer tilbake til, kan matche den intensiteten de opplevde som IS-medlemmer i Syria og Irak, understreker forfatterne. De slår fast at det er lite sannsynlig at de klarer å få et normalt liv igjen, om de noen gang hadde det.

«Det virker sannsynlig at innflytelsen og aktiviteten til returnerende fremmedkrigere vil vokse ettersom antallet øker», står det.

• Putin sier krigen i Syria går mot slutten. Stemmer det?

– Et mysterium hvor de er

Totalt dro rundt 40.000 fremmedkrigere fra 110 land til Syria og Irak for å kjempe for IS.

Ingen vet eksakt hvor mange som har returnert, men Kim Cragin, forsker ved amerikanske National Defense University, har laget estimater basert på opplysninger fra 79 land.

De viser at nesten 15.000 har forlatt Syria og Irak, mens rundt 7000 er bekreftet drept.

Richard Barrett, en tidligere anti-terror-direktør ved britiske MI6 og forfatter av Soufan-rapporten, opererer med lignende estimater.

Spørsmålet er hvor det er blitt av de anslagsvis 18.000–20.000 krigerne som hverken er bekreftet døde, eller har returnert til hjemlandet.

– Halvparten kan ikke gjøres rede for. Det er et mysterium hvor de er, sier Barrett til Aftenposten.

Han sier at noen av dem fortsatt kan være i Irak og Syria, men understreker at utlendinger vanskelig kan smelte inn i den lokale syriske befolkningen uten å bli oppdaget.

Målet er å drepe

Ifølge den internasjonale koalisjonen som bekjemper IS, er det i dag under 3000 kjempende IS-medlemmer igjen i Syria og Irak.

«Majoriteten av de resterende krigerne er enten døde eller i fangenskap», skriver de i en e-post til Aftenposten.

Brett McGurk, USAs utsending til den internasjonale koalisjonen mot IS, har tidligere uttalt at «målet vårt er at enhver fremmedkriger som sluttet seg til IS og kom til Syria, vil dø her i Syria».

Historikeren og forskeren Pieter Van Ostaeyen, en ekspert på belgiske jihadister, regner med at rundt 485 fremmedkrigere kom seg fra Belgia til Syria og Irak. Når man trekker fra drepte og dem som har returnert, er det fortsatt over 250 personer det ikke kan gjøres rede for.

– Det er mulig at de fortsatt er i live og at de sitter i store fengsler et eller annet sted. Vi vet rett og slett ikke, vi hører lite fra dem nå, sier Ostaeyen.

Ingen har kommet til Norge på lenge

Totalt reiste det rundt 5000 fremmedkrigere fra Europa. I sommer gikk The Radicalization Awareness Network ut og sa at 30 prosent hadde returnert. Peter Neumann, professor i sikkerhetsstudier ved King’s College i London, skriver i en e-post til Aftenposten at han anslår at det er 40 prosent pr. i dag.

Til enkeltand som Storbritannia, Sverige og Danmark har rundt halvparten returnert, viser Soufan-rapporten.

– De som vender tilbake etter å ha vært endel av ISIL, må regne med en siktelse når de kommer til Norge. Slik har det vært siden 2013, sier Martin Bernsen, seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til Aftenposten.

De anslår at hundre nordmenn reiste fra Norge til Syria for å slutte seg til IS. Rundt 20 er blitt drept, mens 40 har reist tilbake til Norge. Mange har saker gående i rettssystemet, og flere har allerede fått dom.

Bernsen understreker at de fleste av returene ligger et stykke tilbake i tid. I løpet av det siste året har det etter det PST er kjent med ikke kommet en eneste IS-kriger tilbake til Norge, til tross for at organisasjonen har tapt store landområder.

Rundt 40 nordmenn skal være igjen i Syria.

– Det har vært ganske stille fra disse nordmennene en stund nå, og informasjonen og etterretningen er svært usikker. Vi kan ikke utelukke at det kommer flere tilbake, men foreløpig ser vi ingen tegn til det, sier Bernsen.

Vanskeligere å rømme

Mange land opplever at tallet på returnerende krigere er lavere enn ventet, skriver The New York Times.

Én grunn er IS-koalisjonens fokus på å hindre at folk kunne rømme, mens flere enn ventet kjempet til døden uten å overgi seg. Samtidig har noen rømt til land som Libya og Filipinene for å fortsette kampen der.

I tillegg følger mottagerlandene med. Interpol har navnene på rundt 19.000 IS-krigere på sin overvåkingsliste, blant annet fra gruppenes egne registre funnet inne i Syria og Irak. EU har også innført en rekke nye tiltak for å styrke grensekontrollen inn til Europa de siste årene. Blant annet blir alle borgere, også de som har Schengen-pass, nå sjekket mot Europols databaser når de ankommer Schengens yttergrense.

PST: Har hatt god oversikt til nå

Selv om det har returnert færre enn ventet, er det fortsatt snakk om mange tusen IS-krigere som myndighetene nå må ta hånd om.

Den belgiske jihadist-eksperten Pieter Van Ostaeyen frykter at enkelte klarer å returnere uoppdaget. Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan minst ni av terroristene bak angrepene i Brussel og Paris i 2015 og 2016 kom seg inn i Europa via migrantstrømmen.

– Vi kan ikke utelukke at noen har klart å snike seg under radaren igjen, sier han.

Norske PST mener de har kontroll.

– Vi har hatt et sterkt fokus på at ingen med den kapasiteten og ideologien som IS-krigerne har, skal komme tilbake uten at vi fanger det opp. Vi har hatt en god oversikt til nå, sier Bernsen.

• Påstander om at maten er dårligere i Øst-Europa, ble sett på som paranoia. Så ble den testet.

«Mer håndterbart problem enn først antatt»

Enkelte eksperter toner ned trusselen fra hjemvendte fremmedkrigere.

For det første blir mange av dem pågrepet og fengslet av myndighetene i landene de kommer til.

For det andre kan motivasjonen for å slutte seg til IS ha vært annerledes enn hos de terroristene som har utført aksjoner på europeisk jord de siste tre årene.

– Ingen vet hvor stor fare de kommer til å utgjøre i fremtiden, men det er ikke slik at alle vil bli hjemlige terrorister, sier Barrett.

De som reiste til Syria og Irak virker å ha hatt «et sterkere behov for å bli med i noe nytt enn å ødelegge noe gammelt», skriver Soufan.

Som et resultat av dette har returnerende fremmedkrigere vist seg å være «et mer håndterbart problem enn først antatt».