Støres nordiske partifeller er i medvind. Men statsministeren peker på en annen kollega.

Statsminister Jonas Gahr Støre har vist til Sverige når han får spørsmål om de dårlige meningsmålingene. Hvordan går det egentlig der?

For to måneder siden fikk Sverige ny regjering. For første gang fikk landet en borgerlig regjering med støtte fra Sverigedemokraterna. Statsminister Ulf Kristersson lovet svenskene et paradigmeskifteparadigmeskifteEt paradigmeskifte er et systematisk skifte i måten å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde..

Men regjeringen hans sliter på meningsmålingene. Det har Norges statsminister lagt merke til.

Rød opptur i Sverige og Danmark

Da han fikk spørsmål om Arbeiderpartiets nedtur på Dagsnytt 18, nevnte Støre situasjonen i vårt naboland. Der sliter hans nye statsministerkollega Ulf Kristersson med populariteten i møte med energikrise og inflasjon.

– Å sitte med styringsansvaret i dag, er krevende, sa Støre.

Støre viste til at de svenske sosialdemokratene gjør det godt. På de siste meningsmålingene har pilen gått rett opp, til 35–36 prosents oppslutning. I valget fikk de 30 prosent. Men de har mistet makten.

I Danmark, derimot, sitter sosialdemokratene fortsatt med makten. Støres parti- og statsministerkollega Mette Frederiksen gjorde partiets beste valgresultat på 20 år, tross krisene. Nå står hun i spissen for en rødblå regjering på tvers av blokkgrensene.

«Svik-debatt»

Selv om meningsmålingene viser rødt flertall i Sverige, har ikke de borgerlige partiene hatt like stor nedgang som det norske arbeiderpartiet. Den største endringen i Sverige er at Socialdemokraterna gjør det så bra og at Sverigedemokraterna mister velgere, ifølge TV4s ferske måling. I tillegg har Liberalerna havnet under sperregrensen.

I hele høst har det pågått en debatt om det som oppfattes som brutte valgløfter fra den nye borgerlige regjeringen, en såkalt «svekdebatt». Tross store valgløfter, har for eksempel hjelp til høye strømregninger latt vente på seg.

Heller ikke løftene om lavere bensinpriser har slått helt til.

– Forklaringene er flere, men å love 6,5 kroner i senket bensinpris og levere 14 øre, koster i velgerstøtte, skrev kommentar Elisabeth Marmorstein i Sveriges Television nylig. Det rammer særlig Sverigedemokraterna.

Ingen hvetebrødsdager

Statsviter Tommy Möller sier til Svenska Dagbladet at den nye regjeringen ikke har fått noen hvetebrødsdager på meningsmålingene.

– Men det handler snarere om en misnøyeeffekt enn at Socialdemokraterna har kommet med noen utspill som har lokket over velgere, mener Möller.

Avisen Aftonbladet ber hvert år svensker om å sette karakter på statsrådene. Statsminister Ulf Kristersson havner på 17. plass i sin egen regjering. De to andre to partilederne, Ebba Busch (Kristdemokraterna) og Johan Pehrson (Liberalerna) straffes enda hardere av velgerne.

Aldri tidligere har en regjerings ledelse fått så dårlig karakter, skriver kommentator Lena Mellin i Aftonbladet.

Kristersson gjør det imidlertid bedre enn Støre i en ledermåling blant 22 politiske ledere gjort av Morning Consult. 33 prosent oppgir at de er fornøyd med Kristersson, mot 23 prosent for Støre.

Og Moderaternas oppslutning er ikke langt unna valgresultatet i september, ifølge TV4s siste måling.

– Naturlig å sammenligne

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning sier at det er naturlig å sammenligne situasjonen i Norden.

– Mye er likt og landene strever med de samme utfordringene med inflasjon og energipriser. Og så er det gjerne slik at regjeringer får ansvaret når noe går galt, sier Bergh.

Samtidig er det mye som er forskjellig.

– I Danmark styrte Mette Frederiksen også under pandemien. Hun har nytt respekt for håndteringen av kriser tidligere, akkurat som Erna Solberg. Mens Jonas Gahr Støre har kommet dårligere ut, i velgernes perspektiv. Velgerne oppfatter at han ikke har håndtert krisene så godt, sier Bergh.

– Er det ting som gjør at Arbeiderpartiet og Senterpartiet blir hardere rammet?

– Jeg tror Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært spesielt uheldige med at det er så mange kriser på deres vakt, sier Bergh. Han peker på at energiprisene økte og pandemien vendte tilbake rett etter at de overtok nøklene til regjeringskontorene.

– Og så kan det vel være noe med håndteringen og kommunikasjonen rundt disse krisene som kanskje ikke har vært så god. Det er mye misnøye.

Han peker også på et annet poeng:

– I Norge har vi et veldig overskudd av energi. Det gjør vel at aksepten for høye strømpriser er lavere her enn andre steder, sier Bergh.