Verden

«Folkemord-betegnelse» skaper politisk uro i USA og Tyrkia

Representantenes hus i USA skal nå stemme over hvorvidt Tyrkias massakre på armenere i 1915 skal karakteriseres som folkemord.

Her er USAs president Barack Obama og Tyrkias president Abdullah Gül avbildet i Cankaya-palasset i Ankara i april i fjor. Obama lovte under valgkampen i USA å innlemme massedrapene på armenere i 1915 i kategorien folkemord, men har nå snudd. PABLO MARTINEZ MONSIVAIS/AP PHOTO

  • Eivind Sørlie

Både Hillary Clinton, Barack Obama og den tyrkiske presidenten Abdullah Gül ba utenrikskomiteen i Representantenes hus om å droppe den annonserte avstemningen over hvorvidt Tyrkias massakre på armenere i 1915 skal få merkelappen «folkemord» eller ikke.

Komiteen valgte likevel, med 23 mot 22 stemmer, å vedta resolusjonen.

Forsker og Tyrkia-ekspert ved NUPI Einar Wigen.

Tyrkias naboland Armenia hevder at 1,5 millioner armenere ble massakrert av osmanske tyrkere under første verdenskrig. Det offisielle Tyrkia benekter at det er snakk om et folkemord, og hevder tallet er langt lavere. USA er under press fra begge parter. På den ene siden står landets NATO-allierte og militær-strategisk viktige Tyrkia, på den andre siden en betydelig armensk diaspora med relativt sterke lobbyorganisasjoner i USA.

Den uavklarte konflikten mellom Tyrkia og Armenia, som i stor grad fortsatt dreier seg om massedrapene i 1915, har imidlertid vært preget av en tilnærming de to landene imellom. De to landene underskrev i oktober i fjor en historisk avtale med et mål om å normalisere forholdet.

President Gül og Det Hvite Hus frykter nå at avstemningen i Kongressen kan forstyrre den pågående tilnærmingen.

Tyrkiske myndigheter uttalte torsdag at landets diplomatiske bånd til USA vil bli skadet dersom komiteen i Kongressen vedtok «folkemord»-betegnelsen.

Etter at Kongressens komité vedtok å videresende spørsmålet til avstemning i Representantenes hus, annonserte tyrkiske myndigheter tilbakekallingen av sin ambassadør i Washington.

— Ambassadøren tilbakekalles for «konsultasjon», sa det tyrkiske utenriksdepartementets talsmann Burak Ozugergin til CNN.

I den offisielle tyrkiske uttalelsen, som kom minutter etter avgjørelsen i den amerikanske Kongressen, heter det at «resolusjonen anklager den tyrkiske nasjonen for en forbrytelse den ikke har begått».

I dette bildet fra Alep, datert 1915, poserer tyrkiske soldater ved likene av armenere som ble henrettet under massedeportasjonen. HO

Lobby-finansiering og militærbase viktige faktorer

Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Einar Wigen er ekspert på tyrkisk politikk og den tyrkisk-armenske konflikten.

— Det er mange faktorer som spiller inn i konflikten rundt massakrene i 1915. Blant annet er USAs militærbase i Tyrkia svært viktig for USA og NATOs styrker i Midtøsten. Denne basen har Tyrkia tidligere truet med å stenge, noe som forøvrig ville være populært i den tyrkiske befolkningen, sier Wigen til Aftenposten.no.

Wigen sier videre at USA ser ut til å være villige til å strekke seg langt overfor Tyrkia for å få beholde denne basen.

Wigen nevner også den armenske diasporaen i USA og dens lobbyorganisasjoner, som viktige i det diplomatiske spillet om massakrene i 1915 og «folkemord»-betegnelsen.

— Den armenske lobbyen har større pressmidler overfor Kongressen, fordi den har råd til å finansiere disse representantenes valgkampanjer. Det kan forklare at det er større vilje til å støtte den armenske siden blant lovgiverne i Kongressen, enn blant de som utøver utenrikspolitikken i Det Hvite Hus og i det amerikanske forsvarsdepartementet, sier Wigen.

Dette bildet fra første verdenskrig skal angivelig vise etterlevningene etter armenske ofre for den tyrkiske deportasjonen. ARKIVAFP PHOTO

Over 20 land anerkjenner massedrap som «folkemord»

Mer enn 20 land har anerkjent drapene på de mange hundretusener armenere under betegnelsen «folkemord».

— Forskjellen her ligger i at «folkemord» innebærer et mål om å utrydde et helt folkeslag, som kommer fra sentralt, politisk hold. Mange tyrkere hevder at langt færre ble drept, at massedrapene var lokalt initiert - og at de derfor ikke kan karakteriseres som folkemord.

Ifølge Wigen ved NUPI har Frankrike gått så langt som å gjøre det ulovlig å ytre noe annet enn at massakrene var et folkemord.

— Dersom man gjør dette i Frankrike, havner man i samme kategori som Holocaust-benektere, sier Wigen.

  1. Les også

    Maktkampen hardner til i Tyrkia

  2. Les også

    Fotball bygger bro over gammelt hat

  3. Les også

    Erkefiender på talefot

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Erdogan advarer Tyskland mot folkemord-resolusjon

  2. VERDEN

    Erdogan om folkemordvedtaket i Tyskland: Vil få alvorlige konsekvenser

  3. VERDEN

    Erdogan: Tyrkia vurderer å stenge militærbase der USA lagrer atomvåpen

  4. VERDEN

    Trump: Jeg er en stor fan av Erdogan

  5. VERDEN

    En krig er i ferd med å blusse opp igjen rundt denne landsbyen. Det kan føre med seg konflikt mellom flere stormakter.

  6. REISE

    Turisme på barnestadiet i Armenia