Verden

Nå kan Xi Jinping bli like mektig som Mao

Kinas president bygger sakte opp en personkult. På partikongressen som startet onsdag, kan «Xi Dada» sikre seg mer makt enn noen kinesisk leder har hatt på flere tiår.

Xi Jinping har ryddet konkurrenter av veien og sikret seg stadig større makt i løpet av sine fem år som partileder og president. Denne uken er det partikongress i Beijing.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist

Det var en selvsikker Xi Jinping som onsdag la frem sin visjon for Kina foran 2300 partitopper i Beijing.

– Vår internasjonale stilling har styrket seg som aldri før, sa han i en tale som varte i over tre timer.

Han kunne sagt det samme om sin egen stilling i partiet.

Xi har sakte, men sikkert styrket sin posisjon betydelig etter at han overtok som parti- og statsleder i 2012.

– Han er den mektigste lederen i Kina siden Deng Xiaoping. Kanskje den mektigste siden Mao, sier Kina-eksperten Carl Minzner ved Fordham Law School til Aftenposten.

Donald Trumps «America First»-politikk har gjort at USAs internasjonale innflytelse er redusert samtidig som Kinas relative makt er økt. Det gjør Xi Jinping til verdens mektigste mann, ifølge magasinet The Economist.

  • Les Aftenposten-kommentator Therese Sollien: Xi Jinping får sin legitimitet fra økonomisk vekst. Lavere vekst gjør ham mer autoritær.
Partikongressen avholdes hvert femte år i Beijing. Rundt 2300 delegater fra hele landet deltar på det viktige møtet.

Etter denne ukens partikongress – et møte som avholdes hvert femte år – vil Xi ha festet det interne maktgrepet ytterligere.

Slik blir Xi Jinping stadig mektigere:

Mao Zedong, her i møte med USAs president Richard Nixon i 1972, satt ved makten i Kina fra 1949 til sin død i 1976.

1 En egen tanke?

Xi Jinping er den femte i rekken av betydelige partiledere i det kinesiske kommunistpartiet. Alle forgjengerne hans har lykkes i å legge til et element i partiets charter som en slags «jeg var her»-melding til ettertiden.

Partiet er, i tillegg til marxist-leninisme, tuftet på Mao Zedong-tanke, Deng Xiaoping-teori, ideen om «de tre representasjonene» (fra Jiang Zemin) og «det vitenskapelige utviklingskonsept» (fra Hu Jintao).

Ved partikongressen, som altså begynte onsdag, er det Xis tur. Hans ideologiske kongstanke – en nasjonalistisk idé om «den kinesiske drøm», skal inn i charteret. Det store spørsmålet er ordlyden.

I talen sin presenterte Xi en idé han kalte «tanker om sosialisme med kinesiske karakteristikker for en ny æra», men det er fortsatt uklart hva den endelige ordlyden i charteret kommer til å bli.

«Følg partiets kommandoer. Vær i stand til å vinne kriger. Oppretthold god disiplin.» Denne plakaten, prydet med et bilde av president Xi Jinping, ble hengt opp i Shanghai i forkant av årets partikongress i Beijing.

Dersom Xi sørger for å få inn sitt eget navn i charteret, vil det gjøre ham like viktig for partiet som Mao og Deng. Dersom han i tillegg innfører begrepet «Xi Jinping-tanke», betyr det at han formelt sett plasseres på samme nivå som Mao – en indikasjon på at enormt mye makt er samlet hos én person.

Merkelappen har stor symbolsk betydning, påpeker Kina-kommentatoren Michael Lin overfor nyhetstjenesten Voice of America:

– Dette er utvilsomt et tiltak for å styrke maktposisjonen hans. Og makt er nøyaktig hva Xi er opptatt av, sier han.

Xi Jinping hylles som leder på en helt annen måte enn hva som var vanlig under forgjengerne de siste tiårene. Bilder som forteller om triumfene hans, ble blant annet vist på en utstilling om Xi i Beijing i september.

2 Personlighetskult

Allerede da han overtok som leder i 2012, var det klart at Xi Jinping var en annen ledertype enn den tilbaketrukne Hu Jintao. Den karismatiske Xi, som er gift med en av Kinas mest berømte sangere, har bygget opp sin egen profil til høyder man nærmest ikke har sett siden Mao-tiden.

I fjor ble han opphøyet til en såkalt «kjerneleder» i kommunistpartiet – en ære hans forgjenger Hu Jintao aldri fikk oppleve.

«Xi Dada» blir nå hyllet i sanger på lokale partisamlinger. Statlige nyhetsbyråer legger ut artikler og Twitter-videoer om hvordan Xis «personlige karisma» gir grobunn for en «kjærlighet til Kina over hele verden».

3 Konkurrenter er ryddet av veien

Xi Jinping har gjort det vanskeligere å være opposisjonell de siste fem årene. Han har også gitt klare instrukser om å rendyrke partilederens ideologi.

I fjor krevde han blant annet at alle statlige medier skulle holde seg til partiledelsens budskap.

– Alle partiorganer må reflektere partiets vilje, sikre partiets autoritet og bevare partisamholdet, sa han.

Samtidig har han sørget for å kvitte seg med folk som kan anses å være konkurrenter. En antikorrupsjonskampanje har fjernet rundt én million partifeller fra ledende stillinger, og flere eksperter tolker kampanjen som en måte for Xi å befeste sin egen makt på.

I sommer ble for eksempel Sun Zhengcai, den mektige partilederen i Chongqing og en sannsynlig fremtidig lederkandidat, fjernet fra makten.

De tidligere partilederne Jiang Zemin og Hu Jintao ankom Folkets store sal i Beijing sammen med partileder Xi Jinping på onsdag.

Kommunistpartiet består grovt sett av to hovedkoalisjoner. Cheng Li, som leder Kina-programmet ved Brookings-institusjonen, identifiserer dem som «elitistene» og «populistene».

De siste årene har Xi, som tilhører «elitistene», sørget for å redusere antallet «populister» i ledende posisjoner. I 2010 hadde «populistene» 33,9 prosent av provinslederjobbene, mens tallet var nede i 12,9 prosent i 2017, påpeker Cheng Li.

– En viktig effekt av antikorrupsjonskampanjen har vært å skape usikkerhet i byråkratiet. Ingen vet hvem som er den neste som blir felt. I det miljøet blir det viktig å holde seg på trygg grunn og å bli ansett for å følge de politiske retningslinjene fra ledelsen, sier professor Minzner til Aftenposten.

Xi Jinping ble applaudert da han ankom Folkets store sal.

Les mer om

  1. Xi Jinping
  2. Kina
  3. Donald Trump
  4. Chongqing