Verden

Først kapret Macron presidentjobben fra de etablerte partiene. Nå risikerer de å bli utslettet.

BRUSSEL (Aftenposten): Venstresiden i Frankrike er på vei mot total oppløsning. Også blant de konservative og i Nasjonal Front er det store interne spenninger.

Emmanuel Macron var økonomiminister i to år, men har aldri tidligere deltatt i et politisk valg. På søndag blir han satt inn som president. Foto: REUTERS/Christian Hartmann

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Det er panikk i toppen av Frankrikes to store partier, sosialistene og republikanerne: De har akkurat innsett at Macron kan være en drapsmann. Det var ikke nok å slå dem, han vil ha partiene helt vekk, skriver Politicos journalist og kommentator Pierre Briançon på Twitter.

Presidentvalget har vært et jordskjelv for det franske politiske systemet. For første gang i historien ble begge de to tradisjonelle maktpartiene, som har byttet på å styre landet, slått ut i første runde.

I stedet var det utbryterkandidaten Emmanuel Macron (39), mannen som aldri tidligere har stilt opp i et politisk valg, som ble ny president.

Nå er kampen om setene i det franske parlamentet i gang. Også der ligger det an til å skje store omveltninger.

– Det umulige kan bli mulig

– Både venstresiden, høyresiden og ytre høyre sliter med etterdønningene av presidentvalget. Det er ikke lenger usannsynlig at Macron kan få flertall i parlamentet, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Macrons parti som nå heter La République en Marche, stiller med kandidater i nesten alle de 577 valgkretsene.

Torsdag kunngjorde de navnene på 428 av dem. Som Macron hadde lovet kommer over halvparten fra utenfor politikken og halvparten er kvinner. Kun fem prosent sitter i parlamentet i dag.

Blant kandidatene er en kjent kvinnelig tyrefekter, en prisvinnende matematiker og presidenten i RC Toulonnais, en toppklubb i rugby.

Tidligere har mange pekt på at det nystartede partiet ville slite med å skaffe seg flertall. I valgkampen ble Macron angrepet for at regjeringen hans ville mangle handlekraft som følge av dette.

Men akkurat nå er det minst like mye usikkerhet knyttet til resten av det franske partilandskapet som til Macron.

  • Marine Le Pen tapte så det sang blant rike og fattige, unge og gamle. Bare én gruppe ville ha henne som president.

Venstresiden er uenig om det meste

Aller verst er det på venstresiden. Der er kaoset er komplett.

24 parlamentarikere fra sosialistpartiet har meldt overgang til Macron og stiller på hans liste.

Manuel Valls, som var statsminister for sosialistpartiet frem til desember i fjor, erklærte partiet for «dødt» tidligere denne uken og sa han ville støtte Macrons regjering. Det har ført til at sosialistpartiet er gått i gang med en prosess som kan føre til ekskludering.

Sosialistene ligger uansett med brukket rygg etter presidentvalget. I første runde fikk Benoît Hamon, kandidaten til det gamle regjeringspartiet, bare 6,4 prosent av stemmene. Nå er spørsmålet om de bør gå mot sentrum og støtte Macron, ta et steg til venstre.

Uenighetene er så store at Hamon tidligere denne uken sa at han vil starte sin egen ytre venstrebevegelse i juli. Det skjedde etter at sosialistpartiets ledelse kunngjorde et valgprogram for parlamentsvalget som ikke lignet det Hamon gikk til valg på som president.

På toppen av dette lanserte blant andre Paris-ordfører Anne Hidalgo, som heller ikke er noen fan av Macron, en egen bevegelse som skal kjempe for et «europeisk, miljøvennlig og sosialt demokrati», ifølge kunngjøringen i Le Monde. Hun understreker imidlertid at det ikke dreier seg om et politisk parti.

Frankrikes president François Hollande går av om få dager. Han etterlater seg et parti i ruiner. Foto: REUTERS/Julien De Rosa/Pool

Fikk ikke med seg kommunister

Forvirrende?

Dessverre slutter det ikke der, for på venstresiden i Frankrike er det mange om beinet.

Ytre venstres Jean-Luc Mélenchon overrasket alle og vant 19,6 prosent av stemmene i første runde i presidentvalget, blant annet med støtte fra kommunistpartiet. Han har imidlertid ikke klart å komme til enighet med kommunistene om et program for parlamentsvalget.

Dermed stiller de to hver for seg og må kjempe om de samme velgerne.

– Dette kan komme til å koste ham dyrt, sier Orban.

Frankrike har nemlig enkeltmannskretser akkurat som i Storbritannia. Enten vinner du alt og får plassen i parlamentet, eller så får du ingenting. Dette favoriserer samarbeid og brede koalisjoner.

Trussel mot de konservative

Også på høyresiden er folk i villrede. Det finnes moderate krefter, blant andre ordføreren i Bordeaux, Alain Juppé, som vil samarbeide med Macron. Enkelte håper at Macron vil utnevne en statsminister med bakgrunn fra de konservative.

Samtidig er det en høyrefløy i partiet som vil gå i opposisjon og markere tydelig avstand til Macron. En frykt er at ytre Høyres Nasjonal Front vil innta rollen som det viktigste opposisjonspartiet, mens de selv blir slukt av Macron.

– Det konservative partiet kan overleve en stund om de finner en leder som kan forene de moderate proeuropeiske kreftene og den ganske radikale delen som trekker mot Nasjonal Front. Vi ser at langt færre har hoppet over til Macron enn fra venstresiden, sier Orban.

Foreløpig er det ingen kandidater fra høyrepartiet som stiller på Macrons liste.

Det er problemer ytterst til høyre

Orban mener de konservative også har litt flaks fordi intern uro i Nasjonal Front gir dem pusterom.

Marion Marechal-Le Pen har trukket seg fra politikken inntil videre. Hun er kjent for å være mer konservativ enn partilederen, blant annet er hun motstander av abort og homofile ekteskap. Foto: REUTERS/Benoit Tessier

Også der er det nemlig betydelige omveltninger på gang. Partileder Marine Le Pens niese, den profilerte Marion Marechal-Le Pen (27), har kunngjort at hun trekker seg fra politikken. Hun tilhører den verdikonservative fløyen i partiet og har vært en av partiets to medlemmer i den franske nasjonalforsamlingen.

Internt i partiet skal det være uenighet om strategien gjennom valgkampen og kursen videre.

– Vi kommer nok til å se at hoder ruller fremover, sier Orban.

Les mer om

  1. Presidentvalget i Frankrike
  2. Emmanuel Macron
  3. Frankrike