Verden

Derfor lekker etterretningen og Det hvite hus som en sil

NEW YORK/OSLO (Aftenposten): Fem spørsmål og svar om Russland-lekkasjene som har ført til en alvorlig krise for den ferske Trump-administrasjonen.

Donald Trump reiste til CIA-hovedkvarteret i Langley, Virginia, dagen etter at han ble innsatt som president. Men forholdet hans til etterretningsvesenet er svært dårlig.
  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

– Konspirasjonsteorier og blindt hat.

Slik karakteriserte Donald Trump de nye avsløringene om at flere av hans egne kampanjemedarbeidere hadde snakket jevnlig med russiske etterretningsfolk i løpet av valgkampen i fjor.

De oppsiktsvekkende opplysningene ble publisert av både CNN og The New York Times, som jobbet uavhengig av hverandre men som begge baserte seg på det samme sentrale verktøyet – lekkasjer fra innsiden av Trump-administrasjonen.

Det er vanlig at informasjon fra Det hvite hus lekker til pressen, men ikke i det omfanget vi nå opplever med Donald Trump som president. Her er fem spørsmål og svar om Trump-lekkasjene:

1. Hva slags informasjon blir lekket?

Trolig har vi aldri visst så mye, så raskt, om hva som skjer i Det hvite hus. Vi har fått vite innholdet i samtalene presidenten har med utenlandske ledere. Vi lærer om maktkamp og intriger i de ulike fraksjonene. Men det som skaper de største utfordringene for ledelsen, er hva vi hører om Trumps forbindelser til Russland – og hvordan dette skaper bekymring hos etterretningsmyndighetene.

De siste dagene har avsløringer i pressen – basert på lekkasjer fra etterretningen – ført til at Michael Flynn, Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, måtte gå av.

Og tirsdagens avsløring om Trump-kampanjens angivelige kontakt med russisk etterretning vitner om at denne saken trolig er langt fra ferdig etterforsket.

  • Aftenposten på lederplass: Flynns avgang kan være et lyspunkt

2. Hvordan reagerer Trump?

Med raseri. Like før han overtok som president 20. januar sammenlignet han etterretningsmyndighetene med Nazi-Tyskland i en Twitter-melding.

Tidlig onsdag morgen langet han ut mot etterretningen på nytt. I en Twitter-melding antydet han at CIA og FBI gir pressen informasjon på ulovlig vis.

– Akkurat som i Russland, føyde han til.

Information is being illegally given to the failing @nytimes & @washingtonpost by the intelligence community (NSA and FBI?).Just like Russia

I en annen melding i går skrev Trump at «hemmeligstemplet informasjon deles ut av «etterretningen» som sukkertøy».

Da Trump angrep CIA i januar var han fortsatt ikke president. Angrepene mot etterretningen kommer denne gang fra deres øverste leder, og vil trolig ikke bidra til å rette opp et forhold som allerede er preget av dype konflikter.

3. Er disse lekkasjene egentlig varslersaker?

Lekkasjer fra Det hvite hus er ofte plantet for å manipulere pressen til å skrive positivt om administrasjonen eller negativt om politiske motstandere. Det kan også være et verktøy for å fremme én part i en intern maktkamp – et eksempel på dette er tirsdagens artikkel i Breitbart, basert på anonyme kilder, der stabssjef Reince Priebus stemples som svak og ineffektiv.

knives out for @Reince at Breitbart. do we suppose this is Bannon or Miller? https://t.co/iK5dQk7I5v https://t.co/IZf0itU8xx

Lekkasjene om Trumps samtaler med utenlandske ledere og hans forbindelser til Russland, derimot, setter presidenten i et dårlig lys. Det kan indikere at de stammer fra folk på innsiden som føler et behov for å varsle offentligheten om ting de anser som bekymringsfulle.

– Det som har skjedd i USA, tyder på at etterretningsorganisasjonene føler at presidentembetet og Det hvite hus er blitt undergravd av Trumps administrasjon. Dermed er det naturlig at de faller tilbake på grunnloven og lojalitet mot lovverket, sier Professor Anthony Glees, som leder Centre for Security and Intelligence Studies ved The University of Buckingham, til Aftenposten.

Glees sier det ikke er de siste lekkasjene vi vil se fra de amerikanske etterretningsorganisasjonene.

– Tvert imot kan det hende at dette er begynnelsen på en riksrettsprosess mot Trump, sier Glees.

4. Hvorfor blir ikke kildene avslørt?

Trump-talspersoner har sagt flere ganger at de vil ha en slutt på lekkasjene og at de vil finne ut av hvem som lekker, men det finnes en rekke verktøy som gjør det mulig å varsle anonymt.

Blant annet skal den krypterte meldingstjenesten Confide være populær blant republikanere og folk i Det hvite hus, ifølge nettstedet Axios.com.

Aftenposten har også en varslertjeneste, SecureDrop, for at lesere skal kunne varsle oss om viktige saker som bør bli kjent.

Les om Securedrop - anonym tjeneste for #varslere hos Aftenposten https://t.co/OHeFGYbeyH … https://t.co/WR8QudD4Ty

5. Hva sier andre politikere?

Lekkasjene fra etterretningen er «ødeleggende for Amerika», sa lederen av sikkerhetskomiteen i Representantenes hus, republikaneren Devin Nunes, denne uken. Nunes antydet at avlyttingen må ha vært bestilt og godkjent av Obama-regjeringen.

– Hvis noen med overlegg avlyttet general Flynns telefonsamtaler, er det uhørt, uten presedens, rett og slett galt, sa Nunes til Fox News.

Også lederen for Homeland Security-komiteen, republikaneren Ron Johnson, kritiserte etterretningen i skarpe ordelag. Johnson sier til Fox News at organisasjonene ikke var lojale mot presidenten, men derimot «fiendtlige» til Trump, og at de hadde en annen agenda enn Det hvite hus.

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Russland
  3. Etterretning
  4. The New York Times
  5. Fox News
  6. CNN