Verden

Igor Girkin og hans menn kom til byen. Så startet de krigen som har kostet 10.000 menneskeliv.

MOSKVA (Aftenposten): I april 2014 kom 52 bevæpnede menn til byen Slovjansk. Dermed startet krigen. – Vi trodde alle at Russland aldri ville overgi sine egne.

Dette bildet ble tatt 12. april 2014 og viser en del av den første gruppen «frivillige» russisk-støttede opprørssoldater rett etter at de okkuperte politistasjonen i byen Slovjansk i østlige Ukraina. En politimann ble drept og fire skadet. Kampene om Slovjansk var starten på krigen. I dag er mange av mennene drept, andre er skadet – og noen sitter i fengsel i Ukraina. Maxim Dondyuk / TT / NTB scanpix

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

– 52 mennesker startet denne krigen og organiserte den første motstanden. Det var i Slovjansk alt begynte, sier Andrej Sedlov.

Tre år senere er om lag 10.000 mennesker drept, 23.000 skadet og 1,7 millioner mennesker på flukt fra sine hjem.

Sedlov var «logistikksjef» for de første «frivillige» soldatene som april 2014 rykket inn i Slavjansk i Ukraina og okkuperte politistasjonen.

I dag jobber han i «Unionen for krigsfanger i Donbass» og «Bevegelsen Novorossija Igor Strelkov» – mens han kjører taxi ved siden av for å tjene nok penger.

– Ingen husker lenger disse mennene som kom fra Krim under ledelse av Igor Ivanovitsj Strelkov og begynte kampen, sier Sedlov.

– De er ingenting. De er bare en handelsvare, sier Andrej Sedlov om fangene og veteranene fra krigen i østlige Ukraina. Han jobber i «Unionen for krigsfanger i Donbass» og «Bevegelsen Novorossija Igor Strelkov». For tre år siden var han logistikksjef da de første «frivillige» russiskstøttede opprørerne rykket inn i Slavjansk i Ukraina. Gina Grieg Riisnæs

– I dag er navnet vårt forbudt

Sedlov jobber for den tidligere russiske etterretningsoffiseren og nasjonalistlederen Igor Strelkov, som egentlig heter Igor Girkin.

For tre år siden var han helten i Kreml-kontrollerte medier da han ledet de russiskstøttede opprørsstyrkene. I Ukraina og Europa er han selve symbolet på Russlands rolle i krigen.

Etter kraftige interne stridigheter blant opprørerne og to uker etter nedskytningen av Boeing MH 17, ble Strelkov fjernet som sjef.

– I dag er det nærmest forbudt å nevne navnet Strelkov noe sted. I den grad vi blir nevnt i russiske medier, er det negativt. Selv navnet på vår bevegelse er bannlyst fordi vi bærer hans navn, sier Sedlov.

Den tidligere russiske etterretningsoffiseren og nasjonalistlederen Igor Girkin, som kaller seg Igor Strelkov, ledet de russiskstøttede opprørsstyrkene frem til august 2014. Han ble fjernet to uker etter nedskytningen av passasjerflyet MH 17. For tre år siden var Strelkov den store helten i Kreml-styrte medier – nå er han en «ikke-person». Dmitry Lovetsky / TT / NTB scanpix

Russisk-støttede opprørere okkuperer politistasjonen i byen Slovjansk 12. april 2014. Kort tid etter eskalerte konflikten til full krig mellom ukrainske styrker og russiskstøttede opprørere. Efrem Lukatsky / TT / NTB scanpix

Unionen av glemte krigsfanger

På veggene henger russiskortodokse ikoner, faner og bilder av opprørssoldater som er tatt til fange. Det trange og slitne kontoret til «Unionen av krigsfanger i Donbass» er fullt av halvtomme kasser, poser, en gammel sofa og noen kamuflasjejakker.

Det lukter stramt av kattepiss.

