Verden

De dreper alene, men bak står et større nettverk. Sannheten om terroristene kommer ofte frem etter at vi har mistet interessen.

De siste årenes terrorangrep har vist at selv om gjerningsmannen handler alene, har han oftest hjelpere, tilknytning til et nettverk og har planlagt volden lenge.

Mohammed Lahouaiej-Bouhlel sto bak angrepet i Nice. Senere har mange blitt siktet for medvirkning og det ble klart at han planla terroren i over et år. Han tok blant annet flere selfier med en annen mann i lastebilen før angrepet.
  • Christina Pletten
    Christina Pletten

Dagen etter at Mohammed Lahouaiej-Bouhlel drepte 84 personer og skadet over 400 med en lastebil i Nice i juli, sa innenriksminister Bernhard Cazeneuve at han hadde «blitt radikalisert svært raskt». Bouhlel ble beskrevet som mentalt ustabil, og naboer fortalte at han både drakk og spiste svin, og dermed neppe kunne være en islamsk ekstremist.

I de drøye seks månedene som har gått siden, har imidlertid et svært annet bilde trådt frem av massemorderen. En rekke personer er pågrepet og siktet i saken, og fransk politi mener Bouhlel omgikk jihadister, og planla terroren i over et år, ved hjelp av et nettverk.

Anis Amri sto bak angrepet i Berlin like før jul. Flere personer har blitt etterforsket for medvirkning og Amri skal ha spilt en en video der han sverger troskap til IS.

Ensomme ulver er ikke så ensomme

Bouhlel er ikke unik. Terroristenes historier blir ofte tydelig først etter lang tid, når etterforskning og og avhør bringer nye biter av informasjon. Da viser det seg at det som først blir beskrevet som «ensomme ulver» sjelden er det.

– Det finnes noen få eksempler på jihadistisk terror utført av helt løsrevne personer, men det er svært få, sier seniorforsker Petter Nesser ved Forsvarets Forskningsinstitutt.

Det tar ofte lang tid å kartlagge terroristenes nettverk, sier Nesser. Da har offentligheten for lengst vendt oppmerksomheten mot andre ting, og et misvisende bilde kan bli stående.

– Det er et tilbakevendende problem. Etterforskningen kan vare i flere år. Forbindelsene er mindre synlig enn før, fordi terroristene gjerne kommuniserer gjennom sosiale medier eller på krypterte plattformer. Da tar det tid å rekonstruere radikaliseringsprosessen, sier Nesser.

Mohamed Merah ble beskrevet som en ensom ulv. Det viste seg at han tilhørte et ekstremistnettverk.
Hasan Nidal utførte et terrorangrep på en amerikansk militærbase i 2009. Han hadde hatt kontakt på epost med en kjent jihadist.

Man blir ikke terrorist alene

Det er nesten ingen mennesker som blir terrorister uten noen form for kontakt med andre, mener Scott Stewart, som er visepresident for taktisk analyse ved den geopolitiske tenketanken Stratfor i Texas.

– Det er svært sjelden at noen radikaliseres i et vakum, sier Stewart til Aftenposten.

Han trekker frem historien om offiser Hasan Nidal, som skjøt og drepte 13 personer på en militærbase i USA i 2009. Nidal ble først omtalt som en mentalt forstyrret person, og det ble debatt i amerikanske medier om det skulle kalles for terror. Senere viste det seg at Nidal hadde hatt kontakt på epost med en kjent jihadist.

– FBI visste hele tiden at han hadde hatt denne kontakten, men offentligheten fikk ikke vite det før en god stund etterpå. Dette var helt klart terror, og det var en tabbe av myndighetene å ikke klassifisere det slik med en gang, sier Stewart.

Soloangrep er ny taktikk

Nesser trekker from Mohamed Merah som et klassisk eksempel. I 2012 drepte Merah syv personer i Sør-Frankrike over en periode på en uke, inkudert tre barn ved en jødisk skole. Merah ble til slutt drept av politiet i en aksjon som varte i 19 timer.

– Han ble først beskrevet som en ensom ulv. Det gikk lang tid før omfanget av jihadistnettverket hans trådte frem. Det er ikke uvanlig at det kan ta årevis før vi vet hva som har skjedd, sier Nesser.

De første terrorangrepene til IS-nettverket bak Paris og Brussel ble lenge oppfattet som mislykkede forsøk fra ensomme ulver. Først flere år senere, etter Brusselangrepene i påsken, trådte omfanget av nettverket frem.

Nesser sier at IS-angrepene følger et kjent mønster, men at organisasjonen i økende grad bruker det han kaller «enkeltpersonsterror»:

– Det har blitt vanskeligere å gjennomføre koordinerte angrep med flere personer, så bruk av enkeltpersoner er et taktisk valg. De fleste sakene innebærer nettverksforbindelser og instruksjon, men styrken på forbindelsene og måten terroristene blir styrt på, varierer, sier Nesser.

Et politisk problem

Flere terroreksperter ønsker å legge begrepet «ensom ulv» på hyllen. Noen mener det glorifiserer volden, andre argumenterer for at det er misvisende.

– Selv bruker jeg ikke begrepet, fordi det er misvisende. Jeg kaller det grasrotsjihadisme, sier Stewart.

Det er en bevisst og villet form for lederløs motstand som terrororganisasjonene har dyrket frem, sier den amerikanske eksperten.

Nesser mener etterforskere og etterretning er bevisst på faren for å karakterisere gjerningspersonene for tidlig.

– De vet at denne prosessen kan ta lang tid og at bildet kan endre seg. Men for politikere og samfunnet forøvrig er det et problem, fordi politiske prioriteringer om mottiltak kan skje på misvisende grunnlag, sier Nesser.

