Verden

Rike land sender heller penger enn soldater. Det kan gjøre FNs fredsinnsats dårligere.

Fattige land bidrar med klart flest FN-soldater. For dem kan det være penger å tjene, mens soldater fra rike land er dyrere i drift. Eksperter mener det kan gjøre operasjonene dårligere.

En indisk FN-soldat ser et britisk helikopter lande på en flyplass i Sierra Leone i mai 2000. De siste 25 årene har utviklingsland bidratt med stadig flere soldater til FNs operasjoner, mens tendensen er motsatt for rike land. Peter Macdiarmid, AP / NTB scanpix

  • Vegard Tjørhom
    Journalist
  • Kristoffer Rønneberg
    Utenriksjournalist

Norge fortalte villig om sin langvarige støtte til FN i valgkampen som førte frem til et sete i FNs sikkerhetsråd.

Men selv om Norge i sitt valgkamphefte skrøt av at 40.000 nordmenn har vært en del av FNs fredsbevarende styrker, er det ikke helt slik situasjonen er i dag. Norge bidrar med en del penger, men når det gjelder mannskap, har det siden 1995 i gjennomsnitt vært rundt 70–80 nordmenn ute på FN-oppdrag årlig.

Og Norge er ikke alene. De fleste vestlige land sender få soldater til FN-operasjoner, mens det er fattige land som er bærebjelken i FNs fredsbevarende arbeid.

Landene som bidrar med soldater, får 13.800 kroner hver måned pr. soldat. Deretter er det opp til landene selv å lønne sine egne soldater.

I mai 2020 hadde Etiopia, Bangladesh og Rwanda alle over 6000 militære eller politifolk ute på FN-oppdrag, og utgjorde de tre største bidragsyterne. Til sammenligning var det 71 nordmenn i FN-uniform på samme tidspunktet.

Kvaliteten forringes

– Man kan ikke bare sole seg i glansen av det man har gjort for lenge siden, selv om vi også skal være stolte over det vi har bidratt med, sier seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet PRIO, Andreas Forø Tollefsen, som har forsket på norsk deltagelse i FN-operasjoner.

Han mener en plass i Sikkerhetsrådet forplikter til å være med på å sikre verdensfreden. Ikke bare i diplomatiske kanaler, men også når det involverer risiko. For FN er det en utfordring at det er fattigere land som bidrar med flest soldater. Disse landene har ofte mange soldater, men en mindre profesjonell hær.

Les også

Sist Norge satt ved verdens viktigste bord, ble alt snudd på hodet. Det kan fort skje igjen.

Stian Kjeksrud er førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole og programansvarlig for FN-operasjoner. Han mener kvaliteten på noen FN-soldater er lav, selv om flere også er flinke.

– Det er gjerne slik at europeiske land ikke vil bidra fordi kvaliteten er for dårlig, men samtidig er det vi som kan bidra til å heve kvaliteten. Det er en ond sirkel, sier Kjeksrud.

Norske styrker på plass i Libanon i 1978 for å være en del av UNIFIL-styrken. Den gang sendte Norge en bataljon på 750 personer. Bidraget i Libanon er det siste store FN-bidraget Norge har hatt. ERIK THORBERG, NTB scanpix

Antallet er ikke viktigst for Søreide

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide jublet da plassen i Sikkerhetsrådet endelig var sikret. Hun mener at bidrag til FN-operasjoner handler om langt mer enn bare antallet soldater, spesielt for land med begrensede ressurser slik som Norge.

– De siste årene har vi fokusert en del på å tilby FN noe som kan gjøre operasjonene bedre, sier Søreide. Hun viser til rotasjonsordningen for transportfly som Norge har vært pådriver for i Mali.

– Den gir FN-operasjonen en forutsigbarhet den aldri før har hatt. Nå vet vi at i tre år fremover har vi sikret transportflykapasitet for operasjonen. Og det er helt avgjørende for at det skal kunne fungere, sier Søreide.

Hun viser også til at Norge har tatt ansvar for å bygge opp en leir utenfor Malis hovedstad Bamako. Denne leiren kan også brukes av andre land slik at de slipper å sette opp en ny leir for et kortere oppdrag.

– Det tar masse tid, og det kan føre til at land trekker seg. Men nå er det altså bare å lande, og så er alt der, sier utenriksministeren.

FN er ute på patrulje i Øst-Kongo. Titusener av FN-soldater har vært ute på oppdrag i det urolige området opp gjennom årene, mange fra asiatiske land som Pakistan, India og Bangladesh. Thomas Mukoya, Reuters / NTB scanpix

Norge har spesialkompetanse

Både Tollefsen og Kjeksrud understreker at Norge er en viktig økonomisk bidragsyter til FNs fredsbevarende arbeid, og at bidrag som det norske transportflyet i Mali er viktig.

