Verden

Når norske toppolitikere reiser til Kina på mandag, er de helt uenige om det er riktig å kritisere vertskapet

Opp mot én million mennesker er stuet vekk i interneringsleirer i Kina. Småpartiene lover å ta opp saken med kinesiske ledere i Beijing i neste uke. Politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet er langt mer forsiktige.

Anniken Huitfeldt (Ap) leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Tirsdag reiser hele komiteen til Japan og Kina, men Huitfeldt har ennå ikke bestemt seg for om hun vil snakke med kineserne om menneskerettigheter. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

  • Kristoffer Rønneberg
    Utenriksjournalist

Åtte år er gått siden forrige gang Stortingets utenriks- og forsvarskomité besøkte Kina. Den gang var forholdet mellom Norge og Midtens rike preget av solskinn og god stemning – en handelsavtale virket like om hjørnet, og politikere på høyt nivå besøkte hverandre jevnlig.

Men fredsprisen til menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo i oktober 2010 snudde opp ned på alt. Plutselig havnet Norge i en politisk fryseboks. Ikke før landene ble enige om en «fredsavtale» i desember 2016, ble det mulig å ha samtaler som før.

Tirsdag reiser komiteen på en nidagerstur til Japan og Kina. Etter planen skal de være i Beijing fra 3. til 6. september.

Samtlige 16 medlemmer – inkludert partilederne Jonas Gahr Støre (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Knut Arild Hareide (KrF) – skal være med på deler av eller hele turen.

  • Les også: Undertrykkelsen av minoritetsgrupper i det vestlige Kina er «noe av det mest grusomme som skjer i verden i dag», advarer amerikansk senator.

Huitfeldt: – Har ikke bestemt oss for hva vi skal si

Siden forrige komitétur til Midtens rike er menneskerettighetssituasjonen i landet blitt kraftig forverret. Partileder Xi Jinping har strammet maktgrepet og bygget en personlighetskultur ingen har sett maken til siden Mao Zedongs kulturrevolusjon for 50 år siden.

Byen Kashgar er uigurenes kulturelle hovedstad. De siste årene har kinesiske myndigheter trappet opp sikkerheten og overvåkingen betraktelig. Foto: Ng Han Guan / AP

Samtidig er opp mot én million uigurer og andre minoritetsgrupper i Xinjiang-regionen blitt plassert i «omskoleringsleirer», ifølge tall er hentet inn av den tyske akademikeren Adrian Zenz og som nylig ble brukt i en FN-høring.

Likevel har ikke komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap) bestemt seg for om hun skal ta opp omskoleringsleirene i sine samtaler med kinesiske ledere i Beijing.

– Normaliseringen av forholdet betyr at alle spørsmål kan diskuteres åpent. Men vi har ikke lagt noen plan for hva vi skal diskutere, sier hun til Aftenposten.

– Har du noen konkrete saker du selv ønsker å ta opp med kineserne?

– Vi har ikke bestemt oss for hva vi skal ta opp. Men alle spørsmål kan tas opp – det er ofte en åpen tone på slike turer. Som parlamentarikere har vi en relativt fri rolle, sier Huitfeldt.

Tybring-Gjedde: – Vi må kjenne vår plass

Representanter for regjeringspartiene Høyre og Frp velger også en forsiktig tilnærming.

– I møte med kinesiske ledere bør vi opptre som gjester. Vi bør lytte og vise interesse for deres perspektiv. Det er jo de som er vertskapet. Samtidig er jeg opptatt av menneskerettigheter uansett hvor jeg er i verden, og jeg vil se om det dukker opp muligheter der man kan diskutere aktuelle menneskerettighetsspørsmål, sier Ingjerd Schou (H).

Ingjerd Schou (H) mener det er viktig å være gode gjester når man besøker Kina. Foto: Jan T. Espedal

Komiteens nestleder Christian Tybring-Gjedde (Frp), derimot, mener det ikke vil være naturlig å ta opp menneskerettighetsspørsmål overhodet.

– Kina har mange utfordringer, inkludert fra separatister. Det vil ikke være naturlig for oss å ta opp menneskerettighetsspørsmål. Vi må kjenne vår plass, og det vil oppfattes som en provokasjon dersom vi tar det opp. Vi skal ikke belære andre om sånt. Dessuten vil det jo uansett ikke påvirke dem dersom vi gjør det, sier han.

Lysbakken: – Enig med 2013-Sanner

Fra småpartiene, derimot, er holdningen en helt annen. Abid Raja (V) er visepresident i Stortinget og er sterkt opptatt av religionsfrihet, også i Kina.

– Kina driver med systematisk undertrykkelse av uigurene, der de prøver å tvinge dem vekk fra sin religion. Det er grove overtramp på FN-konvensjonen. Jeg kommer til å benytte denne komitéreisen til å ta opp uigurenes sak i de møter der jeg får muligheten. Det som skjer i Xinjiang, er uakseptabelt og noe vi i Norge også bør reagere på, sier han.

Liu Xiaobo satt fengslet i Kina og kunne ikke komme til Oslo for å motta fredsprisen i 2010. I stedet ble han hedret på denne måten ved Grand Hotel. Foto: Stein Bjørge

SV-leder Audun Lysbakken synes også det er på sin plass å kritisere kineserne for brudd på menneskerettighetene.

– Det blir viktig for meg å ta opp både menneskerettighetssituasjonen generelt, og uigurenes situasjon spesielt, i møtene. Det blir ingen reell dialog dersom vi ikke kan stille kritiske spørsmål. Det er helt avgjørende at frykten for represalier ikke gjør at norske representanter kan ta opp slike temaer. Vi kan ikke la næringsinteresser gå foran menneskerettighetene, sier han.