– Ideen om en ensom ulv skaper et inntrykk av komplett uforutsigbarhet. Det kan føre til vektlegging av andre typer preventive tiltak enn de som vil være mest effektive mot et styrt og organisert nettverk.

IS tok i helgen på seg ansvaret for angrepet i Istanbul, der gjerningsmannen fortsatt er på frifot. De tok også ansvar for angrepet i Berlin, før terroristen ble drept i Italia. Organisasjonen har tidligere i år tatt ansvaret for de store angrepene i Brussel, Orlando og Nice, men også en rekke mindre «vellykkede» angrep sett med terroristenes øyne; blant annet to i Tyskland, to i USA, og et i Canada. Nesser mener organisasjonen mister troverdighet dersom de htar ansvar for noe de ikke er knyttet til.

– Det er forskjellige teorier om de har et system for hvordan de påtar seg ansvaret. Mitt inntrykk er at de i liten eller ingen grad tar ansvar for noe de ikke kan knyttes til, sier Nesser.

Stewart samtykker i at IS har en tilknytning når de tar ansvar.

– Vi ser ikke at de tar ansvar for noe uten grunn. Når de tar ansvar er de enten bak angrepet eller har inspirert det. Ofte har de også hatt kontakt med gjerningsmannen direkte, sier Stewart.

  • IS kaller ham en helt. Han er Tyrkias mest ettersøkte mann.
Politiet leter etter spor, etter angrepet på toget i Wurtzburg i sommer.

Fire terrorangrep - og hva etterforskningen viste i etterkant

Angrepet i Wurtzburg

Hovedmann: Riaz Khan Ahmadzai/ Mohammed Riyadh

Hva skjedde: En syttenår-gammel asylsøker fra Afghanistan angrep passasjerer på et tog med øks og kniv. Fire personer ble alvorlig skadet. Han ble skutt og drept av politiet.

Hva kom frem i ettertid: Ahmadzai hadde spilt inn en video der han sverger troskap til IS, som terrororganisasjonen publiserte senere. Der blir han omtalt som Mohammed Riyadh. Det hersker usikkerhet om identiteten hans var ekte, eller om han faktisk var eldre og fra et annet land. Ifølge The Financial Times ble både Ahmadzai og Daleel (se under) styrt av IS med kommunikasjon via internett. Ahmadzais mentor foreslo at han skulle kjøre en bil inn i en folkemengde, slik Bouhlel gjorde i Nice, men terroristen svarte at han ikke kunne kjøre. «Det burde du lære. Skaden blir mye større,» skrev mentoren. Ahmadzai svarte at han ville gå ombord i et tog og skade de første passasjerene han så, ifølge FT.

Etterforskere undersøker åstedet etter angrepet i Ansbach.

Angrepet i Ansbach

Hovedmann: Mohammad Daleel

Hva skjedde: Daleel sprengte seg i luften ved en musikkfestival i den tyske byen i juli. Han ble først beskrevet som en frustret asylsøker.

Hva kom frem i ettertid: IS skriver i sitt tidsskrift «al-Nabaa» at Daleel var i kontakt med en slags «mentor» i lang tid før angrepet, og at han brukte tre måneder på å bygge bomben. Etterforskningen har i etterkant bekreftet at det var «direkte kontakt,» ifølge den bayerske innenriksministeren Joachim Herrmann, som siteres av Der Spiegel.

Larossi Abballa var kjent for fransk politi, men klarte likevel å gjennomføre et dødelig terrorangrep.

Angrepet i Magnanville

Hovedmann: Larossi Abballa

Hva skjedde: Abballa angrep en mann og en kvinne, begge ansatt i politiet, utenfor hjemmet deres i Magnanville i Frankrike. Han drepte begge to med kniv, før han ble skutt og drept av politiet.

Hva kom frem i ettertid: To personer ble arrestert og siktet for å ha medvirket til angrepet og være medlemmer av en terrororganisasjon noen dager senere. I desember ble ytterligere tre personer arrestert med mistanke om at de hadde tilknytning til cellen.

Etterforskningen viste blant annet at Abballa har kommunisert med IS-ledere via kryptert epost.

Reaksjoner etter terrorangrepet i Nice.

Angrepet i Nice

Hovedmann: Mohamed Lahouaiej-Bouhlel

Hva skjedde: Lahouaiej-Bouhlel kjørte inn i folkemengden langs Promenade des Anglais i Nice i juli 2016. Tusenvis var samlet på promenadegaten for å se på fyrverkeriet i forbindelse med Bastilledagen, Frankrikes nasjonaldag. Bouhlel kjørte to kilometer før han ble stanset. Han drepte 86 personer og skadet over 400, før han ble drept av politiet.

I de første dagene etter angepet ble Bouhlels mentale problemer fremhevet. Han ble beskrevet som en lite religiøs mann og politikilder antydet at han kunne ha blitt blitt radikalisert svært raskt - i løpet av få uker.

Hva kom frem i ettertid: Fransk politi og etterretning mener Bouhlel planla terroren i over et år, og var radikalisert lenge. Bouhlel har hatt hyppig kontaktt med en jihadist siden terrorangrepet på Charlie Hebdo i begynnelsen av 2015. Sommeren 2015 ble Bouhlel stanset på grensen til Italia i en bil med tre andre menn, der en av dem var en kjent jihadist med tilknytning til terrornettverk i Syria, ifølge den franske TV-kanalen BFM TV.

De tror også at han hadde hjelp. Ni personer har hittil blitt siktet i forbindelse med angrepet. Tre av dem ble tatt like før jul, da fransk politi arresterte elleve personer i Nice og Nantes. Åtte av disse ble sluppet fri igjen etter kort tid.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)