Hjelpen Vest-Europa ikke kan si nei til: Midt i koronakrisen fraktes sesongarbeidere i fulle fly

Europas flyplasser var nærmest folketomme. Men nå er mange stappfulle av sesongarbeidere som fyller opp charterfly etter charterfly.

Kø på flyplassen i hjemlandet, tett i tett om bord, fulle busser og dårlige boforhold. Slik behandles sesongarbeiderne Vest-Europa nå tørster etter.

Våren er høysesong for Europas sesongarbeidere.

De plukker blomster, asparges, sår grønnsaker og hjelper til ved våronna. Mange europeiske land er helt avhengige av sesongarbeiderne, spesielt fra Øst-Europa.

Bare i Storbritannia ankommer mellom 70.000–80.000 sesongarbeidere hvert år. Dette i tillegg til et stort antall migranter på årlige kontrakter.

Stappfulle Ryanair-fly

Også på naboøya Irland er behovet for sesongarbeidere stort.

Denne uken landet et Ryanair-fly i Dublin. Om bord var 198 jordbærplukkere fra Sofia i Bulgaria.

Rumenske arbeidere venter på flyplassen i Cluj. 1800 fordeles på 12 fly til tre tyske byer.

En av de kabinansatte meldte ifra om håpløse tilstander om bord. Flyet var stappfullt, og det var ingen avstand mellom passasjerene.

– De satte hele crewet og meg selv i fare, sier flyverten som varslet både flyselskapet og flyplassen.

Men både flyplassledelsen og rekrutteringsfirmaet avviste at sesongarbeiderne ville representere noen fare. Alle regler er fulgt, fortalte flyplassledelsen til The Irish Times. Også rekrutteringsfirmaet forsikret om at alle ville rett i karantene ved ankomst.

Desperate aspargesbønder

«Luftbro fra Øst-Europa. Bønder sitrer etter hver eneste sårt tiltrengte arbeider». Det var tittelen på artikkelen i Die Welt.

Rumenske arbeidere venter på å reise til Tyskland. Der advarer fagforeningen om at hygiene-standarden bøndene tilbyr er altfor lav.

Både Romania og Tyskland har gått med på unntaksregler fra korona-tiltakene. Dermed kan 80.000 rumenere flys til Tyskland for å hjelpe til med aspargeshøsting og annet jordbruksarbeid i løpet av april og mai.

Likevel beskriver lederen for det tyske Bondelaget, Joachim Rukwied, antallet som altfor lite tatt i betraktning hva som trengs.

– I løpet av året trengs 270.000 arbeidere. Nå ser vi ut til å få en luke på 150.000, sier Rukwied.

Tyskland har satt opp en internettportal der frivillige kan melde seg for å delta i innhøstingsarbeid, skriver Deutsche Welle. Mange tusen har registrert seg, men bønder sier at det er vanskelig når folk ikke har erfaring. Særlig aspargesplukking er krevende og må læres.

Rumensk arbeider døde

En annen utfordring er smittespredningen. En 57 år gammel rumensk arbeider er allerede død av covid-19. Han jobbet på en aspargesgård nær Freiburg.

Mannen ble funnet død 11. april etter å ha klaget over hoste og forkjølelse.

Først etter dødsfallet ble det satt i gang tiltak for å hindre smittespredning blant gjestearbeiderne i den aktuelle kommunen, skriver Der Spiegel.

En sesongarbeider plukker gulrøtter på en gård utenfor Roma. Mange bønder er straffet for å ha hentet inn utenlandske arbeidere.

– Toalettet ved åkeren må være tilknyttet vannverket. Vanlige mobiltoalett holder ikke. Uten vann kan man ikke vaske hendene, sier distriktsleder Wolfgang Kreis fra fagforeningen IG Bau i Nordbaden til Frankische Nachrichten.

Han understreker også at alle rom der folk bor og spiser, trenger forskriftsmessig rengjøring.

Blir nektet å komme hjem

Den tredje utfordringen med sesongarbeidere akkkurat nå er at flere ikke får komme hjem etter endt arbeidsinnsats.

Mange midlertidig ansatte i helse- og omsorgssektoren, som også er blitt hentet fra Øst-Europa, opplever slike problemer. De får enten ikke komme hjem eller ender opp i ingenmannsland, skriver The Guardian.

Både Romania og Moldova har bedt sine statsborgere som arbeider i utlandet, om ikke å vende hjem.

– Hvis de kan organisere fly for å få omsorgsarbeiderne inn i landet, hvorfor kan de ikke også å hjelpe arbeiderne med å komme seg hjem etter at skiftet er ferdig, spør Elena Popa, som leder en interessegruppe for omsorgsarbeidere, til The Guardian.

Streng innvandringspolitikk varte en måned

I Storbritannia er problemene med manglende arbeidskraft også presserende.

Dette står nå i skrikende kontrast til Boris Johnsons løfter om å begrense arbeidsinnvandringen.

Det var her det hele startet! Sentrale brexit-politikerne poserte for fotografen da «Vote Leave»-kampanjen ble lansert i London i 2016. F.v. John Whittingdale, Theresa Villiers, Michel Gove, Chris Grayling, Iain Duncan Smith og Priti Patel.

Dette var slagordet som mer enn noe annet drev Boris Johnson og brexit-tilhengernes kamp mot EU. Masseinnvandringen fra EU måtte ta slutt.

Bare uker etter at Storbritannia formelt var ute av EU den 31. januar, varslet den britiske regjeringen at landets innvandringspolitikk ville bli dramatisk endret og at fri bevegelse av arbeidskraft vil opphøre fra 1. januar 2021.

– Vi må få kontroll på den voldsomme økningen av ufaglært arbeidskraft fra EU, fortalte innenriksminister Priti Patel, men la til at Storbritannia fremdeles skal være åpent land for talenter.

– Vi vil prioritere de beste og smarteste hodene, sa hun.

Les også

Her økte innvandringen med 460 prosent. Nå blir billig arbeidskraft fra EU bannlyst. Slik blir Storbritannias nye innvandringspolitikk.

Mange tusen østeuropeerne er sysselsatte i landbruksindustrien i Storbritannia. Dette fra en av gårdene utenfor Boston i Yorkshire, som Aftenposten besøkte i fjor.

Britiske landbruksorganisasjoner var sjokkerte og mente at dette var galskap. Denne sektoren er helt avhengig av midlertidig arbeidskraft og sesongarbeidere.

Allerede nå ser man hvorfor. Uten billig arbeidskraft, spesielt fra Øst-Europa, stopper landet opp.

– Dette er en katastrofe for vår sektor. Det er lett å si at våre bedrifter må omstille seg, men det skjer ikke over natten, sa Minette Batters, president i Storbritannias størst landbruksorganisasjonen.

Slik er det i Norge

Også i Norge har bøndene vært bekymret for manglende arbeidskraft. Regjeringen lempet på reglene 8. april. Dermed kan EØS-borgere komme til landet for å jobbe igjen. Karantenereglene gjelder imidlertid også for dem.

Norge har også innført en spesialordning for å lokke flere til å jobbe i landbruket. Dagpengemottagere trenger bare å føre halvparten av timene på timekortet, melder NTB. Uten denne ordningen ville det lønne seg å motta dagpenger fremfor å jobbe på gård.