Verden

Hva skjer når høyrepopulistene får makt? Ungarn har testet ut de mørkeblå ideene i praksis.

Knalltøff innvandringspolitikk og prangende nasjonalisme. Viktor Orbán har fått gjennomføre politikken som høyrepopulister over hele Europa drømmer om.

Det skapte storm da Ungarns statsminister Viktor Orbán beordret bygging av dette gjerdet for å stanse flyktninger. Selve arbeidet ble utført blant annet av trygdemottagere som nå har fått arbeidsplikt i landet som følge av Orbans politikk. FOTO: REUTERS

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

LYDFIL: Vil du få denne saken opplest? Lytt her:

Øystein K. Langberg, Aftenpostens korrespondent, i Ungarn

Miklos Orbán (44) er en av over 250.000 arbeidsledige ungarere som må gjøre forefallende arbeid for staten for å få utbetalt trygd.– Vi gjør en fulltidsjobb for en deltidslønn, sukker Orbán.

Han er kommet skjevt ut i livet. Etter å ha reist rundt i Europa i flere år, dro han tilbake til Ungarn før jul. Nå er han utsendt av staten for å jobbe på lageret til en veldedig organisasjon.

Nekter han, får han heller ikke penger.

Arbeidsplikten for trygdemottagere har skapt sterk debatt. Kritikerne kaller det moderne slaveri og mener det er en måte for staten å skaffe seg billig arbeidskraft på, men forkjemperne svarer at det er et springbrett inn i arbeidslivet. Betalingen på rundt 160 euro i måneden ligger langt under minstelønn, men over nivået på andre typer velferdsytelser.

– Programmet fungerer mot sin hensikt. Det er ødeleggende for CV-en hvis det står at du har hatt denne typen arbeid. Men det er vanskelig å se hva som kan erstatte systemet nå, sier Orbán, som navnelikheten til tross ikke er i familie med landets statsminister.

– Hadde jeg vært det, hadde jeg ikke sittet her, ler han.

De arbeidsledige må feie gater, vaske bygninger og arbeide i skoger og parker.

I fjor sommer ble arbeiderne satt inn i byggingen av Ungarns omstridte flyktninggjerde. Det ble satt opp for å stanse strømmen av migranter gjennom Ungarn – til store protester fra resten av Europa.

  • Sjekk Frank Rossaviks kommentar: Hvis de fleste ungarere får et bedre liv, hva gjør det da om noen journalister sutrer over dårlig behandling?

Miklos Orbán (44) håper han kan få seg en jobb som servitør, men sier det er vanskelig så lenge han bor i et herberge for hjemløse og jobber hele dagen. Orbán har dessuten et problem til: han er transseksuell. – Det er mange som reagerer på legningen min. Folk vil ikke ansette sånne som meg. Øystein Kløvstad Langberg

Stø mørkeblå kurs

Helt siden han vant valget i 2010 har Ungarns statsminister vært en av EUs mest kontroversielle skikkelser, men Viktor Orbán har holdt fast ved sitt program. Byggingen av gjerdet og den kraftige økningen i det offentlige arbeidsprogrammet er begge konkrete konsekvenser av at han sitter med makten.

Selv hevder Orbán å føre den politikken folket faktisk vil ha, men som andre ledere ikke tør å gjennomføre fordi det bryter med hva som er politisk korrekt.

– I 90 prosent av landene i Europa er det et gap mellom folkets mening og den politikken eliten fører, har Orbán tidligere uttalt.

Støtter arbeidsplikten

Seks år etter at han tok over statsministerkontoret, er han fortsatt svært populær. Enkelte mener han er visjonær.

– Hvis du oppdager sannheten et døgn før alle andre, blir du sett på som en tulling. Det er ikke noe poeng i å forsøke å overbevise folk. Det eneste du kan gjøre, er å være tålmodig og vente.

Balazs Solymosi (39) stopper opp så budskapet kan få synke inn. For ham er det åpenbart hvem som har forstått hvordan ting henger sammen. Det er ikke Angela Merkel eller østerrikerne – og i hvert fall ikke byråkratene i Brussel.

– Da flyktningene kom, sa alle at Orbáns løsninger var gale, folk kalte oss nazister og rasister. Men hva skjedde? De stengte grensene alle sammen, en etter en.

