Verden

Fire forslag som skal gi sikre grenser i Europa - og ekspertenes dom over dem

BRUSSEL (Aftenposten): Terror og flyktningkrise har satt grensekontroll øverst på dagsordenen. Er det tryggest å gi opp Schengen? Eller er det kanskje bedre å kaste ut Hellas?

Det er ikke sikkert landene på Balkan kunne håndtert flyktningstrømmen noe bedre enn Hellas, mener eksperter. Her fra grensen mellom Serbia og Kroatia. Foto: Darko Vojinovic

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Her er fire forslag for å styrke kontrollen med grensene i Europa og ekspertenes vurderinger av dem:

1. Gå tilbake til nasjonal grensekontroll

Europeiske partier på ytre høyre fløy har lenge tatt til orde for at Schengen bør vrakes. Et av hovedargumentene har vært at grensekontroll er et nasjonalt anliggende og at sikkerheten ikke blir god nok når den settes bort til andre.

Partiene har fått lite gehør for sitt syn, men med flyktningkrisen og terroren i Paris har en rekke Schengen-land måttet innføre midlertidig grensekontroll likevel.

Ekspertene Aftenposten har snakket med, sier landene har feilet i å lage en genuin, ekstern Schengen-grense.

— Norsk Schengen-grense ved Storskog er under reell kontroll, men det er omtrent den eneste biten, sier Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Selv om Schengen fungerer dårlig i dag, tror få av ekspertene at å droppe hele samarbeidet, er den beste løsningen. For det første blir det veldig dyrt, blant annet fordi det vil kreve enormt med ressurser å bemanne tusenvis av nedlagte grenseposter over hele Europa. I tillegg vil effektiviteten i økonomien falle når pendlere, transportselskaper, turister og andre må stå i lange grensekøer.

  • Belgia får igjen søkelyset rettet mot seg: Her er fem grunner til at landet er blitt et arnested for terrorister
    Europa blir heller ikke noe særlig tryggere av dette, mener flere. Bloomberg-spaltist Marc Champion sier det er "utenkelig" å få kontrollert alle biler som krysser mellom land i EU hver dag.

— Selv da det var grensekontroller frem til 1995, var trafikkmengdene så store at de fleste bilene ble vinket gjennom uten sjekk, skriver han i en kronikk. I dag er trafikkmengdene mye større.

Yves Pascouau, direktør for migrasjon og mobilitet i tenketanken European Policy Centre, understreker overfor Aftenposten at grenser aldri kan bli helt sikre og at også land som Storbritannia, som står utenfor Schengen, opplever illegal immigrasjon og terror.

— Faktum er at god grensekontroll – for eksempel å oppdage falske pass - er veldig vanskelig og krever mye opplæring og trening. Det er liten grunn til å tro at kontrollen ville blitt noe bedre dersom hvert land skulle drive med dette for seg og finansiere det selv. Snarere tvert imot, sier Katja Franko, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.

Selv da det var grensekontroller frem til 1995, var trafikkmengdene så store at de fleste bilene ble vinket gjennom uten sjekk

2. Kaste ut Hellas eller lage mini-Schengen

Da det ble klart at den antatte hovedmannen bak terroren i Paris var blitt observert i Hellas flere ganger de siste årene uten å bli tatt, fikk gresk grensekontroll nok en gang negativ oppmerksomhet.

— Havgrenser er vanskelige å kontrollere, og geografien med mange småøyer, gjør jobben ekstra krevende i Hellas. Det er ingen tvil om at landet har store problemer og at sikkerhetshullene er enorme, men den politiske viljen til å kaste ut Hellas, er ikke stor, sier Camino Mortera-Martinez, forsker ved tenketanken Center for European Reform.

Ekspertene er også usikre på om et Schengen uten Hellas, ville økt sikkerheten nevneverdig. De peker på at de som tar landveien videre inn i Europa, uansett reiser ut av Schengen igjen når de forlater Hellas.

— Det er ikke sikkert at kontrollen ville vært noe bedre i et annet, mer velfungere land. På Balkan har grensene alltid vært porøse. På Schengen-grensen mellom Kroatia og Slovenia er det for eksempel ikke mye reell kontroll, sier Franko.

