Forrige uke nektet Tyrkia å snakke med Sverige og Finland. Nå møtes representanter for de tre landene.
Hva fikk Tyrkia til å endre mening?
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har de siste ukene gjentatt det samme budskapet. Om og om igjen.
Sverige og Finland må ta Tyrkias bekymringer om terrorisme på alvor. Hvis ikke vil et Nato-medlemskap for de to landene være utelukket.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg jobber hardt for å få med Tyrkia på laget. Forrige uke inviterte han til samtaler med Sverige og Finland. De skulle finne sted onsdag.
Men Tyrkia avviste invitasjonen, ifølge avisen Financial Times.
Erdogan gjentok kravene sine. Før Sverige og Finland møter Tyrkias bekymringer på en konkret måte, vil han ikke rikke seg i Nato-spørsmålet.
Mandag møtes likevel tyrkiske, svenske og finske representanter i Brussel. Hva fikk Tyrkia til å snu? Og hva kan komme ut av dagens samtaler?
– Et steg i riktig retning
Det er uklart hvorfor Tyrkia plutselig forandret mening om samtalene. Det har ikke kommet noen forklaring fra offisielt hold. Paul Levin tolker det imidlertid som et steg i riktig retning. Han leder Institutt for Tyrkia-studer ved Stockholms universitet.
– Kanskje er det press fra USA og andre Nato-medlemmer, sier han.
Andre forklaringer blir bare spekulasjoner, påpeker han.
Fredag ble det uansett klart at representanter fra Tyrkia skulle reise til Brussel. Mandag skal de snakke med representanter fra Sverige og Finland.
Planen er å diskutere Tyrkias sikkerhetsbekymringer. Målet skal være å gjøre fremskritt i forbindelse med Nato-søknadene fra Sverige og Finland, ifølge nyhetsbyrået TT.
De ble levert for over en måned siden. Alle medlemslandene må si ja for å slippe inn nye land i alliansen. Men Tyrkia satte seg raskt på bakbeina.
President Recep Tayyip Erdogan krever innrømmelser særlig fra Sverige. Han mener landet gir politisk, økonomisk og militær støtte til de kurdiske organisasjonene PKK og YPG.
Det vil han at de slutter med. I tillegg krever Tyrkia at Sverige og Finland utleverer «terrorister».
Tyrkia med kravliste for svensk Nato-medlemskap. Samtidig truer Erdogan med å invadere Syria igjen.
Jens Stoltenberg og hans team har drevet et intenst diplomati for å finne en løsning. Håpet var å ha den klar før Nato-toppmøtet i Madrid i slutten av juni. Det skjer neppe.
Stoltenberg har også innrømmet at søknadsprosessen kan ta lengre tid enn planlagt.
Hva kan vi vente oss av dagens møte?
Sannsynligvis ikke veldig mye, tror Paul Levin. Det vil i hvert fall ikke resultere i en løsning, mener han.
– Men om partene ser at de har hatt et konstruktivt møte og kan forsette med det, vil det sees på som et positivt resultat.
Tidligere har Erdogan uttalt at han ikke har vært fornøyd med samtalene, påpeker Levin.
– Det er ikke usannsynlig at vi ser en sånn uttalelse igjen. Men det er en fremgang om han ikke går altfor hardt ut etter møtet, sier han.
Tyrkia-eksperten tror mandagens møte handler om å sørge for at forhandlingene ikke bryter sammen. Og å stake ut kursen for en slags enighet om veien fremover. Den enigheten vil nok ikke komme mandag, tror Levin.
– Men kanskje presenterer Sverige et nytt forslag for Tyrkia i dag, sier han.
PKK-flagg på Stockholms rådhus
Flere temaer kan være aktuelle for dagens samtaler, påpeker Levin. Et av dem er en hendelse som fant sted 14. juni.
Da ble flagget til den terrorstemplede gruppen PKK prosjektert på rådhuset i Stockholm. Bak aksjonen sto aktivistgruppen Rojavakommittéerna.
Hendelsen ble filmet og fant veien til tyrkiske myndigheter. De reagerte kraftig. Utenriksminister Mevlüt Çavusoglu mente den viste «hvor slappe svenske lover og myndigheter er med å bekjempe terrorisme».
Den svenske utenriksministeren mente på sin side at filmen var manipulert. Det forsøkte aktivistgruppen å motbevise.
Levin mistenker at dette er noe tyrkiske myndigheter vil ta opp under dagens møte.
– Kanskje vil de kreve at Sverige ikke lenger gjør det mulig for PKK-tilhengere å demonstrere og vise sine flagg, sier han.
Et annet tema kan være Sveriges terrorlovgivning. 13. juni annonserte statsminister Magdalena Andersson at lovverket skal strammes inn. Endringene trer i kraft 1. juli.
– Kanskje vil den svenske delegasjonen bruke møtet til å forklare hva de innebærer og hva de kan lede til, sier Levin.
Kan trekke ut i tid
Nato-sjefen har innrømmet at han ikke lenger er like optimistisk med å få Sverige og Finland raskt inn i alliansen. Trolig vil forhandlingene trekke ut i tid, påpeker Levin.
Han understreker at Tyrkia ikke har hastverk.
– Nato, Sverige og Finland håper jo på en løsning før eller under Madrid-møtet. Fra Tyrkias side ser man ikke på Madrid-møtet som et vendepunkt, sier han.
Levin frykter også at Tyrkia kan komme til å sabotere møtet i Madrid. En konsekvens er da at landet blir mer isolert i Nato.
– Problemet er at det kanskje ikke spiller noen rolle for Erdogan. Han er nok villig til å la Tyrkia betale for at han selv kan vinne på et nasjonalt plan.