– Vi jobber ikke bare for fanger som er russiske statsborgere, men også for borgere fra Ukraina og republikkene Donetsk og Luhansk, sier Sedlov.

– Hva tenker fangene om sin skjebne i dag?

– De tenker at de er ingenting. Selvfølgelig er de bitre. Men når selv folk her i Russland lukker øynene, er det ikke rart ingen bryr seg i resten av Europa.

52 mennesker startet denne krigen og organiserte den første motstanden og det første forsvaret av Slovjansk, sier Andrej Sedlov. – Det var her alt begynte. Sedlov var «logistikksjef» for de første russiske «frivillige» soldatene som april 2014 rykket inn i Slavjansk i Ukraina og okkuperte politistasjonen. Tre år senere leder han Unionen for krigsfanger i Donbass, som jobber for å få satt fri russiske soldater som endte som krigsfanger i Ukraina. Gina Grieg Riisnæs

Fangen Maxim: – De bruker oss som en vare

Fra kontoret i Moskva tar vi kontakt via internett med Maxim Garmasj, som er leder for «Unionen av krigsfanger».

Den tidligere opprørssoldaten sitter fengslet i Dnipropetrovsk i Ukraina med en dom på åtte år for «deltagelse i ulovlige væpnede grupper», terrorisme og ulovlig våpenbruk.

«Nå har jeg vært her i ett år og ni måneder», skriver Garmasj.

«Det er ikke det at vi er glemt. De bare bruker oss som en vare».

– Hva tenker du om din fremtid?

«Jeg ser på meg selv som et lykkelig menneske med en stor familie, barn og barnebarn. Nå prøver jeg også å hjelpe andre som er i samme situasjon som meg. Vi gjør alt for å bli fri».

– Hadde du reist til krigen hvis du visste hvordan dette ville ende?

«Jeg gjorde det jeg mente var min plikt», svarer Garmasj.

«Jeg forestilte ikke at jeg ville havne her, men vi visste at vi kunne bli tatt til fange».

Om lag 150 av opprørsfangene i ukrainske fengsler har bedt om ikke å bli utlevert. De vil ikke tilbake til opprørsområdene.

Fanger i et en fengselscelle i Lukjanivska interneringssenter i Kiev. I fengsler i Ukraina, Russland og opprørsområdene Donetsk og Luhansk sitter tusenvis av fanger. VALENTYN OGIRENKO / REUTERS

Spår full krig i Ukraina og opprør i Russland

Mens Aftenposten er på kontoret, kommer en tidligere soldat inn dørene.

Han bor i Donetsk, men er opprinnelig fra et østeuropeisk EU-land. Han er i Moskva for å få sykehusbehandling.

– Jeg ble skadet med syv splinter i slaget om Debaltsevo. Legene i Donetsk tør ikke operere meg. Derfor er jeg nå i Moskva, sier mannen.

– Halve laget mitt ble drept. Krigen er over for meg. Vi kunne avgjort krigen fire ganger. Men vi ble forrådt, sier mannen.

– Av hvem da?

– Av sjefene og forræderne. Men vent og se. Før eller siden blir det full krig mellom Russland og Ukraina. Og om 4–5 år blir det verdenskrig, og da er alt over, sier ex-soldaten.

Bildet er tatt fra et interneringssenter i Ukraina i juli 2016. Her sitter fanger som er pågrepet av ukrainske sikkerhetsmyndigheter. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har rettet hard kritikk mot brudd på menneskerettighetene, tortur og dødsfall blant fanger. VALENTYN OGIRENKO / REUTERS

– Jeg tror folk forrådte seg selv og deres verdier, sier Eldar Khasanov. Han var stabssjef i opprørernes Slovjansk-brigade og sitter på nabokontoret.

– Sjefene og folk flest var bare opptatt av å fylle lommene, sier Khasanov.

Han anslår at 10 av de 52 første «frivillige» er drept. Noen av dem ble hyllet som Russlands største martyrer på russiske TV-kanaler.