– Det siste sa vel også Høyre før de kom i regjering i 2013?

– Jeg mener det samme nå som Jan Tore Sanner mente den gang, sier Lysbakken og refererer med det til at Sanner (H), som i dag er utdanningsminister, var den som nominerte Liu Xiaobo til fredsprisen i 2010.

– Norge burde gå foran som et ledende talsland

Knut Arild Hareide (KrF) skal bare være med på Japan-delen av turen, men han håper komiteen tar opp uigurenes sak når de reiser videre til Kina.

Abid Raja (V) mener det er svært viktig å kritisere Kina for behandlingen av uigurene. Foto: Tor Stenersen

– Det er snakk om veldig grove menneskerettighetsbrudd. Norge må si klart ifra om at det ikke kan aksepteres, sier han.

Senterpartiets Liv Signe Navarsete sier at det «vil være naturlig» å ta opp uigurenes sak under møtene med partitoppene i Beijing.

Kinas rasende reaksjon etter fredsprisen i 2010 har gjort at norske politikere de siste årene har tatt en forsiktig linje. I «fredsavtalen» fra 2016 heter det at Norge «fullt ut respekterer Kinas utviklingssti og sosiale system.»

– Dette sikrer kineserne mot kraftfull kritikk fra Norge ved alle deres fortløpende brudd. Utenrikskomiteen må bidra til å bryte gjennom og legge en modigere fortolkning til grunn. Norge burde gå foran som et ledende talsland for menneskerettighetene – overalt hvor grums og skjevhet finnes, sier William Nygaard, styreleder i norske PEN.

Ekspert: Trekk frem 2000 år gammel skribent

Og politikerne har større spillerom enn de kanskje tror.

– Kineserne er forberedt på at vestlige politikere kommer med en «smørbrødliste» med saker de ønsker å ta opp. Har man en vennlig tone, kan man snakke om det meste, sier en høytstående vestlig diplomat i Beijing til Aftenposten.

Den britiske tidligere toppdiplomaten Charles Parton, som har jobbet i 30 år med Kina-spørsmål og som i dag jobber ved tankesmien Rusi i London, er enig:

– Kineserne kan velge å bli fornærmet uansett hvilken tone man velger – det er en taktikk de bruker for å avskrekke. Men norske politikere bør snakke om menneskerettighetene uten frykt. Det må noe veldig stort til – som fredsprisen, eller å møte Dalai Lama – for at det skal bli en alvorlig straff. Det er stort spillerom for å snakke om menneskerettighetene. Andre land, som Tyskland, lar seg ikke stanse av at kineserne ikke liker det, sier han.

Statsminister Erna Solberg møtte Kinas president Xi Jinping i Beijing i april i fjor – etter at isfronten var tint opp. Foto: Yohei KANASASHI / AP

Han har et par råd å komme med til de norske politikerne som skal til Beijing:

– De bør fremme sakene på en rolig måte, gjerne med så mange referanser som mulig til kinesernes egne verdier og historie. Zhuge Liangs 2000 år gamle syn på verdier omfatter for eksempel det vi i dag omtaler som «universelle verdier», sier han.

De norske politikerne bør også appellere til Kinas egeninteresse, legger Parton til.

– Ta situasjonen i Xinjiang, for eksempel. Er det ikke sannsynlig at det de gjør der vil skape mer ekstremisme og terrorisme enn det forhindrer? Det økende presset mot befolkningen kan skape en eksplosjon. Dessuten kan muslimer i Midtøsten vende seg mot Kina på grunn av måten landet undertrykker sine egne muslimer, sier eks-diplomaten.

Søreide: Vil fortsette å følge situasjonen

Fra norske myndigheter har det vært relativt stille når det gjelder menneskerettighetssituasjonen i Kina – også etter avsløringene om interneringsleirene i Xinjiang-regionen.

MDGs stortingsrepresentant Une Bastholm sendte nylig utenriksminister Ine Eriksen Søreide et skriftlig spørsmål om hva Norge gjør for å fremme menneskerettighetene til uigurer og andre minoritetsgrupper i Xinjiang.

Svaret kom noen dager senere:

– De siste månedenes rapporter om situasjonen for muslimske minoriteter i Xinjiang vekker bekymring. Vi har også merket oss bekymringene som er kommet til uttrykk under den pågående høringen av Kina i FNs rasediskrimineringskomite (CERD). Kinesiske myndigheter på sin side gjør gjeldende bekymring for sikkerhetsutfordringer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Utenriksdepartementet vil fortsette å følge situasjonen i Xinjiang, sier Søreide.

Les mer om

  1. Kina
  2. Menneskerettigheter
  3. Anniken Huitfeldt
  4. Internasjonal politikk
  5. Xinjiang
  6. Liu Xiaobo

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Amerikanerne nominerer kinesisk aktivist til Nobels fredspris. Det kan skape trøbbel for Norge.

  2. VERDEN

    Rapporter om omskoleringsleirer i Kina «vekker bekymring» hos utenriksminister Søreide

  3. VERDEN

    Hun ble sperret inne og utsatt for elektrosjokk. Målet er å gjøre dem til «vanlige folk», hevder kineserne.

  4. VERDEN

    Tirsdag gikk Kina opp til FN-eksamen. Norges spørsmål slaktes av Human Rights Watch.

  5. DEBATT

    Kong Harald går i bresjen for den norske menneskerettighetsdialogen med Kina. Det er viktig og riktig

  6. NORGE

    Varsler demonstrasjoner utenfor Stortinget under Kina-besøk