Verden

De hyggelige naboene i 90-årene skjulte en grotesk hemmelighet fra krigen. En dag ringte politiet på døren.

Noen er demente. Andre blir trillet inn i rullestol eller på sykeseng i rettssalene. Ny høyesterettsdom gjør at Tyskland trapper opp straffeforfølgelsen av de siste naziforbryterne.

Oskar Gröning (95) ga flere intervjuer om sin jobb som SS-vakt i Auschwitz. Det førte til at påtalemyndigheten tiltalte ham for å være medskyldig i drapet på 300.000 mennesker.
  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

Hubert Zafke (95) solgte traktorer og andre landbruksmaskiner. Reinhold Hanning (95) jobbet som lastebilsjåfør og selger for et meieri. Oskar Gröning (95) arbeidet som regnskapsfører på et glassverk. I pensjonsalderen levde de vanlige, rolige liv.

De færreste ville ha hørt om dem hvis det ikke var for at de er så gamle. Gröning og Hanning er nylig dømt for ha vært medskyldig i drapet på flere hundre tusen jøder, mens straffesaken mot Zafke startet nå på nyåret etter flere utsettelser.

Gröning var SS-vakt i konsentrasjonsleiren Auschwitz, og han hadde ansvaret for å ta pengene og verdiene fra fangene som ankom leiren. I 2015 ble han dømt til fengsel i fire år for å være medskyldig i drapet på 300.000 mennesker. Nå har høyesterett fastslått dommen og dermed også en ny rettspraksis som gjør at tyskere som jobbet på lavere nivå i konsentrasjonsleirene, kan dømmes.

– Høyesterettsdommen er epokegjørende, og den åpner døren for en rekke straffesaker mot forbrytere fra nazitiden, forteller Thomas Will til Aftenposten.

Will er nestleder for Det sentrale etterforskningskontoret for nasjonalsosialistiske forbrytelser. Kontoret etterforsker forbrytelser begått av nazistene under andre verdenskrig. Deretter sender de dem til påtalemyndigheten på delstatsnivå som avgjør om det skal tas ut tiltale.

Hubert Zafke jobbet som sanitetsoffiser i Auschwitz fra 15. august til 14. September i 1944. Forrige måned startet rettssaken der han er tiltalt for å ha bidratt til at drapsmaskineriet i leiren fungerte.

Flere nazi-rettssaker fremover

Ifølge Will er det nå to rettssaker som pågår, mens det er 14 andre saker der det vurderes å ta ut tiltale. Disse sakene gjelder folk som tjenestegjorde i konsentrasjonsleirene Majdanek (Lublin), Auschwitz og Stutthof. I tillegg jobber kontoret med en rekke andre saker.

I samtlige av disse sakene er de mistenkte godt oppe i 90-årene. Will peker på at det ikke er noen foreldelsesfrist i Tyskland for drap, og at de derfor har en plikt til å etterforske disse sakene. Dessuten mener han at forbrytelsene er så grusomme at det er ekstra viktig å straffeforfølge de skyldige så lenge de har helse til å bli stilt for retten.

– De overlevende og deres etterkommere sier at det er viktig for dem å se at de skyldige i Holocaust blir dømt, men at det ikke er så viktig at de faktisk soner straffen. I mange tilfeller vil ikke det være mulig fordi de er for gamle til å bli sendt i fengsel.

  • Hun festet i Hitlers bunker i Nazi-Tyskland. På sine siste dager advarte Goebbels’ sekretær mot Trump.
Dette bildet ble tatt da den sovjetiske armeen frigjorde Auschwitz i januar 1945. Mer enn én million mennesker skal ha blitt drept her, noen anslag er på hele 1,6 millioner drepte.

