Verden

Nobelpris i fysikk for forskning på svarte hull

Ulf Danielsson fra Kungliga Vetenskapsakademien under presentasjonen av årets nobelprisvinnere i fysikk. Fredrik Sandberg / TT / AP / NTB
Generalsekretær Göran K. Hansson (t.h.) i Kungliga Vetenskapsakademien og David Haviland, medlem av nobelkomiteen for fysikk, presenterte tirsdag årets prisvinnere. På skjermen bak dem er det bilde av de tre fysikkprisvinnerne Roger Penrose (t.v.), Reinhard Genzel og Andrea Ghez.
Illustrasjonsfoto av Nobel-medalje: Fernando Vergara / AP / NTB

Årets nobelpris i fysikk går til Roger Penrose, Reinhard Genzel og Andrea Ghez, som har forsket på svarte hull.

  • NTB-AFP-AP

Det opplyste Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm tirsdag. Penrose (89) er fra Storbritannia, Genzel (68) er tysk og Ghez (55) er amerikaner.

Genzel og Ghez hedres for «oppdagelsen av et supermassivt kompakt objekt i sentrum av vår galakse». Halvparten av prispengene går til disse to.

Den andre halvparten går til Penrose. Han har vist at dannelsen av svarte hull kan utledes som en prediksjon basert på den generelle relativitetsteorien, som ble utviklet av Albert Einstein for over hundre år siden.

Kompakte og supermassive

– Oppdagelsene til årets prisvinnere er nye landevinninger i studiet av kompakte og supermassive objekter, heter det i en uttalelse fra Vetenskapsakademien.

Ghez er den fjerde kvinnen som har fått nobelprisen i fysikk i løpet av de 120 årene prisen er blitt delt ut.

– Jeg håper jeg kan inspirere andre unge kvinner til å begynne å jobbe på dette feltet, sa Ghez etter å ha fått vite at hun er tildelt prisen.

Penrose brukte på 1960-tallet matematiske modeller til å vise hvordan svarte hull kan dannes. Svarte hull er områder i verdensrommet med ekstreme gravitasjonskrefter – så sterke at selv ikke lys kan unnslippe fra «hullet».

Man antar at de fleste svarte hull er «rester» av svært store stjerner som har eksplodert og kollapset. All massen som tidligere utgjorde disse stjernene, er blitt konsentrert i ørsmå punkter.

I sentrum av galaksen

Enda mer massive svarte hull finnes trolig i sentrum av galaksene. Disse kan ha flere milliarder ganger så mye masse som sola i vårt solsystem.

På 1990-tallet ledet Genzel og Ghez forskergrupper som rettet svært kraftige teleskoper mot sentrum av vår egen galakse, Melkeveien.

Her fant de stjerner som i stor fart beveget seg rundt et usynlig objekt i midten. Objektet var, etter alt å dømme, et supermassivt svart hull.

Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål knyttet til svarte hull, understreker den svenske nobelkomiteen for fysikk. Ikke minst når det gjelder hva som eventuelt befinner seg inne i hullene og hva som er «deres indre struktur».

Penrose, Genzel og Ghez mottar gullmedaljer og prispenger på til sammen 10 millioner svenske kroner. Den tradisjonelle tildelingsseremonien 10. desember er avlyst som følge av koronapandemien.

Les mer om

  1. Fysikk
  2. Nobelprisen