Kripos: Overgrepsdømte nordmenn «direkte involvert» i transport av ukrainske mindreårige.

Frykter at kvinner og barn i en sårbar situasjon blir utnyttet. Overgrepsdømte avslørt for å engasjere seg i frivillig arbeid for ukrainske flyktninger.

– Vi kjenner til at personer som tidligere er anmeldt og dømt for seksuelle overgrep mot barn, har engasjert seg i frivillighetsarbeid knyttet til å transportere flyktningene, deriblant barn og unge.

Det sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) på en pressekonferanse om flyktningbølgen fra Ukraina fredag.

Hun kunne ikke gå inn på konkrete detaljer om når og hvor det skal ha skjedd, men slår fast at de overvåker situasjonen grundig. Aftenposten har vært i kontakt med Kripos som bekrefter at det er snakk om norske personer.

Overgrepsdømte fraktet barn

Kripos bekrefter at personer med overgrepsdommer mot barn har hatt ulike roller knyttet til å frakte ukrainske barn.

Norske enkeltpersoner som har vært direkte involvert i transport av mindreårige, er altså tidligere dømt for overgrep mot barn.

– Dette er noe politiet har særskilt fokus på, sammen med andre relevante etater, for å både forebygge og avdekke. Politiet følger med og sikrer at vi har best mulig kunnskap om hvordan de opererer, sier Emil Kofoed, leder for seksjon for seksuallovbrudd i Kripos.

Risikoen for menneskehandel har økt med flyktningkrisen i Ukraina, slo Mehl fast. Hun sier at regjeringen derfor vurderer om det er behov for grensekontroll.

Avhengighetsforhold

53 enslige barn under 18 år har så langt kommet alene fra Ukraina til Norge.

Mehl sier at opplysningen om at overgrepsdømte har vært involvert i transport av mindreårige, understreker hvor viktig det er å gjøre en grundig jobb med registrering av flyktninger.

– Dette er ikke bare en advarsel, men en realitet. Vi ser at flyktninger er lette å utnytte for dem med negative hensikter, sier Mehl.

Flyktningsituasjonen er gigantisk, kaotisk og uoversiktlig. Mehl mener den er perfekt for personer med onde forsett. Hun tegner opp et bilde av en flyktningstrøm hovedsakelig bestående av kvinner og barn i en særdeles sårbar situasjon.

– De trenger tak over hodet, penger og transport. Vi ser helt konkret at dette kan utnyttes. Man kan bli satt i et avhengighetsforhold til en «snill hjelper», og så ender man opp med å stå i gjeld til denne personen. Selv om hjelpeviljen vi nå ser er helt fantastisk, må vi ikke være naive. Vi må være årvåkne for denne typen problemstillinger, sier Mehl.

På pressekonferansen kom det frem at norske kommuner er anmodet om å ta imot 35.000 flyktninger i 2022. Fem milliarder kroner ble fredag satt av for å skaffe flere mottaksplasser.

Hun sier derfor det er viktig for regjeringen at man ikke frakter flyktninger privat og at hjelp foregår i offentlig regi.

– For flyktninger som står på en togstasjon eller er på en camp i Polen, er det veldig vanskelig, ja helt umulig, å skille mellom hvem som er snille og hvem som ikke er det. Vi ser flere eksempler i flere land hvor man har oppdaget og arrestert personer som er i ferd med, eller har lykkes med, å utnytte barn, sier Mehl.

Godt nok?

Norge har systemer for å hindre at slike personer jobber med barn. Det kreves vandelsattest. Mehl sier at det er viktig at man fortsetter å spille på de systemene man har i Norge. Hun beskriver dem som gode, men at de kan være tidkrevende. Hun har derfor forståelse for at ventetiden er frustrerende for dem som kommer til Norge.

Hun sier at Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Kripos og politidistriktene må legge til grunn at det er en risiko for at sårbare mennesker på flukt kan utnyttes.