Verden

Trekker studie som lå til grunn for stans av malariamedisin

WHO stoppet sine forsøk med malariamedisinen hydroksyklorokin i covid-19-behandling etter at en stor studie viste økt dødelighet. Men forskerne bak studien trekker den nå tilbake, og forsøkene med medisinen fortsetter – også i Norge.

USAs president Donald Trump fortalte i midten av mai at han selv tok malariamedisinen hydroksyklorokin hver dag. Patrick Semansky / AP

  • Kristian Havnes Klemetzen
    Journalist

Malariamedisinen hydroksyklorokin har vært i offentlighetens søkelys flere ganger under pandemien. I midten av mai fortalte Donald Trump at han tok medisinen daglig. Deretter stanset Verdens helseorganisasjon (WHO) sine forsøk med medisinen, som også ble gjort i Norge, etter studier som viste økt dødelighet.

Studien sto på trykk i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet.

En hel verden er på desperat jakt etter medisiner og en vaksine mot viruset. Her fra gravleggingen av et 47 år gammelt covid-19-offer i Brasil torsdag. Andre Penner / AP

Men torsdag kveld trekkes studien tilbake.

Gjennomgang viste feil

En gjennomgang av studien som ble gjort av den britiske avisen The Guardian, viste stor sannsynlighet for at feil var blitt gjort under arbeidet. Blant annet påpeker avisen at datainnsamlingen, gjennomført av det lille private selskapet Surgisphere, legger til grunn flere døde i Australia enn det var i hele landet på det gjeldende tidspunktet.

Ifølge avisen har de vært i kontakt med sykehus som skulle vært tilknyttet studien, men som ikke har hørt om den. Det amerikanske selskapet påstår å ha tilgang til dataene til 96.000 pasienter hos 1200 sykehus verden rundt.

Det var disse dataene WHO la til grunn da de stanset sine forsøk.

– Kunne ikke vite at studien var falsk

Professor Pål Aukrust, som leder den norske delen av WHO-studien på malariamedisinen hydroksyklorokins effekt i behandlingen av covid-19, klandrer ikke WHO.

– Man kunne ikke vite at det var en falsk studie, det var jeg helt enig i. Vi var jo med på å bestemme at forsøkene skulle innstilles. The Lancet er jo et så velrenommert tidsskrift, at når de publiserer en studie som viser økt dødelighet ved bruk av hydroksyklorokin, da er det helt riktig å ta en pause.

– Hva tenker du om at studien ble publisert der?

– Nei, det er jo ikke bra.

Professor Pål Aukrust leder den norske delen av WHO-studien på malariamedisinen hydroksyklorokins effekt i behandlingen av covid-19. Terje Pedersen

The Lancet har tidligere gått ut med en bekymringsmelding om studien, og det de kaller «seriøse vitenskapelige problemstillinger de har blitt gjort oppmerksomme på» knyttet til den.

Nå er den altså trukket.

Var fagfellevurdert

Det har vakt oppsikt at en fagfellevurdert forskningsartikkel i et så anerkjent tidsskrift kan være feilaktig. Fagfellevurdering betyr at forskningsarbeidet blir gjennomgått av eksperter på feltet før publisering – nettopp for å unngå situasjoner som denne.

– Det kan se ut som om svikten ligger i databasen. Da er det vanskelig for de som skal vurdere forskningen å gå helt til bunns i dataene, sier Audun H. Nerland, professor ved Klinisk institutt ved Universitetet i Bergen, til Forskning.no.

Han mener The Lancet burde gjort en bedre jobb.

– De burde ha sett nærmere på denne databasen og hvem som sto bak den, sier Nerland til nettsiden.

Andre studier viser ikke økt dødelighet

Storbritannia er blant landene med det høyeste dødstallet relatert til folketall, med nesten 40.000 døde i sammenheng med viruset. Her arbeidere i den nasjonale helsetjenesten NHS i London. HENRY NICHOLLS / Reuters / NTB scanpix

– Recovery-studien, som er en stor studie i England, og WHOs studie viste ingen økt dødelighet eller bivirkninger sammenlignet med standardbehandlingen. Når det i tillegg har kommet frem mange ting som skurrer med denne studien, er det riktig å gjenoppta arbeidet igjen, sier Pål Aukrust.

Det tok omtrent en uke å finne svarene i andre store studier mens arbeidet var satt på vent.

– Det er viktig at vi finner ut om hydroksyklorokin har en effekt, til det dukker opp nye pandemier med covid-19 eller slektninger. Hvis vi legger bort denne medisinen i juni, er det ikke fordi den er farlig, men at den kanskje ikke hjelper.

– Er det andre medisiner som virker lovende til covid-19-behandling på nåværende tidspunkt?

– De midlene vi tar opp, det gjør vi fordi det er potensial, vi starter ikke behandling uten at det virker lovende. Det er ikke noen prestisje i at de virker, vi prøver bare å finne ut om de virker. Remdesivir (brukes i behandlingen av ebola, journ.anm.) for eksempel, hadde et litt lovende resultat i en studie i USA, og har kanskje et større potensial, sier Pål Aukrust, professor ved Institutt for indremedisinsk forskning ved Universitetet i Oslo.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Interne FHI-anslag: Så mange kan bli smittet når grensene åpnes

  2. NORGE

    Dette er landene Norge nå åpner grensene til. Halvparten sier de nå vil på utenlandsferie.

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. NORGE

    Folkefest i gatene skapte bekymring i juni. Men hva viser smittetallene om det som skjedde?

  5. VERDEN

    Europa åpnet grensene i juni. Nye tall forteller hvor mange som ble smittet.

  6. NORGE

    Her har 40 personer måttet snu i døren: – Noen tror de kan bløffe seg inn i landet