Le Pen kan få sin omkamp mot Macron. Denne gangen kan det bli langt jevnere.

Hele opposisjonen ligger med brukket rygg. Med unntak av ytre høyres Marine Le Pen.

Neste uke er Emmanuel Macron nøyaktig halvveis i sin første presidentperiode.

Meningsmålinger som er utført de siste ukene, gir den franske presidenten én god og én dårlig nyhet.

Den gode er at han er i rute til å kvalifisere seg til den avgjørende finalerunden også i 2022. Dit går de to beste kandidatene fra runde én. Målingene viser at Macron og ytre høyres Marine Le Pen ligger soleklart foran alle andre kandidater. Begge får litt under 30 prosent på målinger utført av Elabe og Ifop. Neste person på listen, ytre venstres Jean-Luc Mélenchon, får mellom 11 og 13 prosent.

Den dårlige nyheten for Macron er at flere og flere sier de vil stemme på Le Pen i den andre runden. Ved valget i 2017 stemte 66 prosent på Macron. Nå sier 55 prosent at de vil gjøre det samme.

Ytre høyre tar innpå

Første gang en kandidat fra ytre høyre nådde finalerunden i et fransk presidentvalg, var i 2002. Da fikk Jean-Marie Le Pen, Marine Le Pens far, kun 17,8 prosent av stemmene.

– Siden da har en økende andel av befolkningen blitt komfortable med tanken på en president fra ytre høyre, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

En viktig forskjell fra 2017 er at langt flere av velgerne på ytre venstre nå sier at de vil stemme Le Pen fremfor Macron i en tenkt finalerunde, viser Ifops måling.

– Hvis det blir en duell mellom Le Pen og Macron i 2022, vil gapet sannsynligvis krympe igjen, men det skal veldig mye til for at Macron taper. Avstanden er fortsatt ganske stor, sier Orban.

Upopulær president

Macron kom til makten i 2017 på løfter om å fornye Frankrike, og han har gjennomført en rekke reformer, blant annet av skattesystemet, arbeidsmarkedet, utdanningssystemet og det statlige togselskapet SNCF. Økonomien vokser og ledigheten tikker sakte, men sikkert nedover. Orban peker også på at veksten i nye, faste stillinger er den høyeste på lenge.

Macron er likevel ingen populær president. Rundt 35 prosent synes han gjør en god jobb, noe som er en betydelig forbedring sammenlignet med bunnen i desember i fjor da bare 24 prosent støttet presidenten, ifølge snittet av målinger satt sammen av avisen JDD.

Macron ligger bedre an enn den upopulære forgjengeren François Hollande gjorde på samme tid i sin presidentperiode, men ligger bak Nicolas Sarkozy. Ingen av dem fikk sitte i to perioder.

Landskap i ruiner

Orban peker på at heller ikke Le Pen er spesielt populær.

– Det skulle i utgangspunktet gjøre det mulig for en tredjekandidat å utfordre Le Pen eller Macron, men foreløpig er ingen andre i nærheten. Resten av det politiske landskapet ligger fortsatt i ruiner.

Den tradisjonelle høyresiden har havnet i en skvis mellom Le Pen og Macron. EU-valget i mai ble en stor skuffelse. Venstresiden sliter med stor fragmentering. Ingen fremstår som en samlende lederfigur.

– De gule vestene var en alvorlig krise for Macron, men ingen partier på venstresiden klarte å tjene på den, påpeker Orban.

Nye reformer på trappene

Macron har gjennomført mange av de planlagt reformene sine, men fortsatt gjenstår to store prosjekter: pensjonsreform og reform av offentlig sektor. Ingen av delene blir enkle, og det er varslet storstreik i hele Frankrike 5. desember.

Orban mener en ny protestbølge à la De gule vestene, er den største trusselen mot Macrons sjanser for gjenvalg.

– Macron holder fast på reformlinjen, men har varslet at han vil ta mer hensyn og lytte mer til innsigelser. Kommer han seg helskinnet gjennom høsten og våren, har han gode muligheter for gjenvalg, sier Orban.