Nesten annenhver ungarer støtter statsminister Viktor Orbán. Balazs Solymosi er blant dem. - Orbán tør å si ting som de er og vil forsvare et Ungarn som vi kan kjenne igjen, sier han. Balint Bardi

For Solymosi er Orbáns blanding av populisme og nasjonalisme akkurat det landet trenger.Trebarnsfaren sier han er stolt over å være ungarer og at han blir glad når landemerkene i Budapest blir pusset opp. Han støtter den strenge politikken overfor innvandrere og minoriteter og den kraftige økningen i subsidier til middelklassefamilier med barn.

Han gir også varm støtte til arbeidsplikten for trygdemottagere.

– Vi har en stor gruppe sigøynere i Ungarn som fikk masse penger uten å gjøre noen ting. Nå må de bidra i landsbyen sin og for landet. Det har en oppdragende effekt. Folk må stå opp hver dag, gå på jobb og ta seg av familien, sier Solymosi, som bor i en forstad utenfor Budapest.

Omstridt type

– Orbáns ideer er de samme som hos mange høyrepopulistiske partier i Europa, men han har hatt en helt unik mulighet til å gjennomføre dem, blant annet fordi han har hatt rent flertall i parlamentet siden 2010, sier Anders Ravik Jupskås. Han er forsker ved senter for ekstremismeforskning, Universitetet i Oslo.

Jupskås trekker også frem Ungarns korte demokratiske tradisjon, en delvis diskreditert venstreside og manglende motreaksjoner fra EU som grunner til at Orbán har kunnet ture frem med sin politikk.

Hvis jeg står frem som homofil, sier alle "veldig bra!", men hvis jeg sier jeg er kristen og stolt av hjemlandet mitt, stemples jeg som nazist og fascist.

Statsministeren har nemlig gått til angrep på alle som forsøker å stanse ham.

Rettsvesenet, mediene, frivillige organisasjoner og opposisjonen er blitt kneblet. Viktige institusjoner og selskaper er blitt fylt med folk som er lojale mot regjeringen. Valglover er blitt skrevet om.

– Så lenge du er en del av det politikerne definerer som «folket», vil du ofte klare deg veldig bra i denne typen regimer. De som merker forskjellen, er minoriteter, sosialt marginaliserte grupper og folk som er i opposisjon til regimet, sier Jupskås.

Tøft for minoriteter

Journalisten Tamas Bodoky kan skrive under på det. I dag driver han Atlatszo.hu, et nettsted for gravejournalistikk. Tidligere jobbet han for en tradisjonell avis, men sluttet etter at Orbán kom til makten fordi han følte han ikke var fri til å skrive det han ville.

Presset fra myndighetene kjenner han imidlertid fortsatt på.

– Jeg er nervøs og lurer alltid på hva de finner på ved neste korsvei. Vi blir omtalt som agenter for fremmede makter og forrædere. De ber oss indirekte om å forlate landet, sier Bodoky.

Gruppen av journalister, som blant annet får støtte fra norske Fritt Ord, jobber med å avdekke korrupsjon.

– Korrupsjon har alltid vært et problem i Ungarn, men under den sittende regjeringen gjøres det på en høyst sentralisert og organisert måte. Det er en del av en ideologi der målet er å bygge opp en nasjonal kapitalistklasse. På denne måten kan de belønne lojale personer tett knyttet til partiet, helt åpent.

– Kontrollfreak

Bodoky sier det er en utpreget politisk apati blant ungarere flest, og at det er vanskelig å skape blest rundt den kritiske journalistikken. I tillegg mener Bodoky at Orbán er en svært dyktig politiker.

– Orbán har lyktes fordi han lytter til folket. Han er ikke en elitist på samme måte som forgjengerne, som tenkte at noen intellektuelle i Budapest skulle bestemme alt uten en gang å forsøke å overbevise folket.

Problemet, sier han, er den brutale måten Orbán er gått frem på.

– Han truer demokratiet, ytringsfriheten og pressefriheten. Han er en kontrollfreak. Det holder ikke å kontrollere regjeringen, han vil også styre rettssystemet, økonomien og mediene, sier Bodoky.

