Norske eksperter tror ikke på alarm om Kinas ambisjoner i nordområdene
– Det aller siste det kunne falle Xi Jinping inn å tenke på når han våkner om morgenen, er Arktis og nordområdene.
Denne spissformulerte påstanden om hva som angivelig ikke interesserer Kinas mektige stats- og partisjef, kommer fra Øystein Tunsjø, Asia-ekspert ved Institutt for forsvarsstudier.
Professoren er sterkt uenig i følgende budskap fra den amerikanske forsvarseksperten Jack Midgley, som Aftenposten omtalte tirsdag: Kina kommer trolig til å øke sin marineaktivitet i nordområdene – og kan der bli en like stor utfordring som Russland.
Redegjorde i møte med Norges forsvarsjef
Midgley leder analysebyrået Deloittes verdensomspennende kartlegging av militær aktivitet. Han var nylig i Norge, og ble da invitert til møte med forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen for å informere om sine advarsler om bl.a. kinesernes ambisjoner i Arktis. Aftenposten får bekreftet at det er en sjelden foreteelse at denne kategorien eksperter får tilgang til Forsvarssjefen for å legge frem sine funn.
I samme artikkel bekreftet Norges etterretningsjef, Morten Haga Lunde, at Kina har en arktisk strategi og klare interesser her. Som handler om naturressurser som olje, gass og fisk.
Lunde sa også:
– Der Kina har næringsinteresser vil de også ha militære interesser.
Likevel avviser professor Tunsjø Midgleys konklusjoner.
– Ingen kan ta dette seriøst, sier Tunsjø, som har drøftet Kinas ulike posisjoneringer overfor Vesten i flere forskningsrapporter, samt i boken Security and Profit in China’s Energy Policy:
– Påstanden om at Kina vil bli en like stor utfordring som Russland i nordområdene har ingen forankring i virkeligheten. Utfordringen i nord bunner i at Russland er i ferd med igjen å utvikle militær kapasitet for kontroll over militær og sivil skipstrafikk i Barentshavet og true skipstrafikk langt ut i Nord-Atlanteren, slik Sovjetunionen gjorde fra 1970-tallet. Aldri er et sterkt ord for en forsker, men i denne sammenheng er det på sin plass: Kina kommer aldri til å utgjøre en slik utfordring for Norge og NATO i nord, sier Tunsjø.
Mener Midgley går USAs ærend
Andre norske eksperter trekker lignende konklusjoner.
Selv om Kina utfordrer Havretten i Sør-Kinahavet, er det ingen grunn til å forvente at landet vil gjøre det samme i nord, skriver Jo Inge Bekkevold, Institutt for forsvarsstudier, Arild Moe, Fridtjof Nansens institutt og Ola Schram Stokke, Universitetet i Oslo og Fridtjof Nansens institutt i en kronikk i Nordlys, publisert 30. september i år.
Også forsvars- og sikkerhetsanalytiker og pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen sier til Aftenposten at det ikke er noen grunn til å fremstille Kina som en utfordring i Arktis på bakgrunn av den asiatiske stormaktens handlemåte i sine nære havområder:
– Jack Midgley er ingen nøytral og uavhengig forsker. Han er en talsmann for amerikanske interesser, og Kinas opptreden er utvilsomt en trussel mot USAs hegemoni til sjøs. Men dette er ikke det samme som at Kina utgjør noen trussel mot norske interesser og norsk sikkerhet i Arktis, mener Børresen.
Posisjonerer seg for å få tilgang til ressurser
Likevel bekrefter også Tunsjø at Kina helt avgjort posisjonerer seg i Arktis for å kunne få tilgang til ressurser, samt realisere strategiske, økonomiske, militære og vitenskapelige muligheter i årene som kommer.
– Men det sterke ønsket om å bli observatør i Arktisk Råd vitner om at landet ikke har til hensikt å utfordre suvereniteten til Nordishavets kyststater og vil respektere folkeretten, inkludert FN s havrettskonvensjon (UNCLOS). Kinas interesser og økende aktivitet i regionen er primært skapt av vitenskapelige og klima-relaterte hensyn, kommersielle interesser når det gjelder olje og gass, samt diplomatiske og folkerettslige forhold, sier Tunsjø. Han påpeker at Kinas militære har sin oppmerksomhet rettet mot det omstridte Sør-Kinahavet og den generelle rivaliseringen med USA i Asia-Stillehavsområdet.
- Kampen om Sør-Kinahavet føres på mange fronter: Internasjonal dom: Kina har krenket filippinsk suverenitet
Enig med Kinas ambassade
Midgley hevder at den nåværende aktiviteten i Sør-Kinahavet er en “modell for fremtiden i Arktis.” Deloitte- analytikeren viser også til at Kina har uttalte ambisjoner om å patruljere militært over hele verden og satser sterkt på utbygging av atomubåter.
- Kinas styrker skal gjenspeile stormaktsrollen: Øker sin militære handlekraft
– Professor Tunsjø, hva er din kommentar til at etterretningssjef Morten Haga Lunde sier at Midgleys antagelser kan komme til å bli realisert ”på sikt”, kanskje på slutten av 2020-tallet?
– Jeg har uansett vanskelig for å tro at Haga Lunde står inne for at en trussel fra Kina kan bli like alvorlig som trusselen fra Russland. Kina er ikke en utfordring i nord – landet er tvert imot en helt nødvendig aktør for at sjøruter skal kunne kommersialiseres og for at ressurser i nord skal kunne utvikles. I tillegg har ikke Kina militær kapasitet til å kunne sikre sine handelsruter globalt og vil heller ikke i overskuelig fremtid klare å utvikle slik kapasitet.
Ikke samme tillit til forskningsstasjonene
Fullt så uforbeholden tillit rundt forskningsstasjonene har ikke Per Arne Totland, som har skrevet flere bøker om Svalbard og Svalbard-traktaten.
– Det er så godt som ingen regler som regulerer forskningen eller gjør det mulig å kontrollere hva som foregår under dekke av å være forskning. Det holder stort sett å registrere et eller annet forskningsprosjekt i en felles database og for øvrig ikke skyte isbjørn eller skade naturen på annen måte. Flere av mine kilder i arbeidet med boken kaller dette et lovtomt rom på Svalbard, og at det er åpenbart at fremmede stater utnytter dette lovtomme rommet og driver utstrakt etterretning med Svalbard som base. Hva f eks kineserne egentlig driver med i Den gule elv i Ny-Ålesund har norske myndigheter liten innsikt i, sier Totland.
En farlig avsporing
– At kineserne skulle forflytte noen av sine mest avanserte ubåter til Arktis, virker i dag aldeles utenkelig. Det måtte i så fall være for å gjennomføre en større marineøvelse sammen med Russland, noe som neppe kommer til å skje i overskuelig fremtid, sier Tunsjø.
Å hevde at Kina kommer til å utgjøre en like stor utfordring i nord som Russland er ikke bare totalt misvisende; det er også en farlig avsporing, ifølge professoren ved Institutt for forsvarsstudier:
– Kinas fremvekst får nemlig indirekte, svært viktig virkning for rammebetingelsene for norsk utenriks, sikkerhet- og forsvarspolitikk i årene som kommer. Hver gang kineserne sjøsetter en fregatt, destroyer, undervannsbåt, eller utvikler nye missiler, jagerfly eller hangarskip må USA også sørge for å ha tilsvarende kapasitet i posisjon i Øst-Asia. Denne rivaliseringen med Kina innebærer derfor at USA får har mindre kapasitet til å prioritere våre nærområder, sier Øystein Tunsjø.
