Verden

Rett etter at presidenten døde, tok sønnen makten gjennom ublodig kupp

President Idriss Déby beskrives som en brutal leder i en røverstat, men for Frankrike og USA var han en viktig alliert. Nå frykter de mer terror og kanskje en borgerkrig.

Emmanuel Macron la vekt på Idriss Débys rolle som alliert. At han brøt menneskerettighetene på hjemmebane betød mindre. Her er de sammen i Paris, i 2017.
  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

– Frankrike har mistet en modig venn, var budskapet fra Frankrikes president Emmanuel Macron da det ble kjent at Idriss Déby var død.

Déby var president i Tsjad gjennom 30 år. Etter at han døde beskrev The Financial Times styret hans som «brutalt og kleptokratisk». Et kleptokrati er en stat styrt av mennesker som er ute etter å berike seg selv. Ifølge Transparency International er Tsjad et av verdens mest korrupte land.

Men for innbyggerne i Tsjad og landene rundt kan presidentens død være dårlige nyheter.

– Jeg tror at virkningene av Débys død kan være store. Tsjad har vært en avgjørende spiller i kampen mot opprørere og terrorister i Sahel, sier seniorforsker Angela Muvumba Sellström til Aftenposten.

Hun arbeider ved The Nordic Africa Institute i Uppsala. Sahel er beltet av land rett sør for Sahara.

Hun sier at Tsjad har vært en svært viktig alliert for Frankrike. Den tidligere kolonimakten har brukt store ressurser på å bygge opp Tsjads militære styrker. Også USA har baser i Tsjad. Den felles fienden er islamistiske opprørsgrupper, særlig nigerianske Boko Haram.

De vestlige demokratiene så gjennom fingrene når det gjaldt korrupsjonen og menneskerettighetsbruddene hans. Rollen hans som alliert var viktigere.

Trivdes og døde ved fronten

Den unge offiseren Déby kom til makten ved et militærkupp i 1990. Han la ikke skjul på at det var i militæret han trivdes best. Den 19. april besøkte han fronten der regjeringsstyrker kjemper mot opprørere.

Fronten presidenten besøkte da han ble skutt, var på grensen mot Libya. Der kjemper opprørere i Front pour l’alternance et la concorde au Tsjad. De er kjent med forkortelsen FACT.

Denne gruppen har lenge hatt som mål å styrte regjeringen. Nå er det frykt for at FACT og andre opprørere kan utnytte usikkerheten etter presidentens død og utløse en borgerkrig.

Amerikanske Council on Foreign Relations skriver at presidentens død øker usikkerheten i en allerede utsatt region.

– Vi ønsker ikke et vakuum, sa Nigerias utenriksminister Geoffrey Onyeama til BBC.

Den 11. april stemte presidenten på seg selv, han var sikker på å vinne valget.

Kupp-presidenten

I løpet av de 30 årene etter at han selv tok makten gjennom et kupp, har Idriss Déby overlevd utallige kuppforsøk – ingen vet hvor mange.

Rett før Déby døde, ble det kjent at han vant valget som ble avholdt tidligere i april. Han fikk 79 prosent av stemmene. Som vanlig ved de siste valgene, oppfordret opposisjonen til boikott. De begrunnet det med at opposisjonspolitikere ble fengslet og hindret fra å drive valgkamp.

I 2005 fikk han opphevet loven som bestemte at presidenter bare kan sitte i to perioder. Siden har han vunnet valg med mellom 70 og 80 prosent av stemmene.

The Washington Post siterer den franske Tsjad-eksperten Marielle Debos. Hun sier at Déby var en brutal statsleder. Men han var ikke like hensynsløs som mannen han styrtet i 1990. Diktatoren Hissène Habré ledet et skrekkregime som skal ha torturert og drept rundt 40.000 innbyggere.

Mahamat Idriss Déby beskrives som like glad i militærlivet som faren. Han er general i hæren.

Kuppet inn sønnen

Like etter presidentens død opplevde Tsjad nok et kupp. Denne gangen var det udramatisk og uten blodsutgytelse. Forsvaret utnevnte presidentsønnen Mahamat Déby som midlertidig president. Det er i strid med grunnloven. Den sier at det er lederen i parlamentet som skal overta om presidenten faller bort.

– Observatører og opposisjonen sier at det er i strid med grunnloven når militæret tar makten, med Mahamat Idriss Déby som sin sterkeste leder, sier Angela Muvumba Sellström.

Hun håper allikevel at det er begynnelsen på noe nytt. Dersom de militære viser vilje til å samarbeide med sivilsamfunnet og opposisjonen, kan det løse opp i de interne konfliktene. Offiserene må også holde løftet om nyvalg i løpet av halvannet år.

Torsdag forsvarte Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian maktovertagelsen. Han mener at landet er i «ekstraordinære omstendigheter». Derfor var det nødvendig for militæret å oppløse parlamentet.

Drian viste til at parlamentets leder er enig.

Emmanuel Macron reiste til begravelsen i Tsjad torsdag.

Stor usikkerhet

President Emmanuel Macron reiste til begravelsen for å understreke de nære båndene. For Frankrike er det viktig å beholde den sterke tilknytningen til Tsjads regjering. Både franskmenn og amerikanere frykter at en svekket regjering kan gi islamistiske grupper økt spillerom i hele regionen.

Angela Muvumba Sellström sier at Frankrike og USA utvilsomt håper at Tsjad fortsatt vil være en nær alliert.

Les mer om

  1. Tsjad
  2. Boko Haram