Verden

Kunne Norge ha stanset opprettelsen av Sør-Sudan?

Sør-Sudan kom til verden for fire år siden, med Norge som fødselshjelper. I to av disse årene har sørsudanerne kriget mot hverandre.

sz9306b6_doc6n087w6yobb2ez6mjuc.jpg Foto: GEORGE PHILIPAS

  • Reidun J. Samuelsen
    Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Allerede på uavhengighetsdagen i 2011, mens internasjonale støttespillere solte seg i glansen av filmstjernen George Clooney, snakket diplomatene om Sør-Sudan som en «pre-failed state».

Er Sør-Sudan en tapt sak?

Borgerkrigen i Sør-Sudan er ekstremt brutal. Drap, voldtekter, bortføringer og nedbrente landsbyer, deler av landet er ødelagt. Ulike krigsherrer bruker tortur for å spre frykt og skape splid. Tusener er drept. Over én million er drevet på flukt, 16.000 barn brukes som soldater, ifølge Unicef.

  • Massedrap og kannibalisme. Slik beskriver Den Afrikanske union krigen i Sør-Sudan i en nylig rapport.
    — Det er vanskelig å samle støtte til Sør-Sudan nå. Landet er inne i en enda mer kritisk fase enn tidligere. Det er vanskelig å være optimistisk, sier seniorforsker Øystein H. Rolandsen ved Fredsforskningsinstituttet Prio.

Kunne Norge ha stanset opprettelsen av landet?

Norge, USA og Storbritannia var de viktigste støttespillerne da sørsudanerne fikk sin uavhengighet sommeren 2011, men planene om et eget land ble lagt allerede i 2002 da de første avtalene mellom Sudan og den sørsudanske opprørsbevegelsen SPLM ble inngått.

Fredsavtalen fra 2005 sikret sørsudanerne en folkeavstemning over uavhengighetsspørsmålet seks år senere. Ikke uventet ble det ja til løsrivelse fra Sudan.

Filmstjernen George Clooney har vært Sør-Sudans fremste forsvarer. Her møter han Salva Kiir under folkeavstemningen i januar 2011. Foto: Jerome Delay

— Det var ikke aktuelt for SPLM å forhandle videre uten at kravet om folkeavstemning ble innfridd, og i realiteten satt Norge med tre dårlige alternativer. Vi kunne la krigen fortsette, la sør være del av et autoritært regime, eller gå inn for en deling, sier Rolandsen.

Flere forsøkte å stagge prosessen, da en nærmet seg 2011. Det var tydelig at sørsudanerne ikke var klare til å administrere et land.

— Jeg tror mange har et urealistisk bilde av hva Vesten og FN kan gjøre i slike situasjoner, dette var sørsudanernes egen beslutning. Vi kunne ikke ha hindret dem, sier Rolandsen. Sørsudanerne hadde den gang inntekter gjennom oljefeltene i landet. De kunne ha gått for uavhengighet uansett hva Norge og andre støttespillere måtte mene.

Hva var alternativet?

Norges tidligere utviklingsminister, Hilde Frafjord Johnson, hadde en sentral rolle i prosessen. Fra 2011 til 2014 var hun FNs spesialrepresentant til Sør-Sudan.

sz935fe1_doc6lysh5ciawipahfm9gp.jpg Foto: Piene, Bibiana Dahle

— Alternativet til uavhengighet for Sør Sudan ville ikke være fred, men en fortsettelse av Afrikas lengste borgerkrig mellom SPLM/A og Sudan. Fredsavtalen i 2005 avsluttet denne borgerkrigen. Dersom dette ikke hadde skjedd, hadde lidelsene fortsatt, sier Frafjord Johnson. Hun presiserer at borgerkrigen ikke skyldes selve uavhengigheten, men en lederskapsstrid i regjeringspartiet SPLM som kunne vært unngått.I desember 2013 brøt borgerkrigen ut etter at president Salva Kiir beskyldte sin tidligere visepresident Riek Machar for å ha planlagt et kupp. De to tilhører to ulike folkegrupper, Machar er nuer og Kiir er dinka. De to største folkegruppene i Sør-Sudan har knivet i årevis, og lojaliteten til gruppene er større enn lojaliteten til landet.

Les mer om den karismatiske opprørslederen og visepresidenten Riek Machar som sjokkerte en hel verden da han giftet seg med britiske Emma :

Les også

Kan oksegutten stanse krigen i Sør-Sudan?

— Mens elefantene slåss

— Som et afrikansk ordtak sier: Mens elefantene slåss, trampes gresset ned. Det er dypt tragisk, sier Hilde Frafjord Johnson. Hun svarer Aftenposten fra Cuba, der hun sitter og skriver bok om hvorfor så mye gikk galt i Sør-Sudan.

Tilfeldighetene gjorde overgangen til egen stat enda vanskeligere enn forutsett. Samme år som fredsavtalen var et faktum, omkom den viktigste mannen på sørsudansk side, SPLM-leder John Garang i en helikopterstyrt.

— John Garang var en sterk leder. Han hadde ikke lært opp noen til å overta som leder. Dermed ble det Salva Kiir, som var en av dem som ikke hadde gjort opprør mot ham, som ble arveprinsen, sier Prio-forsker Rolandsen.

Samtidig viste det seg at et nyopprettet fond for landet, som Verdensbanken forvaltet, aldri ble noen suksess. FN-styrken som skulle sikre freden, klarte ikke oppgaven.

Folk sulter – hva skjer nå?

Soldater feirer slaget i delstaten Unity, et av de hardest rammede områdene. Foto: ANDREEA CAMPEANU

I august undertegnet president Kiir og visepresident Machar en fredsavtale, med en rekke forbehold. Kampene raser fortsatt, og FN melder at begge parter bygger opp sine lagre med våpen og ammunisjon. Samtidig står landet overfor en humanitær katastrofe.— Vi er veldig bekymret både for den økonomiske og den humanitære situasjonen. Konflikten i delstaten Unity har ført til over 1000 dødsfall, 1300 voldtekter og 1600 forsvinninger siden april, ifølge en rapport fra Protection Cluster, sier Carina Vedvik Hansen, som leder Flyktninghjelpens nødhjelpsprogram i landet.

Rundt 3,9 millioner mennesker trues nå av sult, men volden gjør hjelpearbeidet svært vanskelig.

— Folk har ikke nok mat, men konflikten hindrer nødhjelpen, sier Vedvik-Hansen fra den sørsudanske hovedstaden Juba.

  • Interessert i mer utenriksstoff? Følg oss på utenriksredaksjonens egen Facebook-side

Les også

  1. Rapport: - Krigsfanger tvunget til kannibalisme i Sør-Sudan

  2. - Minst 80 sivile drept i angrep i Sør-Sudan

  3. Fredsavtale med forbehold i Sør-Sudan