Derfor vil nyvalg neppe løse krisen i Catalonia
Katalanske eksministre sitter i fengsel eller har drevet valgkamp via videolink. Men det er usikkert om separatistlederne klarer å sikre flertall i det ekstraordinære regionvalget.
Det er ventet rekordstort oppmøtet til valget torsdag. Før valglokalene åpnet klokken 9, var det alt køer utenfor. Det store spørsmålet nå er om partiene som er for eller mot løsrivelse fra Spania vil få flest stemmer.
Opptakten til regionvalget i Catalonia har vært svært spesiell og dagens valg ses på som en test på hvor sterk uavhengighetsbevegelsen er etter den dramatiske høsten.
Valgkamp via videolink
Den tidligere regionpresidenten Carles Puigdemont er siktet for oppvigleri, men har unnsluppet fengsel ved å reise til Belgia og har drevet valgkamp via videolink fra sitt eksil i Brussel. Den tidligere visepresidenten Oriol Junqueras sitter fengslet i Madrid og har hatt små muligheter til å delta i den offentlige debatten før valget.
Spanias statsminister Mariano Rajoy sparket regionledelsen og oppløste regionparlamentet etter at Catalonia erklærte seg uavhengig 27. oktober. Deretter lyste han ut nyvalg i et forsøk på å få situasjonen i Catalonia under kontroll i det som beskrives som Spanias verste politiske krise siden 1970-tallet. Men det er høyst usikkert om valget vil løse Rajoys problemer.
Meningsmålingene tyder på at partiene som ønsker uavhengighet fra Spania, er blitt svekket siden forrige valg i 2015. Men de kan likevel få flertall i regionforsamlingen. Den siste prognosen fra El Pais viser nærmest dødt løp, med en knapp ledelse for partiene som ønsker å løsrive seg fra Spania.
Uroen koster
Befolkningen i regionen er delt i to i spørsmålet om løsrivelse. Uroen i Spanias rikeste region har dessuten kostet. Ifølge The Economist har over 2900 bedrifter flyttet sitt hovedkvarter ut av regionen i høst. Løsrivelsen har ikke fått støtte internasjonalt. Turistmagneten Barcelona har hatt en nedgang i turister i oktober og arbeidsledigheten stiger mer i Catalonia enn i resten av Spania.
– Torsdag skal vi våkne fra dette marerittet, sa partileder Ines Arrimados i partiet Ciudadanos på et valgkampmøte denne uken.
Partiet er sterkt imot løsrivelseserklæringen og kjemper om å bli største parti.
- Catalonia er splittet. Vår Europa-korrespondent møtte noen av dem som frykter løsrivelse.
Men den sparkede regionpresidenten som sitter i eksil i Brussel, beskriver valget som en kamp mellom folket i Catalonia og Spanias statsminister Mariano Rajoy.
Det er imidlertid tegn til splittelse blant partiene som vil ha løsrivelse. Den fengslede Oriol Junqueras har mer enn antydet at han liker dårlig at Carles Puigdemont holder seg i Brussel.
– Jeg sitter i spansk fengsel fordi jeg aldri skjuler hva jeg gjør og fordi jeg tar konsekvensen av mine handlinger, uttalte den avsatte visepresidenten nylig til katalansk radio, ifølge NTB.
Kan ende med kald krig
Selv om separatistene skulle få flertall, er det ikke sannsynlig at de vil gjenta en ensidig uavhengighetserklæring med det første, ifølge konsulentfirmaet Eurasia group. Regjeringen i Madrid har gjort det klart at regionregjeringen må følge loven og at det vil få konsekvenser dersom den gjentar det som skjedde i høst.
Ifølge Reuters er det sannsynlig at ingen av leirene, for eller mot løsrivelse, vil sikre flertall og at det kan bli uker med tautrekking for å få på plass en ny regional regjering. I så fall kan partiet CeC, som er knyttet til opprørspartiet Podemos, få en nøkkelrolle. Partiet ønsker ikke løsrivelse, men vil ha en lovlig folkeavstemning om saken.
Valglokalene stenger klokken 20 og resultatet er ventet relativt kort tid etterpå.
Professor i statsvitenskap Pablo Símon ved Carlos III-universitetet i Madrid sier til Financial Times at partiene som kjemper for uavhengighet, har dempet retorikken den siste tiden.
– For øyeblikket snakker de ikke om en ensidig uavhengighetserklæring slik vi så i oktober, sier Símon.
Men dersom uavhengighets-partiene vinner et klart flertall, tror han det kan bli en slags kald-krig-scenario mellom Barcelona og Madrid.
– Det blir kanskje ikke et umiddelbart kjør for løsrivelse, men det blir heller ikke «business as usual», sier professoren til avisen.