– Avtalen med Kina er ydmykende for Norge

Norge har måttet betale en veldig høy pris for å normalisere forholdet til Kina, mener norsk Oxford-professor. William Nygaard er enig: - Jeg blir veldig trist, sier han.

Isfronten mellom Norge og Kina ble formelt smeltet mandag da utenriksminister Børge Brende kunne fortelle fra Beijing at landene var blitt enige om å normalisere forholdet.

En betent floke i norsk utenrikspolitikk var dermed løst – seks år etter at Kinas myndigheter ble rasende på Norge fordi den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris.

Mange har reagert med lettelse og glede, inkludert Hurtigruten-sjef Daniel Skjeldam:

Men avtalen har kostet Norge dyrt, mener flere eksperter Aftenposten har snakket med.

– Det er rett og slett ydmykende, sier Stein Ringen, professor i statsvitenskap ved Oxford-universitetet og forfatter av en kritikerrost, fersk bok om kinesisk politikk.

Les også

Les mer om det store gjennombruddet som ble kunngjort på mandag: Forholdet mellom Kina og Norge normalisert etter seks år med isfront

– Menneskerettighetene er ikke nevnt med ett ord

Han utdyper:

– Vi ser her hvordan Norge har måttet bøye seg i veldig stor grad ved å akseptere Kinas krav. Gevinsten er relativt symbolsk, fordi vi vet at det har gått forholdsvis bra, økonomisk sett, i forholdet mellom Norge og Kina.

Ringen mener at en klar kostnad ved normaliseringen er at Norge ikke lenger presser Kina på spørsmål om menneskerettighetsbrudd.

– Bare se på hva som skjedde da Dalai Lama besøkte Norge i 2014. Tenk at han, en fredsprisvinner, skulle måtte tåle en personlig fornærmelse fordi Norge ønsker å bøye av for Kina. Norge har vært alt for overbærende i denne prosessen, sier han.

Styreleder William Nygaard i ytringsfrihetsstiftelsen Norsk PEN er enig etter å ha lest felleserklæringen Norge og Kina offentliggjorde mandag.

– Det jeg i størst grad legger merke til er at menneskerettighetene ikke er nevnt med ett ord, til tross for at Kina jo har signert FNs mennerettighetskonvensjon. Det er en hovedsak jeg ville forventet å se i en tekst som denne, sier den tidligere Aschehoug-sjefen.

Les også

Les kronikken: Advarsel: Kina blir ideologisk | Stein Ringen, professor i statsvitenskap

Solberg støttet prisen i 2010

Han legger til at norske myndigheter nå har vist hvordan stormaktene kan «utøve sin vilje overfor land som Norge.»

– Jeg blir veldig trist av dette fordi det viser Norges manglende evne til å forsvare prinsippene om ytringsfrihet og menneskerettigheter i møte med en stormakt som Kina. Vi har jo også sett noe av den samme føyeligheten overfor USA i Snowden-saken, sier Nygaard.

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) var blant dem som i 2010 nominerte Liu Xiaobo til Nobels fredspris. Den gang sa Erna Solberg følgende om tildelingen:

– Jeg synes prisen er veldig fortjent. Det var på tide at en menneskerettighetsforkjemper vant prisen, sa hun til VG.

Hun har ikke sagt noe lignende etter at hun ble statsminister i 2013.

Norge har måttet finne en måte å vise respekt for Kinas reaksjon på uten å be om unnskyldning for en pris som ble gitt av en uavhengig organisasjon.

– Teksten i dagens erklæring viser at de har klart å finne frem til det språket, der man anerkjenner at at forholdet var skadet og at Norge lover å jobbe for å forhindre at noe slikt skjer igjen, sier NUPI-seniorforsker og Kina-ekspert Marc Lanteigne.

Han tror at tidspunktet for normaliseringen er delvis et produkt av en gradvis utvikling.

– Men det kan også ha en sammenheng med at kineserne vet at det er valg i Norge til neste år og at de ikke vet hva slags regjering som kommer etter valget, sier han.

Hevder at Norge anerkjenner Kinas krav i Sørkinahavet

Utenriksminister Børge Brende uttalte til Aftenposten tidligere på mandag at teksten i felleserklæringen er «helt vanlig FN-diplomatisk språk». Det er Lanteigne ikke enig med ham i.

– Det nærmeste vi kommer er kanskje teksten danske myndigheter skrev da de ba om unnskyldning etter at Dalai Lama hadde besøkt Danmark. Men på mange måter er både denne isfronten mellom Norge og Kina og dette dokumentet svært uvanlige i internasjonale relasjoner, sier han.

Oxford-professor Stein Ringen mener også at teksten inneholder noe svært uvanlig, nemlig en norsk anerkjennelse av Kinas krav om suverenitet – altså eksklusiv råderett – i Sørkinahavet.

– I teksten heter det at Norge anerkjenner Kinas «territorielle integritet» og «kjerneinteresser». Begge disse uttrykkene er helt tydelige referanser til Sør-Kinahavet, noe norske myndigheter nok er fullstendig klar over. Nå har Norge alstå formelt akseptert Kinas krav om disse områdene, sier han.

Les også

Les mer om hvordan Kina fester grepet: «Patriotisk ferie» som propaganda for Kinas suverenitet i Sør-Kinahavet

Sør-Kinahavet er et område på 3,4 millioner kvadratkilometer mellom Filippinene, Vietnam og Kina. Kina har gjort krav på hele området, og de siste årene har landet bygget ut atoller og små skjær for å bygge ut militærbaser.

Voldgiftsdomstolen i Haag slo i sommer fast at Kina ikke har noe historisk krav over områdene i Sørkinahavet. Kinesiske myndigheter har gjort det klart at de ikke aksepterer denne avgjørelsen.

Utenriksdepartementet har ikke besvart Aftenpostens henvendelse om hvorvidt mandagens erklæring er en anerkjennelse av Kinas krav i Sør-Kinahavet.