Verden

Russerne truet og advarte. Likevel stemte 93 land for å kaste dem ut av FNs menneskerettighetsråd.

NEW YORK (Aftenposten): FNs generalforsamling har nå fordømt Russland tre ganger siden invasjonen.

Russland har brukt vetoretten til å stanse alle vedtak om Ukraina i Sikkerhetsrådet. I FNs generalforsamling har russerne imidlertid gått på en rekke nederlag. På bildet er viseambassadør Gennadij Kuzmin.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    USA-korrespondent

Torsdagens avstemning kom i stand etter press fra USA og er en reaksjon på rapportene om russiske styrkers overgrep mot sivile i byer som Butsja.

93 land stemte for en resolusjon som fordømmer Russland i sterke ordelag og samtidig ber om at landet suspenderes fra FNs menneskerettighetsråd.

24 land stemte imot, mens 58 land avsto.

Resolusjonen trengte støtte fra to tredjedeler av landene som avga stemme og ble dermed vedtatt med en margin på 15 stemmer.

– Det er et dramatisk grep å suspendere et medlemsland fra Menneskerettighetsrådet. Det har bare skjedd én gang før, sier Norges FN-ambassadør Mona Juul.

Vi advarer om sterke bilder i denne saken.

Trussel fra Russland

Før avstemningen hadde Russland advart andre land på bakrommet om at det å stemme for resolusjonen, eller bare avstående, ville bli sett på som en «uvennskapelig handling». Det går frem av et notat Reuters har fått tak i.

I det samme notatet varslet russerne også at en slik stemme ville kunne få konsekvenser for forholdet til Russland.

– Dette er ikke dagen for ekstremt teatralske forestillinger, slik vi har sett fra Ukraina, sa Russlands representant Gennadij Kuzmin til generalforsamlingen før avstemningen.

Russerne hevdet også at alle rapportene om massedrap, voldtekter og andre overgrep mot sivile i Ukraina, er basert på «iscenesatte hendelser og bredt distribuerte falske videoer».

Etter avstemningen omtalte det russiske utenriksdepartmentet utkastelsen som «ulovlig og politisk motivert».

En uke etter at russerne forlot Butsja ligger det fortsatt døde mennesker i hager og kjellere. En 24 år gammel mann fant sin far og onkel liggende døde i denne hagen. Tirsdag gjorde politiet undersøkelser på stedet.

Amerikanerne har på sin side jobbet hardt siden starten av krigen med å få med seg så mange som mulig på å fordømme og isolere Russland i FN.

Det var også målet med torsdagens avstemning, ifølge USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield.

– Vi kan ikke tillate at Russland sitter i FNs menneskerettighetsråd og fremstiller seg som en forkjemper for menneskerettigheter samtidig som de begår krigsforbrytelser i Ukraina, sier Thomas-Greenfield til CNN.

Resultatet av torsdagens avstemning i FNs generalforsamling.

Skal granske Ukraina-krigen

FNs menneskerettighetsråd holder til i Genève og har 47 medlemmer som velges inn for tre år av gangen. Russland er nå inne i det andre året av sin inneværende periode som medlem.

Vedtak i FNs menneskerettighetsråd er ikke juridisk bindende, og organet har derfor vesentlig mindre formell makt enn FNs sikkerhetsråd.

Menneskerettighetsrådet kan imidlertid sende politiske signaler med sine vedtak. De kan også iverksette etterforskninger.

I starten av mars vedtok 32 av de 47 medlemmene å nedsette en uavhengig, internasjonal etterforskningskommisjon som skal granske hendelsene i Ukraina.

Russland stemte imot, men kunne ikke stanse vedtaket. I motsetning til i Sikkerhetsrådet, har ingen land vetorett i FNs menneskerettighetsråd.

Les også

Kan krigen i Ukraina ødelegge FN? «Tilstanden er kritisk».

Færre stemte for

Med torsdagens vedtak har FNs generalforsamling nå fordømt Russland tre ganger siden krigen startet.

141 land stilte seg bak den første resolusjonen som ble vedtatt 2. mars. 140 land stemte for å vedta den andre resolusjonen.

Den tredje fikk altså støtte fra 93 land - vesentlig færre enn tidligere.

EUs FN-utsending Olof Skoog mener resultatet likevel er en seier.

– Vi vet at Russland har drevet en sterk kampanje mot denne resolusjonen, og tar man det i betraktning, er dette et veldig betydningsfullt resultat. Det er en klar beskjed til Russland, sier han.

Norges FN-ambassadør peker på at flere av landene som valgte å avstå denne gangen, sterkt fordømmer Russlands invasjon, men at de prinisipielt er imot å suspendere land fra multilaterale organer.

– Det som er viktig er at FNs generalforsamling for tredje gang på kort tid er blitt enige om resolusjoner mot Russlands krigføring, sier Mona Juul.

Kina stemte med Russland

Mange følger nøye med på hvordan Kina manøvrerer i FN. De to første gangene valgte landet å forholde seg avstående, men torsdag stemte kineserne imot resolusjonen.

Dermed stilte de seg tydelig på Russlands side for første gang.

– Vi er sterkt imot politisering av menneskerettighetssaker, sa Kinas ambassadør.

Han klaget også over at resolusjonen ikke var blitt utarbeidet på en transparent måte og at den ville skape økte splittelser mellom FNs medlemsland.


Interessert i USA? Følg korrespondenten på Instagram (@oysteinlangberg) og Facebook.

Få også med deg den ukentlige podkasten Aftenpodden USA. Den har nå en egen feed i Itunes og Spotify. Søk og abonner på «Aftenpodden USA» der du hører på pod.

Det viktigste om: Krigen i Ukraina

I vårt nyhetsbrev får du jevnlige oppsummeringer av det viktigste som skjer når det er store internasjonale nyhetshendelser. Temaet vil endres avhengig av hvilke store hendelser som pågår. Meld deg på her.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Krigen i Ukraina
  3. FN
  4. Ukraina