– Norge har en kompetanse i Forsvaret som mange andre land ikke har: godt opplærte soldater, ledelse, sanitet, transport, minerydding og ingeniører. Man har prioritert å sende det, og det er viktige kapasiteter, det også, sier Tollefsen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg besøkte i fjor den norske FN-basen i Mali, der Norge bidrar i FN-operasjonen Minusma. Heiko Junge / NTB scanpix

Norge kan møte høyere forventninger

Begge forskerne mener det ville vært en stor fordel om flere vestlige stater bidro mer inn i FN-operasjonene, og de tror Norge kan møte økte forventninger både internt og eksternt etter at vi fikk et sete i Sikkerhetsrådet. Men at det vil bli noen stor endring, tror de likevel ikke på.

– For FN som helhet hadde det vært bedre med flere europeiske styrker på bakken. Det kunne lettet litt på misforholdet mellom den som tar risikoen, og den som betaler, sier Kjeksrud.

Han tror uansett ikke på noen endring siden vestlige lands forsvar ofte er lite og dyrt.

– Det mest sannsynlige over lengre tid er noe av det vi ser i dag, der vestlige land bidrar med nisjekapasiteter, men med noen variasjoner i hva de bidrar med, sier Kjeksrud.

Les også

Unge norske soldater skulle stå vakt for freden. De ble kastet inn i en heksegryte.

Snart får Norge sitte rundt dette bordet i to år. Landene som sitter i Sikkerhetsrådet, bestemmer mandatet i alle FNs operasjoner, men det er ofte helt andre land som bidrar med flest soldater. Carlo Allegri, Reuters / NTB scanpix

Kritisert for å se på FN som melkeku

For land som Norge er det å delta i FN-operasjoner som oftest en utgift, mens det for fattigere land kan være penger å hente når de får 13.800 kroner hver måned pr. soldat.

– Det er økonomiske årsaker til at enkelte land vil bidra mer. Det er en inntektskilde for noen land, sier Tollefsen.

Ifølge Kjeksrud kan det i tillegg være aktuelt for noen land å bidra i FN-operasjoner for å få trent sine soldater i strid og styrke sin militære kapasitet.

– En del land har også egeninteresser og ønsker midler til å sikre kapasiteten hjemme og tjene penger på det. Kritikken de får, er at de bruker FN som en melkeku, men vi må huske på at de tar mye risiko og er utholdende og holder det gående i mange år, tilføyer Kjeksrud.

På sin offisielle Facebook-side har forsvarsminister Frank Bakke-Jensen lagt ut dette bildet. Fra 1990 til 1991 tjenestegjorde ministeren i FN-operasjonen Unifil i Libanon. Privat

Endret sikkerhetssituasjon gir endrede prioriteringer

Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er Norges bidrag til både FN og Nato blitt mindre fordi den sikkerhetspolitiske situasjonen og Forsvaret har endret seg.

– Vi har mer avansert teknologi og våpensystemer som har krevd en langt større grad av spesialisering, trening og profesjonalisering. Det betyr at vi har færre tradisjonelle fotsoldater, men flere spesialister, skriver Bakken-Jensen i en e-post som er sendt via departementets kommunikasjonsavdeling.

Bakke-Jensen skriver at FN ikke ber om det samme som før, og at de nå ønsker seg mer spesialiserte styrkebidrag. Ifølge ministeren har ikke Norge noen stående invitasjon fra FN om å bidra i operasjoner. Slike henvendelser vil vurderes når de kommer.

– Det er mange forhold vi må se på før vi sender ut våre soldater, og vårt nasjonale forsvar vil prioriteres, skriver ministeren som selv var norsk FN-soldat i Libanon i begynnelsen av 1990-tallet.

For Norge har det vært en prioritet å bidra til kompetansebygging lokalt. Samarbeid med regionale organisasjoner, slik som Den afrikanske union, er derfor blitt sett på som viktig.

– Sammen med FN ønsker vi å bistå Den afrikanske union og de afrikanske landene med å styrke sin egen evne til å håndtere konflikter og potensielle konflikter, skriver Bakke-Jensen.

  1. Les også

    Norges nye forsvarsminister er FN-veteran

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. FN
  2. Norge
  3. Forsvar

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Norske soldater er trent og utstyrt for å delta i et land i krig

  2. VERDEN

    Sist gang Norge satt ved verdens viktigste bord, ble verden snudd på hodet. Det kan fort skje igjen.

  3. NORGE

    Her er Norges nye forsvarssjef. Han har gjort rakettkarriere i Forsvaret.

  4. NORGE

    Stortinget slaktet regjeringens nye plan for Forsvaret. Nå kommer kravene om hva en ny må inneholde.

  5. NORGE

    US Marines kan forsvinne fra Norge. Det truer en bærebjelke i forsvaret.

  6. VERDEN

    Russland og Kina nedla veto mot Syria-resolusjon i Sikkerhetsrådet