Verden

Norsk forsker om USAs flyangrep: – Kan gi mer rom til islamistiske grupperinger

Men eksperter tror både USA og Russland vil gjøre det de kan for å unngå at konflikten mellom de to landene eskalerer.

Bildet viser en av tomahawk-missilene som ble sendt fra det amerikanske krigsskipet USS Porter natt til fredag.
  • Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

USAs angrep på en syrisk flybase natt til fredag har fått støtte fra Norge, Storbritannia, Israel og en rekke andre land.

Samtidig har Russland og den franske presidentkandidaten Marine Le Pen vært kritiske til angrepet. Flere tilhengere av Donald Trump har også uttrykt misnøye med avgjørelsen til den amerikanske presidenten, som før har vært sterkt imot amerikansk inngripen i Syria.

Minda Holm er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, med russisk og amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk som fagområder. Hun mener angrepet fra USA er en overraskende vending.

– Utenriksminister Rex Tillerson og FN-ambassadør Nikki Haley diskuterte så sent som forrige torsdag at det ikke lenger var et mål å fjerne Assad fra makten. Russland så på dette som en positiv utvikling i forhold til en internasjonal koalisjon mot IS, sier Holm.

  • Norske Ruth Johansen: Slik var livet på innsiden av IS

Obama fikk kritikk

Det iranske og russiske utenriksdepartementet har uttalt seg kritisk til angrepet, og har minnet om det som skjedde i Irak i 2003, og etter Libya i 2011, hvor regimenes fall førte til kaos og oppblomstring av terrororganisasjoner.

Holm mener de har et poeng. Hun tror islamister kan få det enklere dersom USA nå trapper opp sin rolle i den langvarige borgerkrigen.

– Mer kaos og en uklar fremtidsplan fra amerikansk side i Syria kan gi mer rom for islamistiske grupperinger, sier forskeren.

Minda Holm, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, mener det var åpenbart at det måtte komme en reaksjon på gassangrepet tidligere denne uken.

– Det store spørsmålet nå er om dette kun var en engangsreaksjon mot Assad fra amerikansk side.

Hun påpeker at Trump både har lovet å svekke det militære engasjementet i Midtøsten, samtidig som Obamas beslutning i 2013 om å ikke gå inn militært som reaksjon på kjemisk angrep i Syria, har fått mye kritikk i ettertid.

– Det var åpenbart at en reaksjon måtte komme, og Trump fikk her vist seg som en sterk og beslutningsdyktig leder, selv om det brøt med valgkampløftene, sier Holm.

– Hvordan anser du mulighetene for at dette går fra en stedfortrederkrig til en konflikt mellom Russland og USA?

– Utenriksminister Tillerson skal besøke Russland for første gang på tirsdag, og mye vil avhenge av hvordan møtet går. Det er i russisk interesse å minimere konflikten med USA i Syria, men det er også begrenset hvor mye Russland kan gjøre for å motsette seg amerikanske planer. Sånn sett kan det være at vi først og fremst vil se en ordkrig de neste dagene, men at den felles interessen om å bekjempe IS vil trumfe gjennom, sier Holm.

Opptatt av å ikke eskalere

Seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt, har blant annet Russland som ekspertområde. Han mener USA forventet en kraftig reaksjon fra Russlands president Vladimir Putin på angrepet.

– Når USA går til angrep på et land der Russland befinner seg på invitasjon fra landets president, kan de ikke regne med noe annet enn sterke reaksjoner, sier Bukkvoll.

Seniorforsker Tor Bukkvoll tror ikke USA ble overrasket over Russlands kraftige reaksjon.

Han forteller at USA viste en viss forsiktighet overfor russerne ved å varsle om angrepet på forhånd, slik at de fikk anledning til å ta ut russiske soldater. Han tror begge parter er opptatt av at konflikten ikke skal eskalere fra en stedfortrederkrig, samtidig som han understreker at forholdet mellom landene nå er på bristepunktet.

– Hvis partene uintendert skulle komme i en situasjon dere deres styrker engasjerer hverandre, kan det eskalere. For eksempel hvis USA skyter mot noe de tror er syrisk, men som viser seg å være russisk.

Ingen av partene er imidlertid interessert i krig.

– De opererer i samme krigsområde, men ingen av partene er interessert i å få en situasjon der konflikten dreier til å handle om de to.

– Så Putin nøyer seg med en sterk markering i denne omgang?

– Ja, jeg tror det.

Veldig uforutsigbart

Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning, sier til NRK at han ser på angrepet som «veldig risikofylt.»

– Her har vi en leder for verdens viktigste militærmakt som snur på en femøre, og ikke sørger for å ha beslutningene forankret hverken i sin egen kongress, befolkning eller hos sine allierte. Det er det virkelig grunn til å bli skremt av, sier Harpviken.

Også han tror USA og Russland vil forsøke å løse konflikten uten direkte konfrontasjon. Men, legger han til, dette kan likevel skje dersom USA skulle ramme russiske soldater direkte.

– Når beslutningene tas på den måten som vi akkurat har sett i Washington, at man vender seg så raskt fra en posisjon til en annen, blir situasjonen veldig uforutsigbar og en konflikteskalering kan veldig fort skje, sier Harpviken.