Verden

50.000 dokumenter, 400 vitner og film fra alle vinkler: Rettssaken etter George Floyds død fengsler USA

Saken mot Derek Chauvin for drap på George Floyd følges med stor interesse av folk flest.

Politimester Medaria Arradondo vitnet under rettssaken mot en tidligere ansatt, Derek Chauvin. I bakgrunnen ses bildet fra filmen med Chauvin som gikk verden rundt.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Dette er tallet aktor kommer tilbake til: 9,29.

I ni minutter og 29 sekunder satt politibetjenten Derek Chauvin med kneet på nakken til George Floyd. «Jeg får ikke puste», gispet Floyd. Den svarte mannen døde.

Hendelsen i Minneapolis 25. mai i fjor satte fyr på USA. Protester mot politivold og rasisme preget mange byer. Noen steder utartet de til hærverk, brannstiftelser og plyndring. Rabalderet preget en fra før bitter valgkamp. Nå fengsler den direktesendte rettssaken USA. Det er den første straffesaken i Minnesota med TV-kameraer i salen.

Det er ventet at saken vil pågå til i mai en gang.

Sett og hørt mye

Til Morning Consult sier 44 prosent at de har lest, sett og hørt mye om rettssaken. I tillegg har 33 prosent sett en del. Blant demokrater og svarte er interessen enda litt høyere.

Målingen viser et sprik av årsaker for dem som ikke følger med. Demokrater sier saken er for «opprørende» eller «traumatiserende». Andre bryr seg ikke fordi de tror intet vil bli endret. Republikanere er mer troende til å si at saken ikke interesserer.

Et stillbilde fra en mobilfilm som nå er et sentralt bevis i saken mot Derek Chauvin.

Opptil 400 vitner

Utvelgelsen av jury startet for en måned siden. Men den egentlige sakførselen har bare pågått i to uker. Saken er uhyre omfattende. Minst 70 etterforskere og teknikere har jobbet med den.

Antall dokumenter i bevismaterialet er oppe i 50.000. 400 står på vitnelisten.

Det er nå to uker siden påtalemyndighet og forsvarer holdt sine åpningsinnlegg. Foreløpig er det aktorene som har lagt frem sin sak. Men forsvarer Eric Nelsons spørsmål viser også hans strategi. Her er noe av det som hittil har preget saken.

1. Politiets regler

Tiltalte har så langt fått høre knusende vitnemål fra politiets rekker. Først og fremst felte politimester Medaria Arradondo en hard dom. Han sparket i fjor Chauvin og tre til.

Politisjefen sa handlingene brøt med etatens regler, retningslinjer og verdier. Han mente Chauvin sviktet slik:

  • Den spente situasjonen skulle vært dempet med mindre maktbruk.
  • Floyd skulle vært sluppet opp før.
  • Presset mot nakken var uansett for hardt. Reglene godtok bare «lett eller moderat» trykk.
  • Politiet skulle gitt førstehjelp til Floyd før ambulansen kom.

Disse punktene speiler også aktoratets sak. De har også lagt vekt på at Chauvin har bak seg 19 år i politiet. De mener han ikke kan skjule seg bak uvitenhet om reglene. I likhet med andre deltok han jevnlig på etatens interne kurs om maktbruk.

Forsvarer Eric Nelson spurte for sin del politisjefen i retten om det er lenge siden han har pågrepet noen.

– Mange år siden, vedgikk han.

2. Digitale bevis

Det digitale bevismaterialet er enormt. Forsvarer Nelson omtaler det som «overveldende». Det er mer enn 100 gigabytes med film og lyd. En rekke øyenvitner filmet hele eller deler av hendelsen med mobil. I tillegg hadde politiet kameraer på kroppen. Politibilene er også utstyrt med kamera. Det samme var butikken der Floyd kjøpte sigaretter. Det finnes også film fra andre overvåkingskameraer.

I retten avspilles klipp fra et utall vinkler. Flere spilles ved siden av hverandre. De merkes med piler og sirkler og kommenteres av eksperter. Torsdag viste en lege frem animasjon basert på mobilvideo. Den skulle vise hvordan Floyd måtte bruke muskler i skuldrene for å trekke pusten.

