Verden

Danskene kjemper om hver lyktestolpe

Det er slutt på sånt i Norge, men i Danmark kjemper partienes plakatopphengere om hver lyktestolpe foran valget 5. juni.

Statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) ligger etter på meningsmålingene, men nå henger han opp plakater. Foto: Ritzau/NTB scanpix

  • Halvor Hegtun
    Halvor Hegtun
    Journalist

Danske valgkamper er korte og intense. Tirsdag skrev statsminister Lars Løkke Rasmussen ut nyvalg til Folketinget. Fra klokken 12.00 lørdag var det tillatt å henge opp valgmateriell på lyktestolpene.

Kandidatene rykket straks ut i felten for å få plakatene opp, Løkke Rasmussen dro til sin hjemby Gæsted for å dekorere den med bilder av partifellen Anna Libak. Det er en lang tradisjon for slik plakatvalgkamp i Danmark. Hele nabolag kan føles overklistret i ukene før et valg, men begrensningene er klare: Plakater kan bare henges opp fra lørdagen fire uker før et valg og må være fjernet åtte dager etter.

Det kom lørdag flere meldinger om tyvstart. Plakater var hengt opp både en og to timer for tidlig.

Sånt skal straffe seg. I København kan det utstedes bot på 170 kroner for hver for tidlig opphengte plakat. Henger plakaten på et ulovlig sted, høynes beløpet til 230 kroner, skriver nyhetsbyrået Ritzau.

Kandidat tar bilder ned

Folketingskandidatene har et uvanlig problem denne gangen: Det holdes valg til Europarlamentet allerede 26. mai, halvannen uke før folketingsvalget, og dermed har EU-plakatene allerede lagt beslag på en god del av de beste lyktestolpene.

Venstre-kandidaten Kim Valentin i Gentofte ved Østersund stiller som kandidat til begge disse valgene. Det har gitt ham et forsprang i plakatvalgkampen. Hele fem hundre kombiplakater for Europa- og folketingsvalget, uten annet innhold enn Valentins navn og ansikt, har hengt i Gentofte en ukes tid.

500 portretter av denne mannen blir i overkant, synes noen. Særlig siden 250 av dem henger i samme gate. Foto: Ritzau/NTB scanpix

Ikke alle synes det er vakkert.

«Ærlig talt, Venstre, kunne man ikke utvise bare en smule måtehold?» skrev en velger i Gentofte i et innlegg i lokalavisen Villabyerne. Det gjør ikke saken bedre at 250 av plakatene henger i en og samme vei, Jægersborg Allé.

Valentin tok poenget. Det ble for mye, han lovet egenhendig å fjerne 75 av de 500 plakatene i kommunen. For det kan være nyttig at det blir plass til bilder også av enkelte andre kandidater, forklarte han.

Norge et unntak

Både i Danmark, Sverige og Finland preger politikerfjesene gatebildet foran valg. I Norge går det mer dempet for seg.

Partier kjøper seg plass i reklamemontere på togstasjoner, bussholdeplasser og andre offentlige steder, byråer tar jobben med å få plakatene opp. Senterpartiet får litt drahjelp fra gårdbrukere som pynter høyballer på eget jorde. Plakater kommer selvsagt også opp på tavler og stativer når partiene holder «stand» med parasoller og campingbord. Men de tas ned igjen når tiden på stand er over.

  • EU-kua i Vang. Sp-kløverenga i Andebu. Her er to av Norges mer originale utendørsvalgkampstunts.

Høyre skal på 700.000 dører

Høyre har kampanjesamling på Gardermoen denne helgen. 450 valgkampmedarbeidere fra hele landet deltar. Kampanjesjef Thoralf Granerød ser ikke med misunnelse på det danske kampanjearbeidet:

– I Høyre skal vi snakke med mennesker, ikke lyktestolper, sier Granerød.

Partiet har en ambisjon om å banke på mer enn 700 000 dører i norske hjem før kommune- og fylkestingsvalget til høsten.

– Hva med gammeldagse plakater?

– Det er umulig å skaffe seg innsiktsbasert kunnskap om det virker eller ikke. Men det som vi måler, og som vi vet fungerer, er at mennesker snakker med mennesker.

– Og så har vi de sosiale mediene, naturligvis?

– Moderne valgkamp er først og fremst å treffe mennesker, sier Granerød.

Listebærere i Oslo ved stortingsvalget i 1945. Folk-til-folk-metoden var moderne, da også. Foto: Scanpix

Dansk forsker: Har effekt

Robert Ormrod, valgforsker ved universitetet i Århus, tror plakatvalgkampen er viktig for danskene. Langt fra alle velgere tenker på sosiale medier som et sted der man finner politisk informasjon.

– Det man ser i gatebildet, legger man merke til. På sosiale medier konkurrerer politikerne med venner som har vært på byen eller på ferie og lagt ut bilder av det, sier Ormrod til Berlingske Tidende.

Les mer om

  1. Dansk valg
  2. Lars Løkke Rasmussen
  3. København