Israel står overfor det femte valget på tre år. Det kan bety comeback for Netanyahu.

Den israelske regjeringen har raknet igjen. Hvorfor skjer det gang på gang?

Regjeringen var skjør allerede da den ble dannet.

Den besto av en kombinasjon av høyreorienterte, liberale og arabiske partier. De hadde et syltynt flertall i parlamentet. Og var svært splittet i store politiske spørsmål.

Men én ting var de enige om: de ville kvitte seg med statsminister Benjamin Netanyahu. Han hadde da sittet ved makten i 12 år.

Et år senere har regjeringen raknet. Israel kan nå stå ovenfor sitt femte valg på tre år.

Det kan bety comeback for Netanyahu. Den tidligere statsministeren «føler» at vinden har snudd.

Har han rett? Og hvorfor må israelske velgere stadig trekke til valglokalene?

Hva har skjedd?

Mandag kom en felles uttalelse fra Israels statsminister Naftali Bennett og utenriksminister Yair Lapid. De hadde kommet frem til en avtale.

I løpet av få dager vil de legge frem et forslag om å oppløse Knesset, den israelske nasjonalforsamlingen. Det åpner for nyvalg, som trolig vil finne sted mot slutten av oktober.

Frem til da vil Lapid fungere som midlertidig statsminister. Han vil også fortsette som utenriksminister. Bennett inntar rollen som visestatsminister frem mot valget.

Avgjørelsen var riktig, påpekte Bennett. Men hvorfor kom den nå?

Hva gikk galt?

Den israelske regjeringen har de siste ukene vært i hardt vær. I april begynte koalisjonen å slå sprekker.

Første medlem til å trekke seg var Idit Silman. Bakgrunnen var at høyesterett tillot gjæret brød på sykehus under den jødiske påsken. Det er mat som vanligvis er forbudt i den jødiske høytiden.

Silman sluttet seg til opposisjonen. Dermed mistet Naftali Bennetts regjering flertallet i Knesset.

Nestemann til å forlate koalisjonen var Nir Orbach. Han viste til det han mente var «ekstreme, antisionistiske elementer» i regjeringen.

I tillegg har det arabisk-israelske partiet Raam flere ganger truet med å melde seg ut. Årsaken er blant annet uroen ved al-Aqsa-moskeen i Øst-Jerusalem. De har også protestert mot Israels aksjoner på Vestbredden.

En annen brannfakkel har vært rettspraksisen på Vestbredden. Siden 1967 har Israel operert med to ulike rettssystemer i de okkuperte områdene. Ett for palestinere og ett for israelske bosettere.

Palestinerne er underlagt israelsk militærlov. Bosetterne forholder seg derimot til internasjonal lov og har de samme rettighetene som israelske innbyggere.

Systemet må fornyes hvert femte år. Den siste femårsperioden går ut i slutten av juni. Under en avstemning 6. juni stemte to regjeringsmedlemmer mot å fornye lovverket.

Det ble den utløsende faktoren for regjeringens kollaps, forteller Hanne Eggen Røislien. Hun er seniorforsker ved Cyberforsvaret og forfatter av boken «Israelerne».

– Det er så betent at partiene ikke er i nærheten av å kunne komme til noen enighet om det, sier hun.

Hun understreker at kollapsen i det store og hele handler om splittelsen innad i regjeringen.

– Det er en samlingsregjering som strekker seg over hele det politiske spekteret. Både når det gjelder religion, politikk og økonomi.

Til slutt klarte ikke Bennett å holde regjeringen samlet. Nå står Benjamin Netanyahu klar til å fylle tomrommet.

Vil Netanyahu gjøre et comeback?

Siden han måtte forlate statsministerposten i fjor, har Netanyahu ledet opposisjonen i Knesset. Nå lover han å forme en «bred, sterk og stabil» regjering. Den skal bringe nasjonens stolthet tilbake, hevder han.

Israels lengstsittende statsminister er i en årrekke blitt forfulgt av korrupsjonsanklager. I 2019 ble han tiltalt for bestikkelser, bedrageri og brudd på tillit i tre saker.

Skandalen bidro til at Netanyahu mistet grepet om regjeringsmakten. Klarer han å ta den tilbake, vil det være en «jihad mot rettssystemet», skriver Amos Harel i avisen Haaretz. Faktisk mot hele det demokratiske systemet, understreker han.

Kan israelske velgere likevel gi Netanyahu tilliten tilbake?

Røislien mener det blir feil å snakke om tillit. Den eksisterer ikke på samme måte i Israel som i Norge, sier hun.

– Israelere har ikke tillit til statssystemet. De tenker heller på å få gjennomslag for sine saker og interesser, sier hun.

Tilliten til offentlige institusjoner i Israel er generelt svært lav. Da spiller heller ikke korrupsjonsanklagene mot Netanyahu så stor rolle, påpeker Røislien.

Netanyahus parti Likud ligger an til å bli størst frem mot et nytt valg. Den tidligere statsministeren har vist seg å være en koalisjonsbygger, sier Røislien.

– Derfor kommer nok folk til å si ja takk. De har ikke noe alternativ og trenger en regjering. De er utmattet over mangel på stabil styring.

Femte valg på tre år. Hva er det som ikke funker?

Enda en runde med valg. Det vil nok en gang skape uro i Israels styringssystemer, skriver Amos Harel i Haaretz.

Hva er det de israelske regjeringene ikke får til?

Røislien mener det egentlig ikke handler om regjeringene. Problemet er de interne skillelinjene i den israelske befolkningen.

– De er så intense og blir mer og mer uoverkommelige. De ytterliggående gruppene i Israel er i ferd med å bli mye større enn de var før, sier hun.

Hva vil så et enda et valg bety for Israel?

Svært lite, tror Røislien.

– Bortsett fra at Israelere blir enda mer utslitt og avmålte til sitt eget politiske styre. Valgoppslutningen er dalende, påpeker hun.