Verden

Ekstrem skjevfordeling av koronavaksiner i verden. Kostnaden kan bli enorm.

Tilgangen på vaksiner i Afrika er dårlig. Her fra vaksinering i Senegal i juli.

Vestlige land vurderer tredje vaksinedose samtidig som Afrika har vaksinert bare 2,5 prosent av befolkningen. Disse forskjellene gjør at tapet for verdensøkonomien beregnes til mange tusen milliarder kroner.

  • Nils Christian Mangelrød
    Journalist
  • NTB

– Det er helt uholdbart at bare litt over 1 prosent av afrikanerne har fått sin første dose med covid-vaksine, sa utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en uttalelse på regjeringens sider i mai.

Tre måneder senere diskuterer vestlige land om det skal settes en tredje vaksinedose.

Samtidig har mange afrikanske land mottatt bare 2–4 prosent av de vaksinene de trenger for å fullvaksinere befolkningen, gjennom det såkalte Covax-samarbeidet.

Det viser tall fra Det afrikanske senteret for smittevern og smittekontroll (Africa CDC).

Kritiserer vaksinesamarbeid

Covax-samarbeidet skal sørge for at rike vestlige land deler vaksinedoser med 92 lav- og mellominntektsland. Men samarbeidet sliter med å innfri. Leveransen skal inneholde 1,8 milliarder doser. Men dette skal i stor grad leveres først i 2022.

En fersk studie fra Economist Intelligence Unit (EIU) har sett på skadevirkningen av at det tar så lang tid å få vaksinen distribuert i hele verden. Studien beregner verdien av tapt produksjon til cirka 2300 milliarder dollar eller 20.000 milliarder norske kroner.

Forfatteren bak rapporten, Agathe Demarais, mener Covax-samarbeidet ikke har klart å levere som det har lovet.

– Det er små sjanser til at gapet i tilgang til vaksiner skal tettes. Rike land gir bare en brøkdel av det som trengs, sier Demarais.

Hun er direktør i Economist Intelligence Unit.

En kvinne i Nairobi i Kenya får Astra Zeneca-vaksine tidligere denne måneden. Knappheten på vaksiner er stor i Afrika, og programmet for vaksinedeling får kritikk for ikke å ha levert etter planen.

Det er lav- og mellominntektsland som må bære mesteparten av tapene. Land som ikke klarer å vaksinere 60 prosent av befolkningen innen midten av 2022, vil lide store økonomiske tap i perioden frem mot 2025, mener EIU.

Det vil få langvarige skadevirkninger når man venter at sosial distansering blir gjeninnført som følge av lav vaksineringsgrad. De peker på at det globale politiske og sosiale landskapet også kan endres av dette. Årsakene er økende fare for uro, endringer i turismen og vaksinediplomati fra Kina og Russland.

Det advares om at ulikhetene på grunn av manglende tilgang kan bli så store at de ikke kan rettes opp igjen.

Lav vaksineringsgrad

Siste oppdatering fra Africa CDC viser at kun 2,5 prosent av Afrikas befolkning er fullvaksinert. Men i flere land i verdensdelen med totalt 1,2 milliarder mennesker er situasjonen langt dårligere enn dette.

Tall fra statistikk- og forskningsnettstedet Our World in Data viser at kun 1,4 prosent av innbyggerne i lavinntektsland har fått minst én vaksinedose. Det er fakta etter at 24,8 prosent av verdens befolkning er fullvaksinert. Mange land i Europa og Nord-Amerika har nå mellom 50 og 65 prosent fullvaksinerte.

Til sammenligning har et land som Etiopia fullvaksinert bare 0,04 prosent av befolkningen. Et svært folkerikt land som Nigeria har fullvaksinert 0,68 prosent av befolkningen. Tallene er også svært lave for andelen som har fått første dose.

Det er spesielt i land i Nord-Afrika og østlige deler av kontinentet at koronasmitten sprer seg med stor hastighet nå. Tunisia har et aktivt smittetall på 213,4 pr. 100.000 innbyggere. Det er høyere enn samme registrering i Norge.

Samtidig har dette landet mottatt vaksiner som dekker 17,3 prosent av befolkningen. De fleste land i Afrika er ikke i nærheten av en slik tilgang på vaksinedoser.

I rapporten varsles det at mange land sør for Sahara og land i sørøstlige deler av Asia ikke vil få utbredt vaksinering før i 2023.

Store tap

I studien påpekes det at Asia- og Stillehavsregionen vil bli verst rammet i absolutte tall, og trolig bære 75 prosent av de økonomiske tapene.

Afrika sør for Sahara vil trolig lide de største tapene regnet i prosentandel av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Demarais fastslår at høyinntektsland nå flytter oppmerksomheten mot påfyllingsdoser mot viruset, fremfor å bistå land som ligger langt bakpå i vaksinering.

– Dette vil svekke mangelen på råvarer og distribusjonen til andre land, sier hun.

Faren ved at verdens land ikke investerer nok i å bekjempe pandemien globalt, er også at vi får nye mutasjoner som kan true effektiviteten av vaksinene mot covid-19. Det vil slå tilbake på også verdens rikeste land.

I juli fikk Afrika en tredje smittebølge som spredte seg raskere enn tidligere.

Til Aftenposten sa da professor Esperanza Diaz, leder for pandemisenteret ved Universitetet i Bergen, blant annet at logistikken var så dårlig i noen land at det går kort tid fra vaksiner kommer med flyet til de går ut på dato.

– Pandemier kan bare slås ned hvis alle deler av verden slår viruset ned. Du er ikke trygg før alle andre er trygge, sa Diaz om fordelingen av vaksiner.

I Norge har smittetallene økt kraftig den siste tiden, men dette har ennå ikke skapt stor bekymring. Grunnen er den høye vaksineringsgraden. Over halvparten er nå fullvaksinert i Norge.

Les også

  1. Afrika får ikke vaksinert folket. Det er det særlig fem grunner til.

  2. Under én prosent av afrikanerne er fullvaksinerte. Det kan få fatale følger.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Verdensøkonomien
  3. Pandemier
  4. Utenriks
  5. nyheter