– Norge taler med to tunger, mener Moxnes. Opposisjonen vil ha gjennomgang om UDs bruk av Myanmar-hotell.

Norske penger må ikke gå til Myanmars militærregime, mener opposisjonen.

Hotell Lotte betaler tomteleie til militærregimet i Myanmar. Her har UD brukt millioner siden kuppet.

Siden militæret i februar 2021 kuppet makten i Myanmar, har UD brukt 3,7 millioner kroner på å leie rom ved et luksushotell i hovedstaden Yangon. Det kunne Aftenposten avsløre tirsdag.

Det vekker reaksjoner.

Hotell Lotte er bygd på en tomt leid ut av militærjuntaen. Samtidig som Norge har fordømt militærets brutalitet, kan norske penger ha finansiert regimet.

Saken er blant flere som setter Norge i et dårlig lys, sa Myanmar-forsker Kristian Stokke. Han mener mange har et inntrykk av at Norge prioriterer næringslivsinteresser over menneskerettigheter i Myanmar.

Det er UD uenig i.

– Det er helt feil å si at vårt arbeid for å fremme demokrati og menneskerettigheter har havnet i andre rekke, skriver kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i en e-post til Aftenposten.

– Tvert imot har dette feltet blitt ytterligere prioritert og forsterket etter militærkuppet, etter at alt samarbeid med landets myndigheter ble frosset og avsluttet.

Solberg understreker også at flere andre land leier rom på Hotell Lotte. Dette inkluderer blant annet Danmark og Finland.

Elvestuen: Stopp pengestrømmen

Norge har også sluttet seg til alle EUs restriksjoner overfor Myanmar. Disse skal begrense militærets og regjeringens tilgang til penger.

Men Norge må gjøre mer, mener stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V).

– Denne saken viser at dette ikke er godt nok. Norge må være mer aktive, sier Elvestuen til Aftenposten.

– Vi må gå gjennom alle sider av vår aktivitet i Myanmar, og regjeringen må sørge for at alle pengestrømmer til juntaen stanses. Dette må gjøres systematisk.

Ola Elvestuen (V) mener Norge må gjøre mer enn å slutte opp om EUs restriksjoner overfor Myanmar.

Han etterlyser også et bedre samarbeid med Myanmars demokratisk valgte regjering, som ble avsatt i kuppet. Siden har medlemmene av den såkalte Samlingsregjeringen i Myanmar (Nug) kjempet i skjul mot juntaen.

– Norge må handle i samsvar med rådene vi får fra Nug. De representerer den eneste legitime, valgte regjeringen i Myanmar, understreker Elvestuen.

Hansson: Norge må være tydeligere

UD sier at det er en «vanskelig avveining» å bruke et hotell som gir juntaen inntekter. Men skal Norge være i Myanmar, er dette vanskelig å unngå. Hotell Lotte regnes som trygt og er gunstig plassert i forhold til ambassaden og flyplassen.

Det er UDs inntrykk at Myanmars demokratibevegelse vil ha Norge i Myanmar, understreker Guri Solberg.

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, sier han forstår UDs dilemma. Likevel mener han at saken er nok et eksempel på norsk «unnfallenhet» internasjonalt.

– Vi har gått inn i en tid da ganske fæle regimer, uten å blunke, hugger av hånden man rekker ut, og viser sitt sanne jeg, sier Hansson til Aftenposten.

Det gjelder ikke bare Myanmar. Hansson peker også på Russland og Kina. Sistnevnte har vist seg å være en viktig støttespiller til Myanmars militærjunta, skriver Council of Foreign Relations (CFR).

Å gå for langt i dialogen og samarbeidet med disse regimene er ikke nødvendigvis riktig vei å gå, mener Hansson. Han avviser ikke diplomati som virkemiddel, men mener Norge må sette ned foten tidligere overfor noen land.

– Norge må markere tydelig avstand til denne typen land, selv om det har kostnader.

Demonstranter protesterte mot militærregimet i Myanmar 8. april 2021. De viste sin støtte til landets demokratisk valgte leder Aung San Suu Kyi, som ble pågrepet etter kuppet.

Fiskaa: – Uheldig for Norges omdømme

Ingrid Fiskaa (SV), som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, mener Norge må unngå samarbeid med selskaper som gir penger i kassen til juntaen.

Dersom det ikke er mulig, må UD dele informasjon om aktsomhetsvurderingene som er gjort, mener hun.

– Manglende åpenhet om hva som har vært gjort, tjener Norge dårlig, skriver Fiskaa i en e-post til Aftenposten.

– Tvert imot forsterker det inntrykket av at Norge er en svak og utydelig støttespiller for demokratibevegelsen i Myanmar.

Fiskaa mener også at det skader Norges omdømme. Særlig etter det hun kaller «svak» håndtering da Telenor solgte seg ut av Myanmar. Da havnet brukerinformasjonen til millioner av innbyggere hos et selskap med nære koblinger til militærregimet.

– At de nå kommer frem at ambassaden gjennom kjøp av tjenester bidrar til juntaens inntekter, er svært uheldig for Norges omdømme i Myanmar og regionen, understreker Fiskaa.

Myanmars militærsjef og leder, general Min Aung Hlaing, inspiserte soldater og militærutstyr på en militærparade i mars 2021.

Moxnes: Vil kreve svar fra utenriksministeren

Det mener også Rødts partileder Bjørnar Moxnes, som også sitter i utenriks- og forsvarskomiteen. Han mener Hotell Lotte-saken viser at Norge taler «med to tunger» i Myanmar.

Telenor-saken er ett eksempel, Oljefondets investeringer i selskaper med koblinger til juntaen, er et annet.

– Dette tror jeg folk både i Myanmar og her hjemme begynner å registrere, skriver Moxnes i en e-post til Aftenposten.

– Skal Norge kalle seg en forsvarer av demokrati og menneskerettigheter, må vi kartlegge og avslutte alle næringsmessige bånd til regimet i Myanmar.

Moxnes er også svært kritisk til at UD ikke svarer på hvilke andre alternativ til Lotte som er blitt vurdert:

– Jeg kommer til å kreve skriftlig svar fra utenriksministeren om hvilke innkvarteringsmuligheter som ble vurdert, og hvorfor ikke et annet alternativ tilfredsstilte UDs krav til sikkerhet.