Angrepet på New Zealand ble filmet og spredt. Nå forsøker teknologi-gigantene å stoppe terroristenes virale videoer. Dødstallet er nå 50.
Teknologigigantene har fortsatt ikke funnet ut hvordan de kan hindre spredning av slikt innhold. Tallet på døde etter terrorangrepet har steget til 50. Like mange er såret.
Dette har skjedd:
- 50 personer mistet livet da en mann skjøt rundt seg i to moskeer i byen Christchurch på New Zealand fredag.
- En 28 år gammel mann er siktet for massakren og ble lørdag varetektsfengslet.
- Kort tid etter angrepet begynte en video å sirkulere. Politiet advarte på det sterkeste mot å spre denne.
Massedrapsmann
Først bygget han forventning. Den antatte gjerningsmannen, 28 år gamle Brenton Tarrant som er siktet etter massakren, tipset andre i kanalen 8chan før angrepene. Deretter sendte han sitt manifest til statsministeren på New Zealand, flere politikere og medier.
Så startet et angrep som var skreddersydd for spredning i sosiale medier.
Tallet på antall døde er oppjustert etter at politiet oppdaget enda en død person da de hentet døde ut fra de to moskeene, opplyste politimester Mike Bush på en pressekonferanse søndag formiddag lokal tid.
Antall sårede er også oppjustert til 50.
Bush opplyste videre at de to personene som ble pågrepet i tillegg til den siktede 28-åringen, er blitt løslatt og sjekket ut av saken.
Like før massakren startet en livesending som varte i 17 minutter. Den viste angrepet fra et kamera montert på gjerningsmannens hjelm. Han filmet seg selv i bilen på vei til moskeen, før han festet kameraet på hjelmen. Så gikk personen i videoen fra bilen sin, bærende på et våpen, inn i en moské og begynte å skyte.
Facebook har uttalt at de raskt fjernet både videoen og mannens bruker på Facebook og Instagram. Twitter-kontoen med samme navn raskt ble suspendert. Youtube hevder også at de jobber hardt for å fjerne voldelig innhold.
Likevel lyktes nok en gjerningsmann med å spre sine handlinger og sitt budskap verden rundt på få minutter.
Newzealandsk politi har bedt folk på det sterkeste om å ikke dele det de karakteriserer som en «svært fæl» video.
– Vi jobber med å få fjernet ethvert opptak, uttalte politiet på Twitter.
– Metodisk orkestrert og utført for å få maks uttelling
Men videoen spredte seg lynraskt. Til tross for at Twitter, Facebook og Youtube forsøkte å fjerne innholdet, var brukerne deres raskere. Innholdet var lett å finne gjennom helt vanlige nettsøk i timene etter angrepet. Noen nettbrukere opplevde uforvarende å se massakren de slett ikke ønsket å se i sin feed på Twitter, timer etter at videoen ble forsøkt fjernet.
– Slike videoer er designet for å øke terroreffekten, selvfølgelig, skriver New York Times’ kommentator Charlie Warzel. Han beskriver angrepet som eksempel på en ny type terrorisme som får sin drivkraft fra sosiale medier.
– De er metodisk orkestrert og utført for å få maks uttelling i sosiale medier.
New Zealand har fått sitt 22. juli. Landet kan ha noe å lære av de norske erfaringene | Frank Rossavik
Det er blitt vanlig at voldelig terror går viralt
Dette er ikke første gang massedrap og terrorangrep får viral spredning. I fjor sirkulerte en video av drapene på en norsk og dansk student på fjelltur i Atlasfjellene Marokko. Videoen av terrorhandlingen ble også delt gjentatte ganger i kommentarfeltene på statsminister Erna Solbergs Facebook-side, og sendt til de avdødes pårørende.
For snart fire år siden ble to nyhetsreportere skutt og drept for åpent kamera i Virginia, hvorpå drapsmannens egen video av drapene straks spredte seg på Facebook og Twitter.
En masseskyting i Dallas ble likeledes spredt i raskt tempo.
Eksperter om terroristens manifest: Mange likheter med Behring Breivik
– Nok er nok. Nå må politikerne ta et oppgjør med holdningene fra Anders Behring Breivik
Prøver å stoppe voldsvideoer
Via pressetalsmann Sondre Ronander sender Mia Garlick i Facebook i New Zealand denne uttalelsen til Aftenposten:
– Etter angrepet har team fra Facebook jobbet døgnet rundt for å svare på varsler, blokkere innhold og aktivt identifisere innhold som bryter våre standarder. Vi støtter varslere og bistår politi og myndigheter. Vi legger hver video vi finner til en intern database, noe som gjør at vi automatisk oppdager og kan fjerne kopier når videoer lastes opp på nytt. Vi oppfordrer alle innstendig om å melde fra til oss så vi kan hindre at videoen blir delt igjen.
Både Facebook og Google har i flere år jobbet med å utvikle verktøy som automatisk kan oppdage og fjerne voldelig fotografier, videoer og tekst, skriver magasinet Wired. Facebook bruker for eksempel et verktøy som automatisk skal gjenkjenne overgrep mot barn. Selskapene har også investert i teknologi som skal fange opp ekstremistisk innhold.
Nå samarbeider også Youtube, Facebook, Microsoft og Twitter gjennom gruppen Global Internet Forum to Counter Terrorism (GIFTC). GIFCT beskriver hvordan terrorister typisk vil forsøke å laste opp sitt innhold på mange plattformer samtidig, for å maksimere rekkevidden og sikre at innholdet forblir tilgjengelig ett sted om det fjernes ett annet. Gjennom GIFTC samler techselskapene nå digitale fingeravtrykk fra voldelig og ekstremistisk innhold i en felles database.
Dette skal gjøre det lettere å oppdage og ta ned lignende postinger på tvers av de sosiale mediene og nettstedene.
Trener opp kunstig intelligens
Facebook jobber med å lære kunstig intelligens å gjenkjenne uønsket innhold. Youtube fjerner allerede 73 prosent av uønsket innhold automatisk, uten at menneskelige moderatorer har sett innholdet. Men foreløpig finnes det ikke kunstig intelligens som er effektiv nok til å oppdage dette i livesendinger, og fjerne denne typen terrorsendinger før de rekker å spre seg videre, skriver Wired.
Ifølge Motherboard har Facebook i tillegg tusenvis av personer som fungerer som moderatorer. Motherboard viser til opplæringsmanualer som lister opp bildeinnhold som skal få varsellampene til å gå, slik som bilder eller lyd av skytevåpen og andre våpen som kniver, skrik, rop, hasardiøs kjøring, knyttnever, gråting og bønner om hjelp og nåde.
Ifølge PC Mag er det fortsattopp til disse moderatorene, som har som jobb å observere flaggede, ekstreme og voldelige bilder og videoer, å oppdage at et terrorangrep er under opprulling live på deres kanaler.
Manifestet er spredt
Samtidig som drapsvideoen, og stillbilder fra den, nå er spredt verden rundt, er også manifestet til Brenton Tarrant tilgjengelig gjennom et kjapt internettsøk.
– Techselskapene prioriterer ikke dette. De toer sine hender, sier det er forferdelig. Men det de ikke gjør, er å forhindre at dette skjer igjen og igjen, sier kontraterrorrådgiver Lucinda Creighton til CNN.