Mange slapp unna

Etter krigen ble mange høytstående nazister dømt for sine forbrytelser, mens folk lenger nede i systemet ikke ble straffeforfulgt. En viktig grunn var grunnloven fra 1949 som slo fast at en lov ikke kunne ha tilbakevirkende kraft. Dermed kunne ingen dømmes for forbrytelser mot menneskeheten, men isteden måtte domstolene forholde seg til de lovene som gjaldt i Tyskland under krigen. Derfor måtte påtalemyndigheten knytte bestemte drap direkte til enkelte personer.

I 1969 konkluderte også høyesterett med at ikke alle som jobbet i utrydningsprogrammet, var objektivt ansvarlige for drapet på jødene. Påtalemyndigheten tolket det som et signal om at tyskere med lavere rang skulle slippe fri, selv om mange eksperter mener at man likevel kunne ha stilt mange for retten, skriver den tyske avisen Die Welt.

– Det skulle vært mange flere rettssaker, men på 1950- og 60-tallet var et grundig rettsoppgjør umulig fordi rettsvesenet var fullt av folk som hadde gjort karrière i nazi-tiden. Den politiske og juridiske viljen til å straffeforfølge manglet, forteller Günther Feld som i mange år var sjef for avdelingen som etterforsker naziforbrytelser i Köln.

I fjor ble Reinhold Hanning dømt til fem års fengsel for å være medskyldig i 170.000 drap. Ankesaken er ennå ikke avgjort. – Det er forferdelig at jeg var del av en slik kriminell organisasjon. Jeg skammer meg over at jeg så en slik urett uten å gjøre noe med det, og jeg beklager mine handlinger, sa 95-åringen i retten.

Ny tolkning

I 2006 var det en dommer som tolket høyesterettsavgjørelsen på en ny måte. Han mente at hvis påtalemyndigheten kunne bevise at en person jobbet i en konsentrasjonsleir i en bestemt periode, så kunne vedkommende dømmes for å være medskyldig for de drapene som ble begått i akkurat denne perioden.

I 2011 ble John Demjanjuk, fangevokteren fra Sobibor, dømt for medvirkning til drap, selv om man ikke kunne knytte ham til enkeltsaker. Demjanjuk var så gammel og syk at han ble trillet inn i rettssalen på en båre.

– Dessverre døde han før ankesaken kom til høyesterett, og derfor anses han som uskyldig etter tysk lov, forteller Will.

Men med høyesterettsdommen mot Oskar Gröning er dette rettsprinsippet fastslått.

Tysk høyesterett har nå opprettholdt dommen mot Oskar Gröning (95) der han dømmes for å ha vært medskyldig i 300.000 drap. Avgjørelsen fastslår for første gang et nytt juridisk prinsipp som betyr at man kan dømmes for å ha bidratt til at det nazistiske drapsmaskineriet fungerte, selv om man ikke selv drepte noen.

Kjempet mot Holocaust-benektelse

Den 95 år gamle Oskar Gröning bor ifølge Time Magazine i et lite, hvitt hus i en forstad til Hamburg. På døren henger et skilt formet som en dachshund med navnet hans.

Ifølge en BBC-dokumentar levde Gröning her i 40 år uten at naboene visste hva han hadde vært med på; han snakket aldri om det. I den lokale frimerkesamlerklubben, der Gröning vanket, kom han midt på 1980-tallet i prat med en mann som hevdet at «påstandene om Holocaust var overdrevet».

Det fikk den tidligere SS-vakten til å gå ut i flere medier, deriblant i BBC-dokumentaren, for å bekjempe Holocaust-benektelse. Det var hans egne avsløringer i flere intervjuer som gjorde at påtalemyndigheten innledet straffesak mot ham.

I rettssaken i 2015 nektet ikke Gröning for det han hadde gjort.

– Det er ingen tvil om at jeg er moralsk ansvarlig, men om jeg er strafferettslig ansvarlig, får retten avgjøre, sa han ifølge Reuters.

Les mer om

  1. Tyskland
  2. Auschwitz
  3. Holocaust