Martin Tobin er blant de medisinske ekspertene i saken. Han jobber ved Edward Hines Jr. VA Hospital og Loyola-universitetets medisinstudium.

3. Hva døde Floyd av?

Aktor mener Floyd døde av kvelning som følge av at Chauvin i strid med reglene satt med kneet på nakken hans. Forsvareren mener derimot tiltalte fulgte politiets regler. Han har i et skriv til retten blant annet lagt frem et bilde fra politiets opplæringsmateriell. Der har en politimann kneet på nakken til en mann som blir holdt fast.

Floyd døde, mener forsvareren, på grunn av sitt stoffmisbruk og sin dårlige helse.

Forsvareren bruker dette bildet som bevis på at politiet i Minneapolis lærer å bruke kneet for å holde nede pågrepne.

4. Ekspertene

Aktorene har allerede hatt en rekke medisinske eksperter i ilden. Akuttlegen som erklærte Floyd død, er blant dem. Bradford Langenfeld sa han allerede da mente kvelning var sannsynlig dødsårsak.

Torsdag var Martin Tobin, en fremstående lungeekspert, i retten.

– En frisk person utsatt for det Floyd ble utsatt for, kom til å dø, sa han. Mangelen på luft førte til hjerneskade og hjertestans, anførte legen.

Han hadde analysert filmklipp og konkluderte blant annet slik:

  1. Chauvin satt med kneet på Floyds nakke i minst 90 prosent av de drøyt ni minuttene.
  2. Kneet var på Floyds nakke i 3 minutter og 2 sekunder etter det siste åndedraget.

Forsvareren har presset ekspertene. Ett av forholdene er oppfatningen om at kan man snakke, kan man puste. Det mener han politifolk i Minneapolis undervises om. Tobin sa man kan snakke inntil luftveiene er nede i rundt 15 prosent kapasitet.

En grafikk som ble vist frem i retten 8. april, viste nivået av fentanyl i blodet hos George Floyd da han døde.

5. Floyds bruk av stoffer

Aktoratet åpnet tidlig i saken med å snakke om George Floyd som person. De brukte en prosessregel i Minnesota som kalles «Spark of Life» – gnist av liv. Den gjør at man kan fortelle om offeret i en sak. På den måten blir ikke det tapte liv en abstrakt sak for juryen.

Grepet åpnet for også å snakke om Floyds rulleblad og helse. Floyd hadde blant annet spor av stoffer i blodet som tydet på at han hadde brukt narkotiske stoffer. Forsvarerens sak bygger til dels på at Floyd var en stoffmisbruker med dårlig hjerte. Teorien er at han døde på grunn av dette i løpet av pågripelsen.

Fredag vitnet legen som obduserte Chauvin. Han sa at politiets håndtering «var mer enn Floyd tålte». Han avviste imidlertid ikke at Floyds bruk av narkotiske stoffer og dårlige hjerte kunne spilt en medvirkende rolle. Juridiske eksperter har sagt at dette vitnemålet kanskje kan brukes til å reise rimelig tvil om dødsårsaken.

6. Andre som kan klandres?

For forsvaret kan det være et poeng å legge skylden på dødsfallet på andre. Her peker to seg ut i tillegg til Floyd selv.

Den ene er en av personen som satt i bilen sammen med Floyd da han ble pågrepet. Tanken er i så fall at han skaffet Floyd dop.

Andre som kan klandres, er nødetatene. Forsvareren har særlig stilt spørsmål ved to ting: Den første ambulansen kom til stedet etter ca. åtte minutter. De begynte ikke gjenoppliving med en gang. I stedet kjørte de Floyd et par kvartaler vekk. De begrunnet dette med olm og truende stemning på stedet. Det neste kjøretøyet – med bedre utstyr og folk med høyere kompetanse – kom frem etter enda ti minutter.

Les mer om

  1. George Floyd
  2. USA
  3. Rettssaker
  4. Politivold