Verden

Hvordan blir livet under Taliban nå? Kvinner frykter nye mørketider.

Taliban lover at kvinner skal ha rett til skole og jobb, men strever tungt med å bli trodd.

Familier har rømt fra kamphandlinger nord i landet og søkt tilflukt i en av Kabuls parker.
  • Halvor Hegtun
    Halvor Hegtun
    Journalist

Blir jentene kastet ut av skoler og universiteter?

Blir kvinner nektet å gå på jobb?

Dette er blant spørsmålene som nå reises om det nye Taliban-styret i Afghanistan – 20 år etter at islamistbevegelsen sist hadde makten i landet.

– Jeg er født i 2004 og aner ikke hva Taliban gjorde med kvinner. Men jeg vet at de ble nektet alt, sier den 17 år gamle skoleeleven Wahida Sadeqi til The New York Times i Kabul. Sadeqi er engstelig og vet ikke om hun i det hele tatt får sjansen til å avslutte skolegangen.

I seks år fra 1995 til 2001 styrte Taliban etter svært strenge sharialover. Kvinner ble nektet skolegang og jobb. De fikk ikke engang forlate hjemmet uten følge av ektemann eller en mannlig slektning. Taliban gjennomførte offentlige henrettelser. Tyver fikk hånden amputert. Kvinner som var anklaget for utroskap, ble steinet.

Da Taliban frem i årene før 2001, fikk kvinner hverken lov til å jobbe eller gå på skole. De måtte gå i burka hver gang de befant seg utendørs.

Håp om moderasjon

De fremrykkende krigsvinnerne, som ifølge AP ventes å utrope landet til Det islamske emiratet Afghanistan fra presidentpalasset i Kabul, har forsøkt å sende ut meldinger om at de vil respektere menneskerettigheter. Ulike talsmenn for bevegelsen er sitert på at jenter og kvinner skal få studere, jobbe og delta i politikk – i henhold til islamsk lov. Men de strever med å bli trodd.

Da Aftenposten spurte Taliban-talsmannen Suhail Shaheen om homofile igjen kan drepes og utro kvinner steines, svarte han «selvsagt, dette er en del av islamske lover og regler».

Les også

Taliban ble aldri helt borte: Dette er historien om den islamistiske bevegelsen.

Men så la han til:

– Dette betyr ikke at vi skal straffe noen med én gang. De skal dømmes først, og de kan forsvare seg selv. De har alle rettigheter i domstolen.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide sa på en pressekonferanse søndag kveld at hun er bekymret for menneskerettighetene i Afghanistan – «særlig med tanke på situasjonen for jenter og kvinner».

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide er bekymret for fremtiden til afghanske jenter og kvinner.

Nato-styrker invaderte Afghanistan og fjernet Taliban fra makten i 2001, utløst av terrorangrepene mot USA samme år. Men den militante islamistbevegelsen mistet aldri fotfestet i landet og har i to hele tiår ligget i strid med de utenlandske styrkene og regjeringen i Kabul. I mai i år erklærte USAs president Joe Biden at amerikanske styrker skulle være ute av landet 11. september.

Etter dette intensiverte Taliban sin krigføring. Men de siste ukers fremrykking gikk mye raskere enn noen hadde ventet. For en drøy uke siden startet offensiven mot de største byene. Mange steder møtte de lite eller ingen motstand. Provinshovedstedene falt raskt. Søndag tok Taliban hovedstaden Kabul.

Vestlige land har brukt mange hundre milliarder kroner på krigføringen i Afghanistan, og tusenvis av liv er borte. Nå er kampen mot Taliban tapt.

Svært mange er skremt

UD-veteranen Kai Eide, som var FNs spesialutsending til Afghanistan i årene 2008–2010, sier han er like spent som alle andre på hvordan livet vil bli for afghanerne i årene som kommer.

– Det er en stor pågang av mennesker som er veldig engstelige. Kvinneaktivister er skremt, mange i mediene er skremt. Det er grunn til å frykte et tilbakeslag til 1990-årene. Samtidig kommer det beroligende uttalelser fra Taliban, blant annet om at skolene skal fortsette å holde åpent. Om det holder i praksis, er en helt annen sak, sier Eide.

– Hva har skjedd i landdistrikter der Taliban har vært de reelle makthaverne ganske lenge allerede?

– Det er veldig vekslende. Det er eksempler på steder der de har latt skolene fortsette. Men det er også eksempler på at de har brent ned en rekke skoler. Jeg synes det er et uoversiktlig bilde, sier Eide.

En feirende mann selger Taliban-flagg i Herat, Afghanistans tredje største by.

Han knytter et visst håp til at mye har forandret seg i Afghanistan de siste 20 årene.

– Det har vokst frem en helt ny generasjon mennesker i byene som har en utdannelse, som er vant til at det er ytringsrett. Kabul har et veldig livlig medielandskap. Å dytte dette tilbake til 1990-tallet, vil ikke være lett.

– Hva kan verden utenfor gjøre?

– Taliban har gjentatte ganger sagt til meg og andre at de vil være en del av det internasjonale samfunnet. De er også klare på at Afghanistan må bygges opp igjen med internasjonale midler. Det forutsetter at de ikke gjør seg helt umulige for verden utenfor, sier Eide.

President Ashraf Ghani var lørdag fortsatt å se i stort format på en vegg på flyplassen i Kabul. Men søndag forlot Ghani byen og fløy til Kirgisistan.

Tåredryppende mail fra Kabul

Care Norge har i mange år samarbeidet med en organisasjon som jobber for å bekjempe vold og annen urett mot kvinner.

– Afghanske kvinner har opplevd forbedringer når det gjelder utdanning og økonomisk deltagelse, men det svært langt frem. Og nå går det fra vondt til verre, sier Care Norges Kjersti Dale. Søndag sendte hun en mail til en av kollegene i Kabul. Og hun fikk et tåredryppende svar:

«Vi går gjennom en veldig vanskelig tid. Jeg prøver å være sterk, men klarer ikke å holde tårene tilbake mens jeg skriver denne mailen. Alt er forandret. På et møte i dag ble jeg nektet å snakke på vegne av kvinner. Alle oppgaver skulle overtas av menn.»

Les også

  1. Regjeringen snur og vil vurdere sakene om opphold for eks-ansatte afghanere på nytt

  2. Taliban avslørte USAs bløff. Det vil koste Biden dyrt.

  3. – Det var kaos i gatene – plutselig ble det helt stille

  4. Derfor kollapset de afghanske sikkerhetsstyrkene

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Taliban
  3. Rettigheter
  4. Kabul