Verden

Den arabiske våren ble til vinter i Egypt, Libya og Syria

En utdannet befolkning. Sterke institusjoner og fagforeninger. Et svakt militære. Dette er blant Tunisias suksesskriterier.

To ganger har det vært parlamentsvalg og fredelige maktskifter i Tunisia etter at diktator Ben Ali ble tvunget til å gå under Den arabiske våren i 2011. Det første valget vant det moderate, islamistiske partiet Ennadha. Under valget i fjor høst mistet de makten til sekulære politiske krefter, som her feirer seieren. Foto: ANIS MILI

  • Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Flertallet av demonstrantene som våren 2011 kjempet for menneskerettigheter og demokrati, fikk kaos, borgerkrig eller ny diktator. Av de mest sentrale landene der folk gjorde opprør under Den arabiske våren, er det bare Tunisia som sitter igjen med et skjørt demokrati.

Hvordan klarte dette lille nordafrikanske landet å gå fra diktatur til demokrati?

Tunisia startet opprøret

Tunisia er landet der Den arabiske våren startet i 2010. Opprøret spredte seg til flere land i regionen, med håp om demokratisering, menneskerettigheter og bedre levekår. I land som Egypt, Algerie, Libya, Marokko, og senere til Syria, Jemen, Bahrain og andre land, tok folk til gatene.

Har du glemt hvordan opprøret startet? Les kommentaren om den tunisiske mannen som utløste Den arabiske våren:

Les også

"Et forbilde for andre"

Aftenposten har bedt tre eksperter på regionen liste opp hvorfor tunisierne lyktes, der andre feilet. Amy Hawthorne, Project on Middle Eastern Democracy, Marc Pierini, Carnegie Europe og Maha Yahya ved Carnegie Middle East Center, peker på noen sentrale forskjeller mellom Tunisia, Egypt, Libya og Syria, som kan forklare hvorfor det gikk som det gikk.

  • En relativt høyt utdannet og homogen befolkning
  • Sterke statsinstitusjoner
  • Sterke fagforeninger. Tunisia har tillatt organisering av arbeidstagere, mens dette har vært mer eller mindre sabotert i Syria og Egypt. Folk er vant til å spille en rolle i samfunnet.
  • Svakt militære, uten tradisjon for å drive politikk (som i Egypt).
  • Et lite land med begrensede naturressurser, uten stor strategisk betydning internasjonalt, får derfor «være i fred» for stormaktsspill.
  • Sekulære tradisjoner, med bånd til europeisk samfunnsbygging (under fransk styre til 1956).
    En av årets fredsprisvinnere, Ouided Bouchamaoui, sier det slik i et lengre intervju med Aftenposten:

— Tunisia har et sterkt sivilsamfunn, det er et forholdsvis høyt utdanningsnivå i befolkningen, og terror er for oss ukjent. Vi er et fredelig land der vi aksepterer ulike politiske og religiøse ståsted. Kvinner har rettigheter, og vi er opplagt et mer moderne samfunn enn mange av de andre landene i regionen, sier Bouchamaoui.

Les også

Tunisia får skryt for å bringe demokrati til den arabiske verden. Men er de virkelig helt alene?

Kunne endt i borgerkrig

Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, som får fredsprisen under en seremoni i Oslo rådhus i dag, har sin del av æren for at Tunisias demokratiseringsprosess er på skinner.

Da landet sto på randen av kaos og borgerkrig i 2013, fikk representantene for fire sentrale samfunnsorganisasjoner partene – sekulære politikere og det moderate islamistpartiet – tilbake til forhandlingsbordet. Slik reddet de prosessen, og sikret Tunisia ny grunnlov og demokratiske institusjoner.

Slik gikk det i Egypt, Libya og Syria

I disse tre landene endte folket opp verre stilt enn før Den arabiske våren:

Saken fortsetter under bildet

Enorme folkemengder fylte Kairos gater under opprøret. I dag ledes landet av en general. Foto: Emilio Morenatti

EGYPT: I Egypt startet opprøret for alvor 25. januar 2011, da tusenvis av demonstranter marsjerte i gatene i Kairo i protest mot Hosni Mubaraks 30-årige autoritære regime. Protestene førte til Mubaraks avgang, og et militært råd overtok styringen av landet inntil valget i 2012. Det muslimske brorskapet vant makten, men president Muhammed Mursi gjorde lite for å forsone en splittet befolkning eller få økonomien på rett kjøl. Tvert om. General Sisi utnyttet misnøyen og uroen og tok makten ved et kupp i 2013. Egypterne lyktes i å kaste ett autoritært regime, men er nå tilbake ved utgangspunktet. Gikk du glipp av denne? Under fireårsmarkeringen for revolusjonen gikk det galt:

Les også

Var Egypts regime truet av en kvinne med en blomsterkrans?

Muammar Gadafi, Libyas diktator, ble lynsjet av opprørssoldater. Foto: REUTERS TV

LIBYA: Mange jublet da Libyas mangeårige diktator, Muammar Gadafi, ble styrtet av opprørere i 2011, godt hjulpet av NATOs luftaksjoner og norske jagerflys bombetokt. Det stanset overgrepene mot lokalbefolkningen, men ga på sikt et Libya preget av kaos og stammekrig. Rivaliserende regjeringer i byene Tripoli og Benghazi har knivet om makten i den oljerike staten, mens væpnede islamister og andre opprørsgrupper har brukt området til trening og rekruttering. Menneskesmuglere har utnyttet lovløsheten og lagt migrantrutene gjennom Libya. Utallige syriske og afrikanske migranter har betalt dyrt for å legge ut på ferden til Europa fra libyske strender.

Diktatoren Bashar al-Assad er fortsatt president i det krigsherjede Syria.

SYRIA: Kort tid etter at Egypts president ble styrtet i mars 2011, gikk også syrerne ut i gatene for å demonstrere. De relativt fredelige protestene ble møtt med brutal vold. Motstanden vokste mot Assad-familien, som har styrt landet siden 1971, og grunnlaget for den uoversiktlige borgerkrigen var lagt. En rekke opprørsgrupper kjemper mot regjeringsstyrkene og hverandre, blant dem Nusrafronten, som er tilknyttet Al-Qaida. I 2014 tok terroristene i Den islamske staten (IS) kontroll over store områder i Syria og i nabolandet Irak. Så langt har over 250.000 mennesker mistet livet i konflikten. Halvparten av Syrias befolkning har flyktet fra landet.

  • Interessert i hva som skjer i verden? Følg utenriksredaksjonen på Facebook.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Her må menn under 35 år ha skriftlig tillatelse fra foreldrene for å reise utenlands

  2. VERDEN

    Den arabiske våren tenkte et håp i Midtøsten. Slik gikk det.

  3. VERDEN

    Første lokalvalg i Tunisia etter den arabiske våren

  4. VERDEN

    Nyhetene som preget det siste tiåret – sett fra verdensrommet

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Et tiår preget av fremskritt og protest

  6. VERDEN

    Tunisia fremskynder valg etter presidentens død