Verden

Nå kommer Trumps innreiseforbud opp for USAs øverste dommere

Kan president Donald Trump bestemme at 150 millioner utlendinger ikke har adgang til USA? Onsdag kommer det omstridte innreiseforbudet opp for høyesterett.

President Donald Trump har innført sitt innreiseforbud i tre forskjellige versjoner. Det gjeldende forbudet skal onsdag opp i høyesterett.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Klokken 10 onsdag morgen lokal tid, altså klokken 16 norsk tid, står regjeringsadvokat Noel Francisco klar i rettssalen et steinkast fra USAs kongress.

Oppdraget: Å overbevise dommerne om at presidenten har – og bør ha – stort spillerom over innvandring og grensekontroll.

I tillegg må han argumentere for at innreiseforbudet ikke var eller er religiøst diskriminerende – altså at det ikke er et muslimforbud.

Pepres med spørsmål

Saken er kjent som Trump v. Hawaii ettersom denne delstaten tok forbudet til domstolene. For Hawaii er det Neal Katyal som fører saken. Han har høyesterettsjustitiarius John Roberts’ gamle jobb som leder for høyesterettsseksjonen i et prestisjetungt Washington-firma.

Men hverken han eller Francisco kan regne med en lett dag på jobben. Advokater som møter for de ni dommerne, får sjelden snakke fritt så lenge som ett minutt. Stort sett blir de pepret med skarpskodde spørsmål fra dommerbenken i en halv time.

Høyesterett ligger sentralt i USAs hovedstad Washington.

Tredje versjon av forbudet

Med saken onsdag behandler høyesterett for første gang – 15 måneder inn i president Donald Trumps presidentperiode – et spørsmål om Trumps politikk.

To tidligere innreiseforbud kom aldri opp for dommerne:

Det første skapte kaos på grensene, ble sablet ned i lavere domstoler og deretter trukket.

Det andre innreiseforbudet skulle opp i høyesterett i fjor høst. Før det kom så langt, kunngjorde Trump en tredje versjon. Det er denne som nå skal opp for dommerne.

Syv land omfattet

Det innreiseforbudet som nå gjelder, gir et generelt forbud mot innreise til USA for innbyggere fra følgende land: Iran, Libya, Somalia, Syria, Jemen, Nord-Korea og til dels Venezuela.

I de fem førstnevnte landene er den overveldende majoriteten muslimer. Et sjette muslimsk land, Tsjad, sto på listen, men ble fjernet tidligere denne måneden.

Begrunnelsen var at de hadde forbedret sin ID-sjekk av egne borgere og delte nok informasjon med USA. De to første versjonene av innreiseforbudet omfattet kun muslimske land.

Dommerne bes om å ta stilling til to spørsmål.

  • Har Donald Trump overskredet sine fullmakter og tatt seg for stor makt over innvandringspolitikken på bekostning av lovgiverne?
  • Er forbudet egentlig en fordekt diskriminering av én religion og derfor grunnlovsstridig?
USAs regjering har anket saken Trump v. Hawaii til USAs høyesterett.

Viser til twittermeldinger

Saksøkerne mener Trumps tidligere uttalelser og Twitter-meldinger om et muslimforbud besudler de nye reglene og må tas med i betraktningen.

Regjeringsadvokaten argumenterer derimot med at saksøkerne overser uttalelser fra Trump om at dette ikke er et muslimforbud og at han har lovprist islam som «en av verdens store trosretninger».

Viser til Carter og Reagan

Et vesentlig spørsmål blir også hvor stor myndighet presidenten alene har i innvandringssaker. Regjeringsadvokaten argumenterer med at presidenten har vidtrekkende myndighet til å nekte utlendinger adgang av sikkerhetsmessige hensyn eller av hensyn til USAs interesser.

Han viser til at presidentene Jimmy Carter og Ronald Reagan under diplomatiske kriser innførte innreiseforbud for henholdsvis iranere og cubanere.

Saksøkerne mener derimot at Trump har tatt seg altfor stor makt når han nekter adgang til USA for 150 millioner mennesker kun basert på nasjonalitet.

Mange mener noe

En rekke aktører har kastet seg inn i det juridiske slagsmålet. Flere enn 70 støtteskriv – såkalte brief amicus curiae – er levert inn. En gruppe republikanske tidligere kongressmedlemmer og regjeringsmedlemmer er blant dem som argumenterer mot Trump: De er redde for at Det hvite hus skal få for mye makt.

En gruppe eksperter på nasjonal sikkerhet mener derimot politikernes rett til å trygge nasjonen er avhengig av at domstolene holder seg unna slike saker.

Gjelder inntil videre

Inntil videre gjelder innreiseforbudet. Syv av de ni dommerne sa før jul nei til en midlertidig forføyning om å sette reglene på vent til saken var avklart. Dom faller neppe før i slutten av juni.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Donald Trump
  3. Grensekontroll
  4. Innvandring