Verden

I ti år hadde amerikanerne forbud mot angrepsrifler. Nå vil rekordmange igjen ha et forbud.

I ti år var angrepsrifler forbudt i USA. Da forbudet utløp, økte antallet skytemassakrer drastisk det påfølgende tiåret.

Våpendebatten i USA har tilspisset seg igjen etter massakren ved Marjory Stoneman Douglas High School i Florida. Mange krever et forbud mot angrepsrifler.
  • Harald Stolt-Nielsen
    Harald Stolt-Nielsen
    Journalist

Rekordmange amerikanere ønsker nå strengere våpenlover. Det viser en måling fra Quinnipac University. Blant annet ønsker 67 prosent av de spurte et nasjonalt forbud mot salg av såkalte angrepsrifler, i USA kalt assault weapons, skriver The Washington Post.

Målingen kom etter at 17 tenåringer og lærere ble drept av en 19-åring med et halvautomatisk gevær i Florida.

Våpenlobbyorganisasjonen National Rifle Association (NRA) påpeker korrekt at angrepsrifler blir brukt i en liten del av våpenrelaterte kriminelle handlinger. NRA mener et forbud mot angrepsrifler strider med den amerikanske grunnloven.

Halvautomatiske våpen som AR-15, som ble tatt i bruk i Florida, er blitt tatt i bruk ved en rekke skytemassakrer, skriver Time magazine.

  • Trump advarer mot våpenfrie skoler – NRA mener mediene «elsker masseskytinger».
Flere halvautomatiske rifler fotografert i Lynnwood, i delstaten Washington.

Lov med smutthull

I perioden fra 1994 til 2004 hadde amerikanerne et forbud mot produksjon og salg av angrepsrifler til privatpersoner. Loven innførte også restriksjoner mot store magasiner med plass til mange patroner. De kunne ikke inneholde flere enn ti patroner.

Det er var fortsatt lovlig å eie eller videreselge angrepsrifler og høykapasitetsmagasiner som var produsert før loven ble innført.

I 1994 var det rundt 1,5 millioner angrepsrifler og over 24 millioner høykapasitetsmagasiner i privat eie, ifølge The Washington Post.

Forsker: – Loven fungerte

Forsker Louis Klarevas ved University of Massachusetts i Boston har skrevet bok om skytemassakrer. Han har samlet data fra slike hendelser de siste femti årene.

Antallet skytemassakrer sank drastisk i perioden da angrepsrifler var forbud, viser Klarevas’ forskning.

Etter 2004, da forbudet ble opphevet, økte antallet skytemassakrer drastisk, mener han. Et annet kartlegging av skytemassakrer, gjennomført av magasinet Mother Jones, viser en lignende trend.

Ifølge forskningen til Klarevas var det tolv skytemassakre i perioden fra 1994 til 2004. I dem ble 89 personer drept. I den neste tiårsperioden, etter at loven ble opphevet, var det 34 skytemassakrer og 302 dødsfall.

Loven fra 1994 inkluderte et forbud mot 18 ulike angrepsrifle-modeller. Det innholdet også et forbud mot enkelte egenskaper som forbindes med militære våpen, som bajonettfester og flammedempere.

– Intensjonen med loven var å redusere antallet drepte som følge av skytemassakrer. Dataen viser at loven fungerte, sier Klarevas.

– Hvis loven hadde hatt en positiv påvirkning på voldelige, kriminelle hendelser, hadde det vært en positiv overraskelse. Men det reelle målet ved loven var å redusere hyppigheten og dødeligheten til skytemassakrer, sier han.

Omstridt

Forbudet mot angrepsrifler ble innført under president Bill Clinton i 1994. Ti år senere gikk loven ut.

Loven, som ble innført under tidligere president Bill Clinton, ble formulert slik at den skulle være aktiv i ti år. I 2004 forsøkte en gruppe demokrater i Kongressen å fornye loven, men dette lot seg ikke gjøre.

Noen få amerikanske delstater har i dag egne versjoner av loven, deriblant New York, Massachusetts og New Jersey.

Christopher Koper ved University of Pennsylvania gjorde i 2004 en vurderingen av loven.

Han argumenterte med at et nasjonalt forbud først ville vise effekt etter mange år fordi det var så mange unntak i loven. Ifølge vurderingen til Koper ville en reduksjon av høykapasitetsmagasiner, ha ført til en liten reduksjon i antall drepte som følge av skytevåpen dersom loven ble forlenget.

Les mer om

  1. Våpen
  2. Våpenlover
  3. USA