Redaktøren rømte i eksil. Journalister ble fengslet. Spørsmålet er om regimekritikken stopper nå.

ISTANBUL (Aftenposten): Tyrkias siste regimekritiske avis har fått ny ledelse. Mange av de mest markante journalistene har allerede sluttet.

Cumhuriyets ansatte er blitt forfulgt for angivelig «støtte til terrorister». I april i år ble 14 av de ansatte idømt fengselsstraffer. Dommene er anket.

– De kommer til å betale en høy pris for dette.

Det er i juni 2015 og president Recep Tayyip Erdogan er rasende. Årsaken er at avisen Cumhuriyet har offentliggjort en video som viser at den tyrkiske etterretningstjenesten sender våpen til opprørere i Syria.

Siden den gang har én redaktør måttet rømme Tyrkia, mens etterfølgeren og en rekke journalister og ledere er blitt dømt til flere års fengselsstraff, anklaget for å samarbeide med terrorister.

Nå ser det ut til at det liberale styret av avisen er kommet til en ende.

Can Dündar var redaktør i Cumhuriyet da de offentliggjorde en video som viste Tyrkias våpeneksport til syriske opprørere. Han lever nå i eksil i Tyskland og risikerer mange års fengsel dersom han returnerer til Tyrkia.

– Tyrkias siste betydelige uavhengige avis

En opprivende intern strid endte nemlig i helgen med at ledelsen i Cumhuriyet Foundation, stiftelsen som styrer avisen, ble byttet ut, melder Dokuz8news. Det nye styret har sparket redaktør Murat Sabuncu, som tidligere i år ble dømt til 7,5 års fengsel.

Flere av avisens mest profilerte spaltister slutter i protest. Det har også den kjente avistegneren Musa Kart, som var en av dem som ble dømt til fengsel tidligere i år.

Demonstranter protesterer mot at journalister og andre ansatte i Cumhuriyet straffeforfølges for «støtte til terror» i juli 2017.

Langvarig strid mellom nasjonalister og liberale

Omveltningen i Cumhuriyet har sin bakgrunn i en langvarig kamp om avisens sjel, forklarer Andrew Finkel, en journalist med flere tiårs erfaring i Tyrkia.

– Det har historisk sett vært en dyp kløft i Cumhuriyet, mellom ultranasjonalister og liberale. De har byttet på hvem som har styrt og styret har alltid vært splittet, sier han.

Nå er det de nasjonalistiske kreftene som har vunnet frem.

– De liberale har mistet kontroll over avisen, men det er fremdeles liberale krefter igjen i stiftelsens styre, sier journalist Gürkan Özturan i Dokuz8news.

– Vedtaket ser ut til å være et kompromiss. Uten et slikt vedtak er det fare for at myndighetene hadde oppnevnt en bobestyrer som faktisk kunne ha stengt avisen helt.

– Avisen kan bli 30 prosent kritisk

De tyrkiske domstolene spilte tidligere i år en rolle i prosessen, ved å oppheve et tidligere vedtak i generalforsamlingen.

Nå tror Finkel at vi kan komme til å se en ny redaksjonell linje fra avisen.

– Ledelsen er sekulær, så de vil trolig være kritiske til den islamistiske siden av Erdogans styre, men jeg tror de i mindre grad vil være kritiske til mange saker som oppfattes som viktigere, slik som synet på Gülen-bevegelsen, kurdiske spørsmål og forholdet til Europa, USA og Russland, sier han.

– Man kan kanskje si at avisen vil fortsette å være kritisk i 30 prosent av sakene, mens den ikke vil være kritisk når det gjelder 70 prosent.

Aftenposten har kontaktet den nye redaktøren i Cumhuriyet, Aykut Küçükkaya, for å spørre om avisen fremdeles kommer til å være en kritisk og selvstendig avis, men han har ikke vært tilgjengelig for et intervju.

Tyrkia og president Recep Tayyip Erdogan kritiseres jevnlig for å kneble landets presse.

Tyrkia fengsler flest journalister

I 2017 var Tyrkia det land i verden som holdt flest journalister fengslet, med 73, ifølge statistikken til Committee to Protect Journalists, CPJ. Landet har ligget i toppen av listen i en årrekke.

Siden det mislykkede kuppforsøket i Tyrkia den 15. juli 2016, er et stort antall medier blitt stengt.

Over 150.000 offentlig ansatte, lærere, byråkrater, akademikere, politifolk, dommere, militære og andre mistet jobbene sine eller er blitt fengslet.

En folkeavstemning i 2017 innførte et styringssystem som gir presidenten mye mer makt. Det nye systemet ble innført i forbindelse med at Recep Tayyip Erdogan ble gjenvalgt som president den 24. juni i år.