Vil sende hjemmearbeidende IS-kvinner på «rehabilitering»

– Vi ønsker ikke å straffeforfølge kvinner som har stått på kjøkkenet og fått barn med IS-soldater.

Det sier Abdulakamir Omar, utenrikssjef for selvstyremyndighetene i det nordøstlige Syria. Han og flere representanter fra Syrian Democratic Counsil (SDC), er i disse dager på besøk i Norge for å snakke med blant andre Utenriksdepartementet (UD) om situasjonen for IS-kvinnene og deres barn.

Det er i hovedsak to løsninger som er ønskelig å få på plass. Den ene er en domstol lokalt i Syria som kan dømme menn og kvinner tilknyttet IS. Den andre er en leir for kvinner det ikke er grunn til å straffeforfølge, samt barna deres, forteller Omar.

– For å få på plass domstolen, er myndighetene i området avhengige av at land som har statsborgere i leirene, godtar at kvinnene straffeforfølges i Syria, sier Omar.

Etter at regjeringen, mot Frps ønske, besluttet å hente hjem en norsk IS-kvinne og hennes to barn fra Al-Hol-leiren, er det fire norske kvinner og barn igjen i leiren. I tillegg hentet Norge hjem fem foreldreløse barn fra Syria i fjor.

Les også

Vurderer å sende barn av IS-kvinner hjem alene

• Eksperter advarer: – Større terrorfare ved å ikke hente hjem barn og mødre fra IS

To grupper kvinner

Omar deler kvinnene i Al-Hol-leiren i to typer: Kvinner som har begått krigsforbrytelser på lik linje med mannlige IS-krigere, og kvinner som ikke direkte har begått krigsforbrytelser.

Det er den siste gruppen han vil plassere i egne leirer og hjelpe tilbake til samfunnet. Den første gruppen ønsker han å straffeforfølge, enten i landene der kvinnene er statsborgere eller i en domstol lokalt.

– Hvordan avgjør dere i hvilken gruppe kvinnene hører til?

– De som administrerer leiren har observert at enkelte kvinner er mer radikale enn andre. Disse kvinnene utgjør en trussel mot dem som er på vei ut av IS-ideologien, fordi kvinnene fører en indre justis der de straffer dem som er på vei ut.

Omar vil ikke ha en egen rettssak for å avgjøre hvilken side kvinnene står på. Han mener de allerede har god nok oversikt over dette og at grupperingene er veldig tydelige.

– Hva er det som regnes som straffbart i en eventuell domstol lokalt?

– En kvinne som har stått på kjøkkenet og fått barn med en IS-soldat, ser vi ikke på som en forbryter. Men kvinner vi har bevis for at har begått drap eller ført indre justis i leirene, skal stilles for retten på samme måte som mennene, sier Omar.

Les også

Flertall omfavner Frps regjeringsexit, men mener også det er tryggest å hente IS-siktede hit til Norge

Tar tid før løsningene er på plass

Omar forteller at det «tar den tiden det tar» å få på plass løsningene. Spesielt rehabiliteringsleiren.

– Prosjektet er i startfasen og først må vi få plass økonomisk støtte og faglig kompetanse. La oss ikke glemme at vi snakker om veldig mange kvinner, rundt 4000.

– Er hovedmålet med reisen å få økonomisk støtte til prosjektet?

– Vi trenger økonomisk støtte, men enda viktigere er fagkunnskapen. Slik at vi kan hjelpe barna. Vi har ikke det personalet selv. Det viktigste er å skape et nytt politisk system i Syria, det er politisk kaos. Så før vi kan redde kvinnene og barna deres, må et nytt politisk system på plass.

Omar forteller at det per dags dato ikke tillates at land henter hjem barna mot mødrenes vilje.

– Blir kvinnene derimot dømt for krigsforbrytelser, kan barna hentes hjem uten mødrene.

Hverken kjønn eller tiltalens alvorlighetsgrad skal avgjøre hvor fort menn og kvinner med IS-tilknytning blir fremstilt for retten.

– Det som avgjør hvor langt frem i køen de tiltalte havner, er om hjemlandene deres godkjenner at de stilles for retten lokalt i Syria. Landene som godkjenner domstolen, må sende observatører ned for å følge rettssaken.

– Hvordan stiller det norske Utenriksdepartementet seg til forslagene deres?

– Vi fikk ikke noe klart svar, men UD skulle ta det videre til aktuelle instanser, sier Omar.

– Mange utfordringer knyttet til lokal rettsforfølgelse

Statssekretær i UD, Audun Halvorsen, møtte torsdag representantene fra de kurdiskdominerte myndighetene i det nordøstlige Syria. På spørsmål om han kan kommentere det som er diskutert på møtet, skriver han følgende i en e-post til Aftenposten:

«Vi mener det er viktig med effektiv, uavhengig og troverdig straffeforfølgning av de massive overgrepene som har funnet sted i Syria og Irak. Det er positivt at SDC (Syrian Democratic Counsil) er innstilt på å bistå i spørsmål om rettsforfølgelse. Samtidig er det mange utfordringer knyttet til lokal rettsforfølgelse, både politiske og juridiske. Vi ba om mer informasjon om hvordan SDC ser for seg slike rettsprosesser. Vi vil følge med på utviklingen og holde tett kontakt med nærstående land.»

I tillegg ønsket han å takke for bistanden Norge fikk i forbindelse med uthentingen av de norske statsborgerne i år og i fjor.