Verden

Mens 202 migranter ble deportert, kom det 339 nye over havet

LESBOS/BRUSSEL (Aftenposten): Mandag startet deportasjonene fra de greske øyene til Tyrkia, men migrantene fortsetter å komme.

OPT_migrantkombo-V59nuagXnN.jpg

  • Silje Rønning Kampesæter
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Over tre timer før antatt tid startet greske myndigheter i samarbeid med EUs grensebyrå Frontex å deportere migranter fra den greske ferieøyen Lesbos.

Aftenpostens Midtøsten-korrespondent Silje Rønning Kampesæter på Lesbos Foto: Kampesæter, Silje Rønning

Totalt 136 ble sendt fra denne øyen mandag, og ytterligere 66 ble sendt fra naboøyen i sør, Khios.

Med det er avtalen som har som mål stagge flyktingstrømmen og knuse smuglernettverkene, i ferd med å bli iverksatt for fullt.

  • Ikke helt stødig på avtalen? Les: Fire spørsmål og svar om deporteringen av migranter fra Hellas til Tyrkia for en kjapp oppdatering.

Fortsetter å komme

Omtrent samtidig som båtene forlater havnen med kurs for Dikili i Tyrkia, legger en annen båt til, bare noen titalls meter unna, på andre siden av den u-formede havnen.

På andre siden av havnen hvor 136 mennesker ble deportert, lå disse restene etter 116 nye ankomster. De vitner om at det fortsetter å komme mennesker på tross av avtalen. Foto: Silje Rønning Kampesæter

Det er den greske kystvakten som kommer tilbake fra redningsoppdrag. To gummibåter fanget de opp denne morgenen.

Også på Khios tok de imot nye migranter og flyktninger. Så mens 202 mennesker ble deportert vekk fra øyene, kom 339 nye håpefulle i gummibåter.

— De kom fra Pakistan, Syria, Afghanistan, Irak, Marokko, Algerie og Kongo, forteller en av hjelpeorganisasjonen som ønsker å være anonym fordi de er blitt enige om å ikke snakke med media.

Totalt er det kommet i snitt 376 migranter daglig til de greske øyer fra avtalen trådte i kraft 20. mars til 3. april. Det er et kratig fall fra snittet på 1123 i ukene før avtalen startet, men viser at ruten over Egeerhavet fortsatt langt ifra er stengt.

Viste ikke om avtalen

— Nei, vi visste ingenting om avtalen, forteller 35 år gamle Adnan fra innsiden av nettinggjerdet i Moria-leiren på Lesbos.

Etter å ha funnet en side, hvor politiet ikke har blokkert veien, kommer vi tett nok inntil gjerdet slik at Adnan, som står sammen med sønnen Bilal på 11 år, kan fortelle sin historie.

Adnan Hamoud (35) står sammen med sønnen Bilal (11). De er fra Aleppo i Syria og hadde ikke hørt om avtalen da de kom hit til den greske ferieøyen Lesbos, for bare fem dager siden. Foto: Silje Rønning Kampesæter

Adnan forteller at han og familien tok seg fra hjembyen Aleppo for 15 dager siden, da huset deres ble bombet, og endte opp her i denne leiren for fem dager siden.

Det er til denne leiren – et tidligere fengsel – at alle som ankom etter 20. mars blir sendt. Før avtalen, fungerte dette stedet som et mottakssenter – åpent, slik at folk kunne komme og gå som de ville. Nå er det stengt, og det er forbudt å forlate området.

Nederst på listen

Adnan kom sammen med sin høygravide kone og deres fem barn. Søsteren er i Tyskland, så det er dit han vil.

Men veien kan bli svært lang.Avtalen mellom EU og Tyrkia slår nemlig fast at migranter som blir sendt tilbake fra Hellas, blir satt nederst på listen når EU-land skal hente flyktninger rett fra Tyrkia.

Også denne delen av avtalen, der EU lover å ta mot én syrisk flyktning fra Tyrkia for hver syrer som sendes tilbake over havet fra Hellas, ble i praksis iverksatt i går. 16 syrere ankom Hannover med et tyrkisk rutefly på formiddagen, mens ytterligere 16 ankom på ettermiddagen.

Flere søker asyl

Ved leiren i Lesbos kommer vi også tett nok til å kjenne stanken av urin og avføring som ligger over området. Kapasiteten her er sprengt. Infrastrukturen har brutt sammen.

