Vitner forteller om krigføringen i Tigray: Sivile tap, store ødeleggelser og manglende kommunikasjon
Nesten to måneder etter at konflikten oppsto, forteller innbyggerne om store ødeleggelser og rene henrettelser nord i Etiopia.
Ved daggry den 14. november smalt de første bombene og granatene. Jano Admasi, en kvinne i 60-årene, forteller at hun og den eldste sønnen hennes, Miskana, forsøkte å flykte fra landsbyen Bisober med rundt 2000 innbyggere sør i Tigray.
Men på veien møtte de etiopiske regjeringsstyrker som tvang dem til å snu og førte dem inn i et nærliggende hus sammen med to andre vettskremte familier.
Tigray er den nordligste regionen i Etiopia.
– Drept foran familien
Miskana og to andre menn ble anklaget for å hjelpe Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF). Familiene svarte at de bare var bønder og eldre kvinner. Deretter tvang de etiopiske soldatene dem ut og separerte mennene og kvinnene.
Mennene ble bedt om å sette seg ned. Før den eldre kvinnen innså hva som var i ferd med å skje, ble sønnen og de to andre mennene skutt og drept med Kalasjnikov-automatvåpen, ifølge Jano.
Også en 15 år gammel gutt som hoppet foran en av skytterne for å redde faren sin, ble drept, forteller kvinnen til nyhetsbyrået AFP, som trolig er det første mediet som har fått tilgang til området.
Sivile hensyn
Etter seks uker uten kontakt med omverdenen fortalte sivile om hva de hadde opplevd for første gang tidligere i desember, da forbindelsene ble delvis reparert.
FN: Urovekkende rapporter om drap på eritreiske flyktninger
Hendelsen 14. november er bekreftet av tre øyenvitner. Etiopiske myndigheter har nektet for at det skjedde. Statsminister og fredsprisvinner Abiy Ahmed har hevdet at krigføringen mot Tigray-regionen er blitt gjennomført med spesielt hensyn til sivile.
Men drapene er bare en av mange vitnebeskrivelser av grusomheter mot sivile som sår tvil om Ahmeds uttalelser.
Ti dager tidligere erklærte Etiopia unntakstilstand på grunn av den raskt økende konflikten i regionen Tigray. Ahmed beordret en stor militær offensiv mot den nordlige regionen og styrker lojale til TPLF.
I flere uker var det krigføring mellom partene, og flere tusen ble drept. Mange flere har mistet hjemmene sine. Den etiopiske regjeringen erklærte seier etter å ha erobret hovedstaden Mekele i slutten av november. Likevel ble det meldt om sammenstøt i ukene etterpå, og TPLF har sverget at de vil kjempe videre.
Avstengt kommunikasjon
Så godt som all kommunikasjon inn og ut av Tigray-regionen var stengt av siden begynnelsen av november. Strøm- og telefonforbindelser var nede som følge av krigføringen.
Kommunikasjonsmangelen samt strenge restriksjoner på inn- og utreise har gjort det vanskelig å få pålitelig informasjon fra området.
– Da kommunikasjonen kom tilbake, følte jeg meg veldig bra fordi familie og venner fra utlandet, og til og med lokalt, ikke var sikre på om jeg var død eller i live, sier Mulubirhan Hailemariam fra hovedstaden Mekele i Tigray-regionen, hvor det bor rundt 500.000 mennesker.
– Men jeg er bekymret for familien min i Adigrat, sier han. Det er fortsatt ikke mulig å kommunisere med byen.
Massakre på sivile
Innbyggere i områdene anklager både regjeringsstyrker og TPLF-styrker for å i beste fall å ta lite hensyn til sivile og i verste fall aktivt å rette siktet mot sivile.
Overlevende frykter store sivile tap etter krigføringen.
– Om man i bare ett område har så mye ødeleggelse, tenk deg hva som kan ha skjedd generelt, sier Getachew Abera, som også bor i Bisober.
Det er ikke bare i Tigray-regionen det har kommer meldinger om drap på sivile. De siste ukene vært meldt om flere regelrette massakre på sivile i Etiopia.
25. desember ble det anslått at over 200 mennesker kunne være drept i Benishangul-Gumuz-regionen. Ifølge en talsmann for myndighetene i regionen, Beyene Melese, var det medlemmer av milits i Gumuz som sto bak.
Ifølge regjeringen i Benishangul Gumuz-regionen ble 42 angripere også drept, men det er uklart om disse er inkludert i tallene.
I Oromia-regionen ble 54 mennesker drept i en massakre 1. november, ifølge Amnesty International.
Dødstallet stiger etter Etiopia-massakre
Avviser alle anklager som falske
Militæret har ikke villet kommentere beskrivelsene fra Bisober. Etiopias demokratiseringsminister Zadig Abraha har konsekvent omtalt anklager om at etiopiske soldater skal ha drept sivile som falske.
Menneskerettighetsorganisasjoner har krevd grundige uavhengige undersøkelser. Etiopiske myndigheter på sin side har vært motvillige til å slippe andre inn på sitt territorium og sagt at de ikke trenger «barnevakt».
Innbyggerne i Bisober så de første tegnene til at konflikten kom til å eskalere for sju måneder siden. Tigray-styrker tok over barneskolen i landsbyen, som var koronastengt. Innen november hadde 250 soldater omgjort rektors kontor til våpenlager og gravd skyttergraver ved klasserommene.
At TPLF-styrker valgte å sette opp base i Bisober, pekes på som noe av forklaringen på at ødeleggelsene ble så store der.
– TPLF mistet håpet, og de kom og satte opp tunge våpen og annet utstyr i landsbyen. De burde ikke ha gjort det, sier leder i landsbyen, Getachew Nega.
Styrker fra TPLF tok seg etter hvert også inn i forlatte hjem og skjøt mot regjeringsstyrker og inviterte dermed til ødeleggelse, ifølge Getachew.
Fanget imellom
– Konflikten oppsto plutselig. Begge partene hadde sine oppdrag, og vi ble fanget imellom, sier Said Idriss, som er medlem av et utvalg som forsøker å gjenopprette orden i området.
Nå forsøker bøndene å redde det lille som er igjen av årets avling. Behovet for nødhjelp er stort.
– De kunne ha bedt folk om å forlate området tidligere, sier Idriss.