I forrige uke ble det kjent at Tyskland, Østerrike, Belgia, Nederland og Luxembourg har syslet med ideen om å lage en mini-Schengen, men det er foreløpig ikke noe landene ønsker å snakke høyt om. I tillegg til økonomiske tap er det å bryte opp Schengen også et enormt politisk nederlag.

IS-sjefen er «en uvanlig kompetent person», mener ekspert:

Les også

Les historien om IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi

3. Styrke grensekontrollen inn til Hellas

Hvis Schengen skal overleve, må det gjøres noe med kontrollen av yttergrensene. EU har allerede Frontex, et organ som skal støtte landene i sitt grensekontrollarbeid, men ressursene og fullmaktene er altfor små, mener mange.

— Det er på tide å tenke på å opprette en selvstendig europeisk grensevakt, sier Mortera-Martinez.

Målet er at grensepolitiet skal klare å plukke opp, registre og sjekke alle som kommer. EU har vedtatt å styrke Frontex flere ganger i år, men er likevel langt unna ideen om et føderalt grensepoliti. Det ser ut til å være for politisk brennbart, selv etter Paris-angrepene.

— Er grekerne klare for kontroll i tysk stil av Egeerhavet i tillegg til bankene? Antageligvis ikke, konkluderer Guardian-spaltist Michael White.

4. Samkjøre databaser, utveksle passasjerlister

Avansert passasjerinformasjon, robust deling av etterretning og sofistikert flyplass-screening, må være en del av grensekontrollen, "selv om det fører til noen bekymringer knyttet til personvern", konkluderer Edward Alden i en kronikk etter Paris-terroren. Alden har skrevet bok om den amerikanske grensekontrollen etter angrepene 11. september 2001.

Et viktig moment er utveksling av passasjerlister på fly. Dette er blitt blokkert av EU-parlamentet i mange år av personvernhensyn. Tenketank-forsker Mortera-Martinez peker også på at landene har et utall databaser for ting som stjålne pass, etterlysninger og registerte flyktninger, som ikke snakker sammen.

— Det er på tide at parlamentet nå dropper noe av bekymringen når det kommer til personvern og innser at denne typen etterretningsinformasjon kan tjene hele EU og sikre Schengens fremtid, sier hun.

Professor Franko ved UiO tror det er på etterretningssamarbeid det er aller mest å hente.

— Målrettet grensekontroll basert på god etterretning fungerer best. Å skulle registrere store mengder opplysninger om alle som krysser grensen, er veldig lite effektivt. Det er ikke nok bare å ha masse data, du må vite hva du ser etter, sier hun.

Interessert i nyheter om EU, NATO og utviklingen i Europa? Følg korrespondenten på Facebook.

_Hva vil Paris-terroren ha å si for kampen mot IS? spør vi i den seneste utgaven av vår utenrikspodkast. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iItuneseller fra vårRSS-strøm._

  1. Les også

    Så ulikt møtes flyktningene i Norge, Sverige og Danmark

  2. Les også

    Grafene som viser hvor i Europa det er enklest å få asyl

  3. Les også

    Våte kyss, dasking og frekkiser. Slik spriter EU-presidenten opp tørre toppmøter.

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Nå skal også norske pass sjekkes grundig på grensen. Her er tiltakene som skal gjøre Europa tryggere.

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    I passkontrollen på Gardermoen er det ikke lenger bare grensepolitiet som vet at du har landet

  3. VERDEN
    Publisert:

    Da EU stengte yttergrensen, skulle de indre grensene bygges ned. Men det skjer ikke.

  4. A-MAGASINET
    Publisert:

    Den greske kirkegården er overfylt av druknede migranter. Greske Efi Latsoudi hjelper etterlatte som leter etter sine.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Skal vaksinepasset redde sommerferien? Eller blir det neste sak EU ikke vil klare å enes om?

  6. VERDEN
    Publisert:

    EU-kommisjonen ber Norge fase ut grensekontroll