Verden

Ingen løsning i sikte for 1 million rohingya-flyktninger

Rohingyaer er fortsatt ikke trygge i Myanmar, og ingenting tyder på at de 1 million flyktningene i Bangladesh vil kunne reise hjem med det første.

Rohingya-barn venter på at politikere fra Kina og Myanmar skal komme på besøk til flyktningleiren i Bangladesh. Foto: Mahmud Hossain Opu / AP / NTB scanpix

  • NTB

To år etter at en omfattende militæroperasjon vest i Myanmar drev hundretusener av rohingya-muslimer på flukt, lever flyktningene fortsatt i store leirer uten håp om noen løsning.

– Etter å ha vært offer for grove menneskerettighetsbrudd, bor de nå i midlertidige skur av bambus og plast. Barna får bare tilbud om få år på skolen, få timer hver dag. I leiren er det også stor risiko for at barn utsettes for menneskehandel, overgrep og kriminalitet, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna, som tidligere i år besøkte leiren i Cox Bazar i Bangladesh.

Myanmar har lenge lovet at noen av rohingyaene skal kunne vende tilbake, men uten at de er anerkjent som en av landets over 130 etniske minoriteter. Dessuten er det lite som tyder på at de negative holdningene til rohingyaene er endret blant vanlige folk, som for det meste er buddhister.

Selv om flyktningene lever under kummerlige kår i Bangladesh, er det ingen som foreløpig har villet reise tilbake til Myanmar. Frykten for overgrep er for stor. Foto: Mahmud Hossain Opu / AP / NTB scanpix

Nayapara-leiren i Cox's Bazar. Da det denne uken ble satt opp busser for å bringe rohingyaer tilbake til Myanmar, dukket ingen opp. Foto: Mahmud Hossain Opu / AP / NTB scanpix

Opprop krever garantier

Denne uken har 61 hjelpeorganisasjoner gått sammen om et opprop der de krever at returen må være frivillig, og at myndighetene i Myanmar må garantere for at rohingyaenes rettigheter blir respektert.

I oppropet vises det til en nylig rapport fra Australian Strategic Policy Institute som viser at ikke bare er det blitt gjort minimalt for å forberede hjemkomsten. Myndighetene fortsetter også å rive rohingya-landsbyer for å gi plass til militærbaser og mulige repatrieringsleire.

I det siste er det dessuten blitt meldt om økende vold i den sentrale og nordlige delen av delstaten Rakhine, der den humanitære situasjonen allerede er svært vanskelig.

Så langt har Myanmar godkjent 3.450 rohingyaer for repatriering. Men da det torsdag denne uken ble satt opp fem busser og ti lastebiler for å bringe noen av dem tilbake til Myanmar, var det ingen som dukket opp.

Rohingya-flyktninger leker i Balukhali-leiren i Bangladesh. Bildet ble tatt i fjor, om lag ett år etter at masseflukten fra Myanmar startet. Foto: Arkivfoto: Altaf Qadri / AP / NTB scanpix

Søndag er det to år siden masseflukten fra Myanmar startet. Her har noen av de yngste rohingya-flyktningene stilt seg opp for å se at tjenestemenn fra Kina og Myanmar ankommer flyktningleiren i Cox's Bazar i Bangladesh. Bildet ble tatt torsdag. Foto: Mahmud Hossain Opu / AP / NTB scanpix

Frykter internering

Flere flyktninger som er klarert for hjemsendelse, er redde for hva som vil skje hvis de reiser tilbake.

– Det er ikke trygt å dra tilbake til Myanmar, sier en av dem, Nur Islam, til nyhetsbyrået AFP.

Ifølge Jafar Alam, en lokal rohingya-leder, har forsøket på repatriering kun ført til frykt, ikke minst for å bli sendt tilbake til interneringleire der undertrykkelsen er større og levekårene enda verre enn i flyktningleirene i Bangladesh.

Ingen rohingya-familier har foreløpig samtykket til retur, opplyser en FN-ansatt som har intervjuet rohingyaer om hvorvidt de ønsker å returnere.

Onsdag hadde FNs sikkerhetsråd et lukket møte om situasjonen.

– Verden må ta ansvar

Redd Barna og Flyktninghjelpen er blant hjelpeorganisasjonene som stiller seg bak oppropet denne uken. Der reises det blant annet krav om at returen til Myanmar må være frivillig og at flyktningene må få være med og bestemme sin egen framtid.

Flyktninghjelpen ber også verdenssamfunnet ta mer ansvar, både ved å gi mer penger og i form av diplomati, for å sikre rohingyaene et verdig liv. Organisasjonen roser også Bangladesh for å ha tatt imot rohingyaer i flere tiår, deriblant 740.000 som har flyktet etter overgrepene og drapene som startet i august 2017.

– Dette er en gjestfrihet mange andre nasjoner kan lære mye av, sier Shaun Scales, Flyktinghjelpens landdirektør i Bangladesh.

Les også

  1. Først måtte Telenor stenge mobilnettet. Så dukket det opp bilder av forslåtte og døde innbyggere.

  2. Reuters-journalister løslatt etter 511 dager. Dette ble de fengslet for.

Les mer om

  1. Rohingya
  2. Myanmar