Tidligere dro de fleste migrantene og flyktningene kun igjennom Hellas. Få søkte asyl. Men nå blir alle som kommer, låst inne og gitt to alternativ: søk asyl i Hellas eller bli sendt tilbake til Tyrkia.

Så selv om målet er Tyskland, har Adnans familie, som så mange andre, søkt om asyl i Hellas. Det gjorde de samme dag som de kom, men de venter fortsatt på at asylintervjuet skal bli gjennomført. Når det er hans tur, vil han bli ropt opp over høyttalerne i leiren.

Selv om de søker asyl, er sjansene for å få bli i Hellas minimale. Regelen er at de fleste skal tilbake. Unntaket er dem som ikke er regnet som godt nok beskyttet i Tyrkia, som for eksempel syriske kurdere.

Et helikopter fulgte de første båtene med migranter over Egeerhavet fra Hellas til Tyrkia i går. Foto: Emre Tazegul

Migrantene som ble sendt tilbake i går var hovedsakelig pakistanere og afghanere. Ingen av dem hadde søkt om asyl i Hellas og alle dro frivillig. Dermed har EU og Hellas ennå ikke testet ut de virkelig vanskelige sakene, der syrere som har fått avslag på asylsøknaden sin, blir returnert ufrivillig.

Visste om avtalen på forhånd

Ikke alle som legger ut på den farefulle ferden over havet fra Tyrkia til Hellas er uvitende om hva som venter dem. En av dem som var klar over EU-avtalen er 27 år gamle Mohammed Abed.

Han vil ikke oppgi etternavnet sitt fordi han har flyktet fra Mosul, hvor IS har hovedsete i Irak. Familien er fortsatt igjen der, og han er redd for at hvis noen gjenkjenner han, vil familien bli straffet.

Han hadde fått Aftenpostens telefonnummer fra noen andre i leiren og foreslo at han kunne komme ut for å slå av en prat. Etter å ha blitt enige om det kanskje er en dårlig idé, møtes vi ved gjerdet i stedet.

Men selv om leiren er stengt og det er forbudt å forlate den, er det noen som ser sitt snitt til å stikke av. De skulle bare inn til byen for å handle litt bedre mat forsikret de før de tar avgårde. Foto: Silje Rønning Kampesæter

— Jeg var ute for to dager siden, sier han smilende, og peker på klærne sine, som han hadde benyttet anledningen til å kjøpe seg.

Han forteller at flere har fått hudsykdommer og han var redd for å få det samme dersom han ble i de gamle klærne sine. Totalt har han betalt nesten 3000 dollar (25.000 norske kroner) til smuglere for å komme seg fra Mosul til Lesbos.

Mohammed visste om avtalen. Han hadde lest om den på Facebook.

— Men livet i Tyrkia er for vanskelig, sier han.

  • **Aftenposten møtte dem som kom for sent:
Les også

Hadde Osam (27) og Nisreen (19) kommet bare noen timer tidligere, ville de kunne fortsatt oppover til Europa

.**

Forbud mot å snakke

Kapasiteten i Moria-leiren er sprengt. Folk har satt opp telt fordi det ikke er nok soveplasser til alle. Foto: Silje Rønning Kampesæter

— Har dere en jobb her?! Nei, det tror jeg ikke! Gå inn igjen i teltene deres! skriker en politimann da han oppdager den økte aktiviteten ved gjerdet.

Deretter snur han seg mot oss.

— Dere har ikke lov til å snakke med dem uten tillatelse fra innenriksministeren, glefser han.

------------ Ønsker du flere nyheter fra vår Midtøsten-korrespondent? Følg henne på Facebook, Instagram og Twitter.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

- - -

  1. Les også

    De første deporterte migrantene har ankommet Tyrkia

  2. Les også

    Terror fra alle kanter i Tyrkia

  3. Les også

    Flyktninger fra Syria som går tom for penger, må reise tilbake til krigen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Hellas advarer mot ny migrantkrise. Ny rekord sist måned.

  2. VERDEN

    Asylkrisen i Hellas blir stadig verre. Kraftig økning i antall båter fra Tyrkia.

  3. VERDEN

    Nektes å søke asyl. Plasseres på militært transportskip.

  4. VERDEN

    Eksplosiv situasjon på fem greske øyer. Flyktninger, lokale innbyggere og høyreekstreme tar nå til gatene.

  5. VERDEN

    Hellas stenger overfylte leire for asylsøkere

  6. VERDEN

    Etter fem år i sammenhengende migrantkrise, er grekerne på Lesbos lei. – Nå får noen andre overta.