Verden

Paris trodde de hadde vært utsatt for det verste

Spørsmålet er hva Francois Hollande vil gjøre nå, skriver Aftenpostens Ingeborg Moe.

  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist

Helt siden de to brødrene Saïd og Chérif Kouachi hoppet inn i bilen utenfor redaksjonslokalene til satiretidskriftet Charlie Hebdo 7. januar i år etter å ha massakrert store deler av redaksjonen, har Paris vært på vakt. Så snart du går ut av togstasjonen Gare du nord ser du tungt bevæpende soldater og politifolk patruljere.

IngeborgMoe-Gwp3gmiz7l.jpg Foto: Aftenpostens journalist Ingeborg Moe i Paris etter angrepene mot Charlie Hebdo i januar.

Det samme gjelder utenfor synagoger og andre jødiske forsamlingssteder, etter at kundene i et jødiske supermarked ble holdt i terroristen Amedy Coulibalys vold bare to dager etter angrepet på Charlie Hebdo. Milllioner fylte Paris'gater for å ta avstand fra volden og angrepet på det frie Frankrike.

Les også:

Les også

- Alle er potensielle mål. Karikaturene er bare et påskudd.

I august var det igjen overhengende fare for at terrorister skulle ramme. En radikalisert marokkansk mann, som sto på flere "overvåkingslister", prøvde å drepe togpassasjererpå hurtigtoget mellom Brussel og Paris. Takket være noen snarrådige amerikanske soldater på perm, ble han overmannet.

Aftenpostens reporter var på toget som ble angrepet. Les nyhetsaken:

Les også

Skudd løsnet på Paris-tog - Tre personer skadet

Så slo terroren til igjen fredag kveld, og det i et omfang og på en måte som er vanskelig å forsvare seg mot: Flere tilsynelatende koordinerte terrorangrep på såkalte "myke mål", helt forsvarsløse konsert-og kafegjengere en fredag kveld. Det er alles verste mareritt.

Radikalisert

Etter angrepet på Charlie Hebdo i januar lanserte den franske regjeringen en rekke tiltak for å hindre at radikaliserte islamister skulle slå til på nytt. Det har handlet om strengere anti-terrorlover, blant annet mer telefon— og epostovervåking og tiltak som har hatt som mål å hindre at de mange franskmennene som har reist til Syria for å kjempe for IS, kommer tilbake og begår terror.

Frankrike er det landet i Europa hvor flest radikaliserte unge menn har reist til Syria for å krige. Ifølge The Guardian overvåkes 1200 islamister og 200 hjemvendte fremmedkrigere. 25. mai 2014 angrep en radikalisert franskmann det jødiske museet i Brussel en travel lørdag ettermiddag, og drepte fire. Attentatet ble en vekker for en rekke land som vet at egne borgere har fått våpentrening og krigserfaring i Syria.

De nye franske lovene har også møtt motbør fra kritikere som mener lovene går for langt i retning av USAs "Patriot Act", lovene som kom i stand etter 11. september.

Amedy Coulibaly tok gisler og drepte fire på et jødisk supermarked i Paris, brødrene Said og Chérif Kouachi drepte tegnere og journalister i satiretidsskriftet Charlie Hebdo. Foto: Ap

Samtidig ble angrepene på Charlie Hebdo og det jødiske supermarkedet starten på en ny debatt om de bakenforliggende årsakene til radikaliseringen. Igjen ble søkelyset satt på forholdene i Paris' forsteder og fremmedgjøringen i en del innvandrergrupper. Både Said og Chérif Kouachi og Amedy Coulibaly hadde levd mesteparten av sine liv i Frankrike før de bestemte seg for å ramme sitt eget land. Terroren kom altså ikke utenfra. Den eldste av brødreparet, Said, levde med kone og barn i en litt sliten del av byen Reims.

Les også

Slik ble Paris-terroristene dypt radikalisert gjennom ti år

Da Aftenposten kom til nabolaget mens jakten på gjerningsmannene fortsatt pågikk i januar, fortalte naboer om en stillferdig mann som ikke gjorde noe vesen av seg. Mennene han møtte i moskeen hadde ikke lagt merke til noe spesielt ved ham, ingen ekstreme holdninger. Det viste seg at radikaliseringen hadde skjedd over tid, lillebroren hadde blitt islamist under et fengselsopphold.

Les også:

Les også

Moskéen til terrorettersøkte: - Han sa aldri noe

Les også:

Les også

I denne parken trente brødrene seg opp til jihad

I det skjulte planla altså han og broren angrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo, som var bevoktet fordi det hadde trykket satiriske tegninger av profeten Muhammed. Terrorangrepet ble sett på som et angrep på kjerneverdiene i det franske samfunnet.

EU-tiltak

Kort tid etter angrepene i Paris i januar, avslørte belgiske politi det de mener var terrorplaner i Belgia, angivelig mot politifolk. På europeisk nivå har det vært toppmøter om hva man kan gjøre for å bedre sikkerheten og unngå terror. Debatten handler om å fange opp ungdom som faller utenfor før de blir rekruttert av radikale lederskikkelser på nettet eller i fengsler, som i den lille belgiske byen Vilvoorde.

På EU-nivå dreier diskusjonen som oftest seg om å få til bedre utveksling av informasjon om passasjerlister og trafikk mellom suspekte reisemål og Europa.

Les også:

Les også

Slik vil EU hindre terror

Ingen nye svar

Men på europeisk nivå har det ikke blitt tatt noen radikalt nye grep hverken på grasrota eller internasjonalt siden terroren rammet i januar. Tvert om, grensene er for øyeblikket helt åpne, EU har hatt andre kriser å hanskes med, og debatten om hvor langt man kan gripe inn i folks privatliv for å hindre angrep, er langt fra over. For hvor mye kan forhindres? Madrid ble rammet i 2004, da et forstadstog ble angrepet, Londons metro i 2005.

Blodbadet i Paris fredag kveld har på grufullt vis vist hvor sårbare vi alle er når noen ønsker å ramme folks hverdagsliv. Det kan ikke være sikkerhetskontroll for å gå inn i en kafé. Terroren rammer oss der vi er mest sårbare.

Det er ingen tvil om at det som nå har skjedd setter både Frankrike og alle som har landet kjært på prøve. President Francois Hollande kan ikke sitte stille og se på at landets hovedstad blir åsted for nok et terrorangrep. Spørsmålet nå er hvilken vei han vil velge.

Interessert i utenriksstoff? Følg Aftenposten utenriks' Facebook-side.

Les også

  1. Hjernen bak attentatet i rue de Rosiers pågrepet i Jordan

  2. Et halvt år etter terrorangrepet som drepte halve redaksjonen, stormer det rundt Charlie Hébdo igjen

  3. «Alle snakker om det: Skal vi dra eller ikke»