Slik foregår gisselforhandlingen med terrorgruppene

• Det er et positivt tegn at det er gått åtte måneder, sier den tidligere lederen for krise- og gisselforhandlerne i politiet.

Norske myndigheter ble koblet inn svært kort tid etter at Ole Johan Grimsgaard-Ofstad ble tatt til fange i slutten av januar.

Han hadde da tatt seg inn på egenhånd i Syria via Tyrkia, før en opprørsgruppe tok ham som gissel. Disse har forhandlet med norske myndigheter, men skal senere ha solgt gisselet sitt til IS.

Utenriksdepartementet satte raskt krisestab. På Regjeringsnivå har saken vært behandlet i Sikkerhetsutvalget, både i ordinære og ekstraordinære møter, får Aftenposten opplyst.

Det består av Erna Solberg, Anders Anundsen, Børge Brende, Vidar Helgesen, Ine Eriksen Søreide og Siv Jensen, og det er her de strategiske beslutningene er blitt tatt. De øvrige statsrådene visste ingenting før onsdag kveld.

Første rapport: 23. februar

E-tjenesten og PST ble tidlig koblet inn i saken. Krise— og gisselforhandlerne leverte sin første situasjonsrapport til kriseteamet 23. februar. Også ble Kripos koblet inn i februar, og leverer en oppdatering av situasjonen 4. mars.

I tillegg ba Utenriksdepartementet om ytterligere bistand fra Politidirektoratet 18. mars.

Totalt har 25-30 personer fra norsk side arbeidet med saken,

torsdag ettermiddag.

Norge har også samarbeidet med andre land og deres tjenester, og blant annet hentet inn erfaringer fra lignende situasjoner.

Endret kommunikasjonen

Fra norsk side har hovedtaktikken hele tiden vært å få gisseltagerne til å forstå at Norge ikke kommer til å betale løsepenger. Dette er blitt tydelig formidlet både til den første forhandlingsmotparten, og til dem som forhandler på vegne av IS. Etter hvert skal budskapet ha sunket inn, får Aftenposten opplyst.

— Det går fortsatt an å ha kommunikasjon selv om man ikke er villig til å innfri et slikt krav. Det er mange andre måter å snakke om saken på, utover kun å kommunisere et rent avslag. Disse varierer fra sak til sak, sier Stein Erik Mauseth, som ledet krise- og gisselforhandlingsseksjonen i politiet frem til 2012.

Da kidnapperne skjønte at den norske posisjonen var endelig, endret gisseltagernes kommunikasjon med norske myndigheter seg. De norske forhandlerne har de siste ukene

.

Her er Aftenpostens sak om mannen som nå holdes fanget i Syria:

Ledet Refsdal-aksjonen

Mauseth var leder for gisselforhandlerne da journalisten Pål Refsdal ble kidnappet av Taliban i 2009. Da brukte norske myndigheter sine kontakter i det lokale landsbyrådet i Kunar-provinsen. En talsmann for guvernøren

.

— Det ser ut til å være forskjeller mellom Taliban og IS på hvordan de forholder seg til gisselforhandlinger. Det ser man jo på historien, og hvor mange gisler IS har tatt livet av. På den annen side ser jeg på det som et positivt tegn at det er gått åtte måneder, sier Mauseth.

- På hvilken måte er det et positivt tegn?

— Det at det er gått såpass lang tid, tyder på at det er kommunikasjon mellom partene, sier Mauseth.

Les også innlegget:

Mellommann reiste inn i IS-området

Mauseth mener det er mest sannsynlig at kontakten med IS har foregått via en tredjepart.

— Norske diplomater har gode kontakter i områdene i Syria og Irak, og kan ha hatt kontakt med kidnapperne via mellommenn, sier Stein Erik Mauseth.

Nøyaktig hvordan kommunikasjonen foregår i slike situasjoner, varierer.

— Det er forskjellig fra sak til sak. Man kan avtale kontakt en gang i uken, en gang i måneder, eller telefonsamtaler til faste tider, sier Mauseth.

Det finnes historier om hvordan forhandlinger med IS har foregått fra andre saker. Magasinet Newsweek publiserte i mai opplysninger om den fortsatt uløste situasjonen der 230 kristne assyrere er gisler hos IS.

Ifølge magasinet hadde representanter for den assyriske kirken kontakt med IS via en tredjemann som reiser inn og ut av det IS-kontrollerte området og leverer beskjeder mellom partene. I den saken kunne det gå opp til fire dager å levere en beskjed til IS.

Denne tredjemannen skal være en IS stoler på, og som skal kunne bevege seg fritt i territoriene IS kontrollerer.

- Kan tyde på knute på tråden

Aftenposten har fått opplyst at

som har vært sentralt for kidnapperne som holder Ole Johan Grimsgaard-Ofstad fanget.

**Statsminister Erna Solberg

at det ikke var aktuelt for Norge å betale.**

— Det går fortsatt an å ha kommunikasjon selv om man ikke er villig til å innfri et slikt krav. Det er mange andre måter å snakke om saken på, utover kun å kommunisere et rent avslag. Disse varierer fra sak til sak, sier Mauseth.

Han mener IS har gått ut med gisselsituasjonen for å legge ytterligere press på norske myndigheter.

— Det kan tyde på knuter på tråden. Det må ha skjedd noe forut for dette, og IS, hvis det er dem, håper på en forandring av norske myndigheters opptreden som følge av dette. Samtidig håper de nok at andre er villige til å betale deres krav, for dette ser ut til først og fremst være en situasjon som handler om penger, sier Mauseth.

• **_Tidligere i dag fortalte utenriksminister Børge Brende

, og at de derfor antar at Ole Johan Grimsgaard-Ofstad (48) er i live._**

— Har full forståelse for dem som betaler

Selv om Norge har som prinsipp ikke vil betale løsepenger, sier den tidligere gisselforhandlingssjefen at han forstår om private gjør det.

Blant annet skal den danske fotografen

som følge av familiens innsamling og betaling av løsepenger.

— Om din sønn eller datter havner i en slik situasjon, ville nok de fleste gjort hva som helst for å bringe vedkommende i sikkerhet. Jeg har full forståelse for at noen velger å betale kidnappere, og vil ikke kritisere det valget, sier Mauseth.

Han presiserer at dette ikke er ment som en kritikk av myndighetenes taktikk.

— Jeg har også full forståelse for at den norske stat ikke betaler løsepenger. De har noen prinsipper å forholde seg til, sier Mauseth.

- Rådgivere

Om gisselforhandlernes rolle i slike situasjoner, sier Mauseth:

— Vi er rådgivere, enten for Utenriksdepartementet sentralt, eller deres stedlige kontakt, enten det er ambassadører eller andre diplomater. I enkelte tilfeller kan det være at gisselforhandlere har direkte kontakt med gisseltagere.

Han påpeker at gisselforhandlerne ikke tar noen beslutninger om hvilken linje Norge skal legge seg på.

— Det er uansett Regjeringen og Utenriksdepartementet som bestemmer de strategiske beslutningene for hva Norge skal foreta seg, sier Mauseth.

Nysgjerrig på hva som egentlig skjer nå i Syria-konflikten? Les