Nord Stream-sabotasjen: Nye opplysninger kan peke en annen vei enn mot Russland

Lekkasjer fra Nord Stream-etterforskningen sender sjokkbølger gjennom Vesten. Dette er hva lekkasjene viser.

En leid yacht seilte 6. september i fjor ut av havnen i Rostock i Tyskland. Om bord var seks personer, deriblant en kaptein, to dykkere, to dykkerassistenter og en lege.

De neste dagene seilte yachten rundt i området hvor rørledningene Nord Stream 1 og 2 ble sprengt. Da yachten ble levert tilbake, fant tysk politi spor etter sprengstoff om bord.

Det hevder anonyme tyske etterforskningskilder til medier.

27. september i fjor ble de to rørledningene Nord Stream 1 og 2 sprengt på havbunnen ved den danske øya Bornholm. Eksperter var raskt ute med å peke på Russland.

Etterforskningen er fremdeles ikke ferdig. Men den kan ha kommet et stort steg nærmere en oppklaring.

Dette er hva lekkasjene viser så langt om en av de mest dramatiske hendelsene i Ukraina-krigen:

1. Sprengstoff

Selv om etterforskningen ikke er ferdig, har blant annet svenskene konkludert med at eksplosjonene skyldes sabotasje. Det er også funnet sprengstoff på fremmede gjenstander hentet opp fra åstedet.

Den tyske statsadvokaten bekrefter at etterforskningen gjorde et gjennombrudd i midten av januar.

Det melder den tyske TV-kanalen ARD.

2. Båten og personer identifisert

Tirsdag publiserte altså flere tyske aviser lekkasjer fra den tyske etterforskningen. Ved hjelp av disse lekkasjene har de klart å gjenskape det de mener er hendelsesforløpet i tiden før og etter eksplosjonene.

Blant annet har de altså identifisert båten som ble brukt. Og at det skal være snakk om seks personer om bord – fem menn og én kvinne. Lekkasjene peker alle i samme retning – og det er ikke mot Russland.

Yachten ble leid av et polsk selskap som eies av to ukrainerne, ifølge lekkasjene.

Etterforskerne skal ha klart å bekrefte at yachten befant seg ved den danske øya Christiansø nordøst for Bornholm noen dager etter at den forlot Rostock.

3. Pro-ukrainsk gruppe har diskutert muligheten

– Sporene peker i retning Ukraina. Men etterforskerne har ikke funnet noe bevis på hvem som har beordret angrepet. Det skriver den tyske avisen Zeit.

Samtidig som de tyske avisene kom med flere detaljer, ble lekkasjene også omtalt i amerikanske storaviser.

Amerikanske tjenestemenn sier til The New York Times at mye tyder på at en proukrainsk gruppe sto bak sabotasjen. Kildene sier også at det ikke er noen tegn til at ukrainske myndigheter kjente til angrepet.

President Volodymyr Zelenskyjs rådgiver avviser også slik innblanding.

– Kyiv var absolutt ikke innblandet i sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene, sier Mykhajlo Podoljak. Han viser til at Ukraina på denne tiden var opptatt med høstoffensiven i Kharkiv, som regnes som en stor ukrainsk suksess.

The Washington Post siterer en vestlig kilde på at etterforskningen viser at proukrainske individer eller grupper har diskutert muligheten for å sabotere rørledningen. Men at det ikke er bevis for at det har skjedd.

4. Hvor mye kan vi stole på dette?

De mest konkrete sporene som nå har lekket ut, kommer fra tyske journalister. Avisen Zeit og TV-kanalene ARD og SWR TV har gjennomført en stor felles granskning.

I likhet med New York Times baserer de tyske avisene seg på anonyme kilder. Men tyskerne har langt flere detaljerte opplysninger.

Dessuten ble flere av de viktigste opplysningene bekreftet av den tyske statsadvokaten onsdag formiddag.

Det er ikke vanskelig å få øye på hva ukrainerne kunne ha å tjene på sabotasjen: sette Russland i et dårlig lys samt ramme landet økonomisk.

På den andre siden understreker den tyske statsadvokaten overfor ARD at man ikke vet hvem de seks personene er, hva som var motivet eller hvem de jobbet for.

Alle brukte falske pass. Inntil de seks personene om bord er identifisert, er det derfor fortsatt usikkert hvem som egentlig står bak.

Det utelukkes ikke at dette kan være «falskt flagg», altså at det er lagt igjen spor som skal peke mot Ukraina.

– Det betyr at sporene bevisst kan vært lagt igjen for å peke på Ukraina som skyldig, skriver avisen Zeit.

– Det kan like gjerne ha vært en falskt flagg-operasjon iscenesatt for å skylde på Ukraina, sier den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius, ifølge Reuters.

– Vi må også klart skille om dette var en ukrainsk gruppe som handlet på vegne av Ukraina, eller uten myndighetenes kunnskap, sa Pistorius.

Den tyske, svenske og den danske etterforskningen har altså ikke konkludert med hvem som kan stå bak. Dermed florerer spekulasjonene – og konspirasjonsteoriene.

5. Mange spekulasjoner

Beskyldningene om hvem som står bak sabotasjen, har til nå sprikt i flere retninger. Først pekte mange i vestlige land på Russland. Russiske myndigheter har nektet for dette. Ved flere anledninger har Russland kritisert etterforskningen av sabotasjen og har beskyldt vestlige land for å stå bak.

Blant annet er Storbritannia og USA blitt beskyldt, noe landene blankt avviser. Det er også kommet udokumenterte anklager om at Norge har vært delaktig i sabotasjen. Og nå kommer det altså lekkasjer om at en proukrainsk gruppe kan stå bak.

– Tror ikke russerne står bak

Den kjente analytikeren Ian Bremmer har også vært skeptisk til teorien om at Russland står bak.

– Kort sagt, jeg er skeptisk, skriver han i sitt nyhetsbrev.

Han peker på at dette var Russlands egen rørledning, som Kreml brukte som våpen i kampen om kalde europeeres hjerte.

– Europeiske ledere jeg har snakket med, har vært usedvanlig forsiktige rundt denne problematikken. De tror tydeligvis heller ikke at det var russerne, skriver han og konkluderer:

– Europa vil være i en eksepsjonelt delikat posisjon hvis det viser seg at ukrainere eller en Nato-alliert er ansvarlig for angrepet.

På den andre siden stengte Russland leveransene av gass i Nord Stream 1 lenge før ledningene ble sprengt. Gasskrigen mot EU og Europa har vært en viktig del av Putins plan for å vinne krigen.