Viktor Orbán har vært statsminister i Ungarn siden 29. mai 2010. Han satt også med makten fra 1998 til 2002, men førte da en langt mer sentrumsorientert politikk enn han har gjort de siste seks årene. Ronald Zak

Sikkerhetsstater

Rundt 45 prosent av ungarerne støtter Orbans parti Fidesz, viser snittet av de siste fem meningsmålingene. Den største trusselen kommer ikke fra opposisjonen i sentrum eller til venstre, men derimot fra Jobbik, et parti som ligger enda lenger ute til høyre enn Fidesz.

Orbán har imidlertid større vyer enn å beholde makten i Ungarn. Han vil spre sitt evangelium over hele Europa og har vind i seilene Men selv om partier med lignende ideer og programmer er blitt maktfaktorer i mange europeiske land, er få i nærheten av å kunne regjere alene. I stedet har de måttet forsøke å påvirke politikken ved å sitte i koalisjonsregjeringer, som støttepartier eller i opposisjon.

– Generelt har høyrepopulistiske partier hatt størst gjennomslag i innvandringspolitikken, særlig når det kommer til innstramminger av asyllover og retten til statsborgerskap. Og så har de vært pådrivere for mer overvåking og utvidede fullmakter til sikkerhetsmyndighetene. Vi har sett en dreining fra rettsstater til sikkerhetsstater, sier Jupskås.

Når det kommer til helt grunnleggende systemendringer, har innflytelsen vært mer begrenset.

– Det generelle bildet er at maktfordelingen, ytringsfriheten og pressens frihet har bestått. Dette er strukturer det er mye vanskeligere å gjøre noe med enn innvandringspolitikken, sier Jupskås.

Han understreker at det finnes enkelteksempler på større og mindre angrep på disse institusjonene også i Vest-Europa.

– Berlusconi hadde for eksempel ikke spesielt stor respekt for hverken rettssystemet eller betydningen av en kritisk og uavhengig presse i Italia, sier han.

Kan bli større

Forskerne tror partier på ytre høyre vil kunne fortsette å vokse i årene fremover, men at det skal svært mye til før de store landene i Vest-Europa blir kontrollert av et slikt parti på samme måte som Ungarn.

– Jeg tror ikke vi vil se en president Le Pen i Frankrike eller en statsminister Wilders i Nederland, sier Duncan McDonnell, foreleser ved Griffith University.

Han understreker at de likevel kan komme til å prege politikken i større grad.

– Tonen i innvandringsdebatten er allerede endret i veldig mange land. Ting det var fullstendig tabu å si for en stund siden, er nå blitt helt vanlig.

Forskerkollega Jupskås trekker også frem høyrepopulistiske partiers bruk av folkeavstemninger.

– Dette kan være et effektivt virkemiddel for å utfordre de etablerte partiene. Det har vært en rekke slike tilfeller i Sveits, mens UKIP har vært med på å presse frem den kommende folkeavstemningen om EU-medlemskap i Storbritannia.

– Homo bedre enn kristen

Familiefar Solymosi rister på hodet av beskyldninger om at demokratiet er i fare i Ungarn. For ham er det åpenbart at europeiske politikere har ført en politikk folket ikke vil ha. Nå sier folket ifra.

– Vet du hva som er forskjellen på en statsmann og politiker? En statsmann sier ting som de er, selv om det er vondt å høre. Jeg tror Orbán har det som skal til for å bli en statsmann, sier Solymosi.

Han mener politikerne i Europa har skapt et kontinent "uten Gud, uten tradisjoner og uten lokalsamfunn".

– Hvis jeg står frem som homofil, sier alle "veldig bra!", men hvis jeg sier jeg er kristen og stolt av hjemlandet mitt, stemples jeg som nazist og fascist. Hvorfor er det sånn? Det skjønner jeg ikke.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ungarerne til urnene

  2. VERDEN

    I dag kan Viktor Orbán bli suspendert fra det gode selskap: – Han har ingen plass i vår familie

  3. A-MAGASINET

    Han er spydspissen i en ny antidemokratisk utvikling i Europa

  4. VERDEN

    De stanset Ungarns OL-søknad. Nå vil de avsette landets sterke leder.

  5. VERDEN

    Ungarns høyreekstreme vurderer samarbeid med venstresiden

  6. VERDEN

    Omstridte Orbán vant en knusende seier. Eksperter venter nye angrep på medier og domstoler.