Deres sjef Strelkov uttaler seg jevnlig til russiske medier med spådommer om at Russland er på vei mot krig og borgerkrig.

– En revolusjon i Russland vil skje når vi får en åpen strid i makteliten. Splittelsen er i gang, men den er ennå ikke åpen. Når det skjer, er en russisk Maidan både mulig og trolig, sa Igor «Strelkov» Girkin i et intervju med et russisk nasjonalist-nettsted.

Andrej Sedlov i «Unionen for krigsfanger i Donbass». Gina Grieg Riisnæs

En angrende russisk journalist om hybridkrigen

Under et debattmøte i Moskva i mars om forholdene for flyktninger fra krigen i Ukraina, fikk deltagerne en overraskelse da den Kreml-lojale journalisten Uliana Skojbeda i Komsomolskaja Pravda tok ordet.

For tre år siden var hun blant de russiske journalistene som mobiliserte unge russiske menn til å dra til Ukraina.

– Jeg føler meg skyldig. Vi i mediene oppfordret dem til å hjelpe våre brødre, sa Skojbeda ifølge avisen Kommersant.

– Dette viser det hybride i Russlands forhold til Donetsk, Luhansk og Ukraina. På en måte er vi ikke i krig, men vi støtter krigen. «Vi er ikke der», men blir likevel kallet dit av TV-kanalene. Nå må myndighetene bestemme seg: enten akseptere statusen til militssoldatene eller slutte å lokke folk dit.

Offisielt betegner Kreml fortsatt krigen i Ukraina som en «intern borgerkrig», selv om det er dokumentert at opprørerne har mottatt tusenvis av «frivillige» soldater og store mengder militært utstyr fra Russland.

– Vi trodde på slagordet om at Russland aldri overgir sine egne, sier Andrej Sedlov i «Unionen for krigsfanger i Donbass». – De trodde Russland ville hjelpe dem. Derfor dro de. Gina Grieg Riisnæs

Internerte fanger i en fengselscelle i Lukjanivska interneringssenter i Kiev i Ukraina. Bildet er tatt i juli 2016. VALENTYN OGIRENKO / REUTERS

– Alle ba guttene pakke sammen og dra

– Vi trodde virkelige ikke at Russland ville oppgi sine egne, sier Sedlov. Han mener Maxim og de andre fangene har langt dårlige betingelser siden de ikke anerkjennes som fanger etter Genève-konvensjonens regler.

– Den gang var det et samlet rop fra mediene: «Gutter, pakk sakene – så drar vi!» eller «Gjør dere klare – landet må forsvares!». De ble bedt om å reise av sted for å forsvare fedrelandet.

– Men hva trodde de ville skje da de dro med våpen til et annet land?

– Vi trodde på slagordet om at Russland aldri overgir sine egne. De trodde Russland ville hjelpe dem. Derfor dro de.

– Hva tenker de russiske fangene om at ingen bryr seg i dag?

– De skjønner at de nå er fullstendig uten verdi. Og det sårer dem selvfølgelig, for de anser seg selv som soldater og helter.

Interessert i hva som skjer i Norges største naboland? Her er noen av våre siste saker som du kanskje gikk glipp av:

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Russland
  2. Ukraina
  3. Moskva

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Separatistlederen i Øst-Ukraina drept i bombeattentat på kafé

  2. VERDEN

    Fredshåp eller en kapitulasjon for Russland? Presidentens nye grep skaper reaksjoner.

  3. VERDEN

    Peker ut de ansvarlige for flykatastrofen. Her er de pårørendes åpne brev til det russiske folk.

  4. FOTBALL

    Sveitsiske fotballfans satte seg i bilen og plottet inn raskeste vei til VM i Russland. Det gikk veldig galt.

  5. VERDEN

    Kvinnen som ikke kom hjem fra butikken, er ett av tusenvis av ofre i Europas glemte krig

  6. VERDEN

    Verdensledernes fest i Hamburg gir et ørlite håp i Ukraina