Minnet ofrene for Sharpeville-massakren 50 år etter

69 forsvarsløse mennesker ble brutalt meid ned og drept under Sharpeville-massakren i Sør-Afrika i 1960. Men dagens innbyggere i Sharpeville er lei av å fortelle den brutale historien.

De hadde samlet seg utenfor politistasjonen, de fattige svarte innbyggerne i townshipen Sharpeville, den 21. mars 1960.

Flere tusen danset og ropte slagord mot apartheidregimet, mens de brente passene sine i protest mot nye lover som påla svarte å alltid bære med seg identifikasjonspapirer. De nye lovene forbød den svarte delen av befolkningen i Sør-Afrika adgang til en rekke områder, og var en av de mest undertrykkende systematiske overgrepene mot svarte.

Det var en lettet stemning av frigjøring blant demonstrantene, ifølge flere øyenvitner.

Så gikk det fryktelig galt.

Helt uten forvarsel begynte politiet å skyte mot demonstrantene.

69 mennesker ble drept, ytterligere 180 skadet. De fleste ble skutt i ryggen da de forsøkte å unnslippe kulene. Øyenvitner har beskrevet hvordan de flere tusen «løp som kaniner i panikk» da skuddene begynte å knatre mot menneskemengden.

Historisk vendepunkt

Det som siden har vært kjent som Sharpeville-massakren, ble et viktig vendepunkt i den sørafrikanske motstandsbevegelsens historie.

Derfor var det også at Nelson Mandela, etter apartheidregimets fall i 1994, dro nettopp til Sharpeville for å underskrive landets nye grunnlov. Siden 1994 har 21. mars blitt feiret som menneskerettighetsdagen i Sør-Afrika.

Men innbyggerne i den lutfattige townshipen er lei av å fortelle historien om massakren.

De venter fortsatt på at forandringene de kjempet for under apartheid, skal bli satt ut i livet.

(Saken fortsetter under bildet).

Lever fortsatt i elendighet

Over 15 år etter at Nelson Mandela tok over styret i landet, lever innbyggerne i Sharpeville fortsatt i elendighet.

Hans parti ANC, som under apartheid drev paramilitær motstand, har hatt makten uavbrutt siden 1994, og har fortsatt en voldsom oppslutning i Sør-Afrika, særlig i den svarte majoriteten av befolkningen. Dette til tross for økende økonomiske forskjeller og fortsatt ekstrem fattigdom i store deler av landet.

Innbyggerne i Sharpeville har ifølge nyhetsbyrået AP de siste ukene satt fyr på bildekk i gatene, for å markere sin misnøye med manglende fundamentale tjenester som elektrisitet og rennende vann.

Markeringene i landsbyen i dag 21. mars, 50 år etter, gikk rolig for seg — men politiet måtte i ukene før skyte gummikuler mot demonstrantene for å løse opp folkemengder.

Hofni Mosesi i «foreningen for bekymrede innbyggere av Sharpeville» forteller til Guardians korrespondent om frustrasjonen blant innbyggerne:

— Denne townshipen blir husket på den 21. mars, men de resterende 364 dagene i året er det bare å glemme alt sammen. Det kan se ut som at det ikke betyr noe for regjeringen i dag, ellers hadde ikke dette stedet sett ut som det gjør i dag. Dagens regjering har forrådt alt det vi ofret her for 50 år siden, sier Mosesi.