Verden

Biden uttalte seg om «små angrep». Det vekker reaksjoner.

Vesten leter etter et felles svar på Ukraina-krisen. En spesiell setning fra Joe Biden har skapt forvirring.

Joe Biden holdt pressekonferanse onsdag i forbindelse med at han har vært president i ett år. Men spesielt en setning vakte oppsikt.
  • Ingeborg Moe
    Journalist
  • NTB
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Fredag formiddag møtte USAs utenriksminister Antony Blinken sin russiske kollega Sergej Lavrov i Genève.

Dette er nok et forsøk på få ned spenningen mellom Russland og Vesten. Russland har utplassert over 100.000 soldater nær grensen til Ukraina og har kommet med krav om sikkerhetsgarantier fra Vesten. Ukraina frykter invasjon. Russland har avvist at de har slike planer.

Onsdag uttalte president Joe Biden seg om situasjonen. Han sa da at han fryktet Russland ville gå til aksjon på en eller annen måte og at en invasjon ville få katastrofale følger for Russland.

Det som har vakt reaksjoner, handler om en situasjon som ikke er en fullskala invasjon. Hva vil USA og Vesten gjøre da?

– Russland vil bli stilt til ansvar hvis de invaderer. Og det avhenger av hva de gjør. Det er én ting hvis det er snakk om en liten inntrengen («minor incursion»), og da ender vi opp med å krangle om hva man skal gjøre og ikke gjøre, sa Biden.

USAs utenriksminister Antony Blinken og hans russiske kollega Sergej Lavrov møttes i Genève fredag formiddag.

Bidens uttalelse ble oppfattet som en tegn på at de NATO-allierte er uenige om hvordan de skal besvare Russlands handlinger – og at et mindre angrep ikke ville utløse noen sterk reaksjon.

Dette falt ikke i god jord i Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj skriver på Twitter at «Vi vil minne stormaktene om at det ikke finnes noen små angrep og små nasjoner».

Biden og hans folk har prøvd å rette opp inntrykket. Torsdag gjorde han det klart at ethvert angrep fra Russland vil utløse sanksjoner.

– Hvis noen russiske enheter krysser den ukrainske grensen, er det en invasjon. La det ikke være noen tvil. Hvis Putin tar dette valget, vil Russland betale en høy pris, sa Biden torsdag.

Også Nato-sjef Jens Stoltenberg fikk spørsmål om dette torsdag. Han avviste overfor CNN at Bidens kommentar var et grønt lys for invasjon.

– Skal få skriftlig svar fra USA

Møtet i Genève fredag var på forhånd ventet å vare i to timer, men ble avsluttet om lag en halvtime tidligere enn ventet.

– Vi endte med en avtale om at vi vil motta skriftlige svar på alle våre forslag neste uke, sa Lavrov etterpå ifølge NTB.

Han uttrykte også håp om at «følelsene vil avta» nå i etterkant av samtalene.

Blinken sa det ikke ble noe gjennombrudd på møtet, men at partene har fått bedre forståelse for hverandres posisjoner. Han bekreftet at russerne vil få en skriftlig respons neste uke.

I forkant av møtet var begge parter tilsynelatende opptatt av å senke forventningene.

– Vi regner ikke med å løse uenighetene våre her i dag. Men jeg håper og forventer at vi kan teste om det fortsatt finnes en farbar vei basert på diplomati og dialog, sa Blinken.

– Dette er et kritisk øyeblikk, la han til.

Hvor ligger terskelen?

USAs utenriksminister Antony Blinken er opptatt av å få frem at de allierte i Nato står samlet.

Tidligere denne uken sa Frankrikes president Emmanuel Macron at EU-landene burde føre sin egen dialog med Russland.

EU-landene er dessuten uenige om hva som skal til for å ilegge Russland massive sanksjoner. Det skriver Financial Times. Vil for eksempel et cyberangrep være nok?

Blinken har sagt at de jobber tett med allierte for å koordinere svar på ulike scenarioer.

Hverken Lavrov eller Blinken trodde de ville løse problemene i løpet av fredagens møte.

Anders Romarheim forsker på internasjonal sikkerhet ved Institutt for forsvarsstudier.

Han beskriver det som nå skjer, som en ordkrig. Han sier at det er farlig for Biden å love mer enn han vil følge opp.

– Det har sånn sett en kostnad for Biden å slenge ut løfter om harde konsekvenser hvis de ikke følges opp, sier Romarheim.

Han tror det Biden sa om mindre angrep, er et uttrykk for nettopp det.

– Det er naturlig at Biden vil skaffe seg litt alburom for at ikke små trefninger i grenseområdene mellom Russland og Ukraina vil fordre de aller hardeste sanksjonene og konsekvensene, sier Romarheim.

– Men for Ukraina fremstår det selvsagt som helt uakseptabelt, for det forstås som en oppmyking og utselging av deres territorielle integritet, fortsetter han.

En ukrainsk soldat nær grensen til området i Øst-Ukraina som kontrolleres av russisk-støttede separatister.

Striden om NATO-medlemskapet

Stridens kjerne er at Russland ikke aksepterer at Ukraina vender seg vestover. Russland krever garantier for landet ikke blir medlem av Nato. Nato har gjort det klart at Ukraina har rett til å velge sin egen vei.

Romarheim minner imidlertid om at Ukraina ikke er medlem av forsvarsalliansen, og at Nato ikke har noen plikt til å forsvare Ukrainas territorium militært.

Han synes det er for tidlig å felle noen dom over måten Biden og hans folk har håndtert Ukraina-krisen på. Det avhenger av resultatet. Romarheim mener imidlertid det som nå skjer, viser at USA ikke kan vende all sin oppmerksomhet mot Kina.

– Jo mer Biden-administrasjonen signaliserer at de bare bryr seg om Kina, og jo mer fraværende USA fremstår i Europa, desto mer fristende er intervensjoner for den militære opportunisten Putin, mener Romarheim.

Les også

  1. Sverige flytter på soldater og panserkjøretøyer. I Finland velger de en litt annen vri.

  2. Russland vil først og fremst forhandle med amerikanerne om Ukraina. Hva tjener USA på det?

  3. Biden ser tilbake på sitt første år som president

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Russland
  4. Joe Biden
  5. USA